NÅR VEIER DU FOR MYE? En BMI (kroppsmasseindeks) på over 30 klassifiseres som fedme, over 25 som overvekt. Men du bør også sjekke midjemålet.
NÅR VEIER DU FOR MYE? En BMI (kroppsmasseindeks) på over 30 klassifiseres som fedme, over 25 som overvekt. Men du bør også sjekke midjemålet. NTB Scanpix

Når bør du gå ned i vekt?

BMI alene er ikke nødvendigvis det beste målet på når du bør gå ned i vekt.
Oppdatert dato: Tirsdag 5. januar 2016

Stadig flere nordmenn - både voksne og barn, blir overvektige, og ekspertene har i flere år ropt varsko. En stor internasjonal undersøkelse fra 2014, utført ved universitetet i Washington, viste at over halvparten av alle nordmenn i dag er overvektige (dvs. med en BMI på mer enn 25). I 1980 var 44 prosent av oss nordmenn overvektige, mens 30 år senere er tallet steget til 53 prosent. Og de fleste land i verden har en tilsvarende økning. Fedme er i ferd med å bli et stort problem. Men er det alltid farlig å veie litt for mye? Og når vet man at helsa har godt av å gå ned noen kilo?

- Du bør ta grep når vekten utgjør en økt risiko for utvikling av livsstilssykdommer og ubehag i hverdagen. Aller helst bør tiltak gjøres før fysisk og psykisk sykdom oppstår. For noen kan det være ved BMI 26, andre ved BMI 30. Ved BMI over 30 bør de fleste gjøre noe med vekten, sier klinisk ernæringsfysiolog Ingrid Oldertrøen Halvorsen, leder ved Aleris Overvektsklinikk. 

Dette er BMI 

BMI (body mass index) - eller kroppsmasseindeks, er et mål på forholdet mellom høyde og vekt, og regnes ut slik: Vekt i kilo delt på høyde (i meter) ganger høyde, for eksempel: 70kg/1,7 m X 1,7 m = 24,22. Dette regnes som en helt normal BMI.

Ifølge WHO regnes en kroppsmasseindeks på over 25 som overvekt, det vil si at når en person på 170 cm. veier 75 kilo kan vedkommende være overvektig. Fedme bruker man først og fremst når BMI overskrider 30, det vil si at samme person veier 87 kilo.

- For folk flest er BMI et godt indirekte mål på mengde fett i kroppen, BMI 20-25 er normalvekt med normal mengde fett, 25-30 er overvekt med litt for mye fett som øker faren litt for helseskade og sykdommer, mens BMI 30 eller mer betyr fedme med klart forhøyet risiko for helseskade. BMI sier imidlertid ikke noe om fordelingen av fett, og derfor kan det være nyttig å måle midjens omkrets (midjemålet), som er et bedre indirekte mål for bukfedme (mengde fett i buken rundt tarmer og indre organer). Bukfettet er mer helseskadelig enn fett på rumpe og lår. Bukfedme er til stede hos kvinner som har et midjemål fra 88 cm og oppover, og hos menn starter bukfedme på 102 cm, sier Jøran Hjelmesæth, leder ved Senter for sykelig overvekt ved sykehuset i Vestfold og professor ved Universitetet i Oslo.

Personer med en kroppsmasseindeks på 30 eller mer har økt risiko for en rekke sykdommer, og har ikke varsellampene ringt før bør dei alle fall ringe nå.

- Dersom du har fedme (BMI fra 30 kg/m2 og oppover) har du økt risiko for sykdommer som type 2 diabetes, nattlig pustestans (søvnapne), høyt blodtrykk og hjerte- karsykdom. Dersom du går ned noen kilo reduseres denne risikoen endel allerede ved 2-5% vektreduksjon, og risikoreduksjonen øker ved økende vekttap. Fettprosent er pedagogisk interessant å følge med på ved vektreduksjon, men det er ikke enkelt å gi en grense for fettprosent for fedme som gir mening for folk flest. Midjemålet kan som sagt også gi signaler om når man bør gå ned i vekt, sier Hjelmesæth.

