ILLUSTRASJONSFOTO

Nytt liv med ny hjerteklaff

Da Arne (75) plutselig ikke orket å gå på tur som før, gikk han til fastlegen. Det reddet livet hans.
Oppdatert dato: Mandag 16. januar 2017

Hvert år får over 50 000 nordmenn aortastenose. Mange av dem får aldri diagnosen.

Arne var som veldig mange eldre i landet vårt, en aktiv pensjonist. Skiturer og fotturer i skog og mark var en gledelig del av livet hans, frem til formen plutselig ble dårligere.

Han ble fortere sliten. Turene ble kortere og hvilepausene lengre.

- Jeg oppsøkte legen min, og fikk diagnosen aortastenose. En sykdom jeg visste veldig lite om fra før av, forteller Arne.

Det er han ikke alene om.

Aortastenose er den tredje mest vanlige hjerte- og karsykdommen, og den aller mest vanlige hjerteklaffsykdommen. Likevel er den langt mer ukjent enn mange andre sykdommer.

Kan oppstå uten klare symptomer

Aortastenose begrenser hjerteklaffens evne til å åpne og lukke ordentlig. Dermed får hjertet problemer med å pumpe blod ut i kroppen. Dette er veldig belastende for hjertet, og ubehandlet aortastenose kan være alvorlig.

- Vanlige symptomer er brystsmerter, tretthet, kortpustethet, svimmelhet og hurtig utmattelse ved fysisk anstrengelse, men aortastenose kan også være uten symptomer over lang tid, sier overlege Gry Dahle på Thoraxkirurgisk avdeling ved Rikshospitalet i Oslo.

Fordi symptomene ofte kan forveksles med annen hjerte- eller lungesykdom, eller bare som en del av aldringsprosessen, er det mange som ikke sjekker seg. Men å sjekke seg er veldig fort gjort, og burde gjøres ved hvert fastlegebesøk.

Enkel hjertesjekk

Det tar et lite minutt for legen å lytte med stetoskop etter en karakteristisk bilyd som vanligvis er den første indikasjonen på sykdommen.

Aortastenose behandles ved at hjerteklaffen byttes ut. Dette kan gjøres på to måter.

- Hjerteklaffen kan entes byttes ut ved åpen hjertekirurgi, eller ved kateterteknikk (TAVI). Ved TAVI-operasjon føres en ny, frisk hjerteklaff inn i hjertet gjennom et lite snitt i lysken, mellom ribbeina eller på brystet uten å åpne opp brystet på pasienten, sier Dahle.

Ved åpen hjertekirurgi må pasienten ofte hvile i minst tre måneder etter operasjon. TAVI-metoden byr på et raskere inngrep, mindre smerter og ubehag etter operasjonen og et kortere sykehusopphold.

- Fordelen med TAVI er at inngrepet er mindre og hvileperioden etterpå betydelig kortere. De fleste kommer hjem etter tre-fire dager, og det er ikke nødvendig med noe opptrening etter dette, forteller Dahle.

Fikk livet tilbake

Arne ikke i tvil om at han ønsket TAVI-metoden. Kort tid etter inngrepet følte han seg 15 år yngre igjen.

- Jeg ble skrevet ut av sykehuset allerede dagen etter inngrepet, og følte meg raskt veldig mye bedre. Etter et halvt år var jeg i full aktivitet igjen, og i like god form som jeg var i 60-årene. Jeg er glad jeg tok den hjertesjekken, sier Arne.

• Les mer om aortastenose, symptomer og behandling på www.hjerteklaff.no.