Mye nytt om kolesterol

Det forskes intenst på effekten av kolesterolsenkende medisiner, og resultatene lar ikke vente på seg.
Oppdatert dato: Tirsdag 20. april 2004

Minsket risikoen hos mange
I fjor ble det slått fast at kolesterolsenkende medisin reduserer risikoen for hjerte-kar-sykdom hos dem som har normalt kolesterol, men høyt blodtrykk og andre risikofaktorer for hjerte-kar-sykdom. Les mer om dette her.


Hjerte-kar-sykdom vil si angina pectoris (hjertekrampe), hjerteinfarkt, hjerneslag, drypp (TIA), trange årer i beina eller utposning på hovedpulsåren.


Kanskje er det også slik at kolesterolsenkende medikamenter vil ha en gunstig helsevirkning selv hos helt friske personer, med normalt kolesterol. I USA diskuteres det nå å gi friske mennesker kolesterolsenkende medisin, for å forebygge hjerte-kar-sykdom. I Norge behandles kun de vi vet har forhøyet risiko for hjerte-kar-sykdom. Mer om de norske retningslinjene kan du lese nedenfor.


Nytt funn med intensiv-doser
En studie publisert i det medisinske tidsskriftet the New England Journal of Medicine viser at høye doser av kolesterolsenkende medikamenter hos personer innlagt på sykehus pga hjerteinfarkt eller angina pectoris, virket gunstig i forhold til å forhindre nye anfall. Alle pasientene som deltok i studien hadde normalt kolesterol.


Konklusjonen på denne undersøkelsen var at pasienter som nettopp hadde hatt hjerteinfarkt eller et betydeling angina-anfall ble bedre beskyttet mot ny alvorlig hjerte-kar-sykdom eller død dersom de fikk en høy dose kolesterolsenkende medikament enn de som mottok en standard-dose. Dette tyder på at denne pasientgruppen kan profitere på en rask og vedvarende senking av LDL-kolesterolet til nivåer vesentlig under det som i dag betraktes som normale verdier.


Når bør kolesterol behandles?
Statens legemiddelverk (SLK) endret nylig sine terapianbefalinger pga tilfanget av nye, overbevisende forskningsresultater. Behandling for å senke kolesterolet skal vurderes hos personer som:



  • har en hjerte-kar-sykdom
  • har diabetes
  • ikke har påvist hjerte-kar-sykdom, men som har risiko for å få det

Behandling skal iverksettes etter en totalvurdering av pasientens risiko, der kolesterolverdiene skal vurderes sammen andre risikofaktorer som diabetes, røyking, høyt blodtrykk, overvekt, kronisk nyresykdom, tidlig hjerte-kar-sykdom hos foreldre, søsken eller barn - eller høyt kolesterol hos foreldre eller søsken.


Det gjøres altså individuelle risikovurderinger for hver enkelt pasient. Som et ledd i å vurdere om noen står i fare for å utvikle hjertesykdom, få hjerneslag o.l. måles kolesterolet. Da måles gjerne totalkolesterol, HDL-kolesterol ("det snille kolesterolet"), LDL-kolesterol ("det slemme kolesterolet") og triglyserider. Mer om disse prøvene kan du lese her.


Hvor høyt kolesterol skal behandles?
For den som har en hjerte-kar-sykdom, antyder de norske retningslinjene at alle med et totalkolesterol over 3,5 kan ha nytte av kolesterolsenkende behandling.


For den som har diabetes bestemmes indikasjonen for behandling gjennom en total risikovurdering, der diabetes i seg selv regnes som en høy risikofaktor. I de europeiske retningslinjene (European guidelines on cardiovascular disease prevention in clinical practice) anføres at kolesterolbehandlingen hos diabetikere bør være spesielt ambisiøs, og at type 2-diabetikere bør ha et totalkolesterol under 4,5.


Personer som ikke har hjerte-kar-sykdom, men som har risiko for å få det bør sørge for at de får en totalvurdering av legen sin, der måling av kolesterolverdiene inngår som en del av denne vurderingen. For personer i denne gruppen er livsstilsendringer ekstra viktig.


Livsstilsendringer
Kolesterolbehandling - og forebygging av hjerte-kar-sykdom - handler slett ikke bare om medisiner. Endringer i livsstil er uhyre viktig, og det vitenskapelige grunnlaget for livsstillsendringer er ytterligere styrket gjennom den senere tids forskning. Det viktigste du kan gjøre er å:



  • Slutte å røyke.
  • Spise sunt & godt: Spis mer av grønnsaker, bønner, rotfrukter, frukt, bær, fiberrikt brød, pasta, ris, fisk og magert kjøtt.
  • Mosjonere: 2-3 ganger i uka, men helst daglig, i en halv til en time. Og det er overkommelig!

Er betennelse roten til alt ondt?
Når kolesterolet i blodet senkes, reduseres avleiring av fett i karveggene, dermed blir det mindre aterosklerose (åreforkalkning) og risikoen for hjerte-kar-sykdom reduseres. Slik har man tenkt. Men, kanskje er det ikke bare effekten av at blodet inneholder mindre kolesterol som gjør forskjellen. Muligens inneholder de kolesterolsenkende medisinene som kalles statiner også betennelsesdempende egenskaper, og kanskje skyldes hjerte-kar-sykdommer rett og slett kronisk betennelse som blir gunstig påvirket gjennom andre virkningsmekanismer hos statinene enn det man tidlighere har tenkt.


Dette er blant de "hot"e temaene i indremedisinsk forskning for tiden, og pågående studier ventes på med spenning. Kanskje vil noe av forklaringsgrunnlaget når det gjelder hjerte-kar-sykdommer endres drastisk de nærmeste årene?



Kilder:
-Statens legemiddelverk: Terapianbefaling Behandling med lipidsenkende legemidler for å forebygge hjerte- og karsykdom 2003
-
European Heart Journal (2003) 24, 1601-1610: European guidelines on cardiovascular disease prevention in clinical practice.
-2003 European Society of Hypertension - European Society of Cardiology guidelines for the mangament og arterial hypertension
-The New England Journal of Medicine: Volume 350 p 1495 - 1504 April 8, 2004 Number 15
-
Time Magazine: Inflammation the Secret Killer Febr 23 2004

Vi gjør oppmerksom på at innholdet i denne artikkelen er mer enn to år gammel. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet. Du bør derfor vurdere å skaffe deg et oppdatert svar fra en av våre leger, eller din egen fastlege.