PROFESSOR: Jøran Hjelmsæth er leder ved senter for sykelig overvekt ved Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold.
PROFESSOR: Jøran Hjelmsæth er leder ved senter for sykelig overvekt ved Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold. VG

Økt risiko for sykdom 

Han peker på at overvekt i tillegg til flere overvektsrelaterte kroniske sykdommer kan gi økt risiko for enkelte kreftsykdommer, samt økt risiko for psykiske plager og sykdommer som angst og depresjon. Overvekt øker også risikoen for infertilitet. 

- Hvis vi kunne fjerne overvekt i samfunnet ville alle nye tilfeller av diabetes type 2 reduseres med mellom 50-80 %. De med sykelig overvekt lever også betydelig kortere enn normalvektige. I tillegg er det en stor psykisk påkjenning å være overvektig. Når vi vet at livsstilssykdommer er det de fleste av oss vil dø av, er det viktig å forebygge overvekt hos normalvektige, og behandle sykelig overvekt når det oppstår, sier Halvorsen.

Dersom man selv kjenner at overvekten er i ferd med å bli et problem, enten det er fysisk eller psykisk, er det kanskje på tide å gjøre en innsats.

- Du bør ta grep når vekten utgjør en økt risiko for utvikling av livsstilssykdommer og ubehag i hverdagen. Aller helst bør tiltak gjøres før fysisk og psykisk sykdom oppstår. For noen kan det være ved BMI 26, andre ved BMI 30. Ved BMI over 30 bør de fleste gjøre noe med vekten, sier Oldertrøen Halvorsen. 

MÅL DEG SELV: En generell regel er at det er gunstig å ha større hofter enn midje.
MÅL DEG SELV: En generell regel er at det er gunstig å ha større hofter enn midje. NTB Scanpix

Midje- og hoftemål

Også hun mener man skal være forsiktig ved å kategorisere alt over BMI på 25 som overvekt. Personer som trener mye og har mye muskler vil for eksempel fort få en BMI på over 25 fordi muskler veier mye - uten at de er overvektige.

- Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler vektreduksjonstiltak dersom BMI er over 25. BMI har svakheter som målesystem ved å ikke ta hensyn til fordeling av fett, andel muskelmasse og etnisitet, men det er likevel et viktig mål for oss helsepersonell som kan justere for disse faktorene. Disse svakhetene gjør størst utslag hos gruppen som regnes som normal- og overvektige (BMI 18,5- 29,9). Med økende BMI er det mindre sjanse for at man havner i feil kategori. BMI skal derfor alltid vurderes sammen med informasjon om personens livsstil, etnisk bakgrunn og liv- og hofteomkrets. En generell regel er at det er gunstig å ha større hofter enn midje, og at de med asiatisk bakgrunn generelt utvikler sykdommer som diabetes type 2 og hjerte- og karsykdom ved en lavere BMI. De tåler med andre ord overvekten dårligere enn andre etniske grupper, sier Halvorsen.

Hva med kroppens egne signaler? Begynner det å bli tungt å gå i trapper? Er du i ferd med å vokse ut av alle klærne dine. Dette kan bety at det er på tide å sjekke vekta. Men en liten vektøkning opplever du lettest på vekta - eller på klærne.

- Kroppen gir dessverre ingen spesifikke signaler på vektøkning, men den gir kraftige signaler som økt appetitt, sult, uro og dermed beskjed om å spise mer dersom man går ned i vekt. Svær overvekt kan naturligvis gi funksjonsnedsettelse i hverdagen, tungpustenhet og svette ved små anstrengelser, samt smerter i ledd og muskulatur ved overbelastning, sier Hjelmesæth.

- Noen få kilo merker de færreste av oss faresignaler på, selv om både blodtrykk og fett i blodet ofte øker. Ved større grad av overvekt vil det mest åpenbare signalet være at det blir tyngre å bevege seg. Vi bør særlig være observant på fett rundt magen og de indre organene. Mange opplever at livskvaliteten reduseres når vekten øker. Faktisk opplyser 97 % av våre pasienter en bedre livskvalitet etter slankeoperasjon, sier Halvorsen.

Stadig flere slankeoperasjoner 

Stadig flere nordmenn gjennomgår slankeoperasjon, man regner med opp mot 3000 personer hvert år - i Norge. I tillegg velger flere å reise til utenlandske privatklinikker, noe norske leger advarer mot. Man regner at så mange som 90.000 nordmenn kvalifiserer til slankeoperasjon, det vil si har en BMI på nærmere 40 eller mer.

Samtidig som nordmenn stadig blir større, ser vi også et stadig større kroppspress i samfunnet. Men må alle være slanke? Hvis man trives med å være litt "rund", og lever sunt og er i god form, bør man likevel gå ned i vekt?

- De som har BMI 25-29,9, og som ellers er friske og sunne uten arvelig disposisjon for fedmerelaterte sykdommer, trenger sannsynligvis ikke gå ned i vekt for å få bedre helse. Disse bør imidlertid gjøre hva de kan for å unngå vektøkning, spise sunt (norske kostråd) og være i regelmessig fysisk aktivitet (eks 30 min rask gange 5-7 dager i uka). De som i tillegg til overvekt (BMI 25-29,9) har diabetes, høyt blodtrykk eller annen fedmerelatert sykdom, vil imidlertid kunne ha helsenytte av en vektreduksjon på for eksempel 2-5%, råder Hjelmesæth.

Fysisk aktivitet er svært viktig for helsa - uansett vekt. Klinisk ernæringsfysiolog Ingrid Oldertrøen Halvorsen mener det i mange tilfeller er sunnere å ha noen kilo for mye og være aktiv enn å være normalvektig og inaktiv.

- Begynner man derimot å få en BMI over 30 bør man sette i gang vektreduksjonstiltak, og da kan slankeoperasjon være aktuelt. Det er viktig å se helheten når man veileder personer med overvekt, og at man ikke gjemmer seg bak svakhetene ved BMI-systemet, sier Halvorsen. 

NÅR VEIER DU FOR MYE: Vekt alene kan ikke svare på om du bør gå ned i vekt av helsemessige årsaker.
Vekt alene kan ikke svare på om du bør gå ned i vekt av helsemessige årsaker. NTB Scanpix

LES OGSÅ: Søker overvektige til forskningsprosjekt

Barn og overvekt

De siste årene har vi også sett en økning i overvektige barn og unge, men tallene ser nå ut til å stagnere. Når det gjelder overvekt hos barn, og særlig barn som fortsatt vokser, er det veldig viktig med god oppfølging.

- Barn bør følges regelmessig med måling av høyde og vekt slik praksis er i Norge i dag, for eksempel gjennom veiing på helsestasjonen. Barnas BMI beregnes på samme måte som man gjør hos voksne. Men for å kunne vurdere om barnet har avvikende vektutvikling må man vurdere barnets BMI i forhold til gjennomsnittlig BMI for gitt alder og kjønn, sier Samira Lekhal, seksjonsoverlege ved seksjon for barn og unge ved Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold.

 Avvikende vekt for barn kategoriseres som overvekt eller mer alvorlig fedme. Lekhal understreker at det er viktig å følge med på barnets vekt slik at ikke noen kilo ekstra utvikler seg.

- Allerede ved utvikling av overvekt bør barnet og familien tilbys veiledning for å kunne endre vaner for kosthold og fysisk aktivitet. Det er veldig viktig å forhindre videre utvikling av overvekt og eventuelt mer alvorlig fedme. Hos barn og ungdom som har utviklet fedme anbefaler vi mer intensiv oppfølging med fokus på å redusere inntak av sukker rik og fet mat, i kombinasjon med å motivere familien for å øke sitt generelle aktivitetsnivå. Generelt gjelder at barn under 12 årsalderen skal stabilisere vekt, mens eldre barn og ungdom kan ha som målsetting å redusere vekten sin 5-10 %. Forskning viser at tidlig intervensjon er av stor betydning for å lykkes med behandling av barn med fedme, det vil si at helsepersonell generelt må allerede fra småbarnsalder ha fokus på sunn vektutvikling, sier Lekhal.

Kilder: Senter for sykelig overvekt Helse Sør-Øst (Sykehuset i Vestfold), Aleris overvektsklinikk, fedmeinfo.no, NRK, helsedirektoratet.no

Har du spørsmål om overvekt eller fedme? Send inn dine spørsmål til Lommelegens allmennlege Brynjulf Barexstein eller en av våre andre eksperter her.