MENISKSKADE OG DIAGNOSE: Legen vil undersøke deg, men røntgen eller MR må benyttes for å utelukke andre knetilstander.
MENISKSKADE OG DIAGNOSE: Legen vil undersøke deg, men røntgen eller MR må benyttes for å utelukke andre knetilstander. NTB Scanpix/Shutterstock

Meniskskader i kneet

Meniskskader er en av de vanligste skadene man oppsøker lege for. Idrettsutøvere, spesielt de som spiller kontaktsport, er i faresonen for meniskrift, men også eldre er utsatt.
Oppdatert dato: Torsdag 11. mai 2017

Meniskskade består som regel av rifter eller brudd i menisken. Denne kneskaden kan ramme akutt eller oppstå på grunn av slitasje og medfører knesmerter.

Hva er menisk?

Tre bein møtes for å danne kneleddet: lårbeinet (femur), skinnleggen (tibia) og kneskålen (patella).

To kileformete biter av brusk fungere som "støtdempere" mellom lårbeinet og leggbenet. Disse kalles menisk (på latin: meniscus). De er tøffe og gummiaktig for å beskytte leddet og holde det stabilt. Den som ligger på utsiden av kneet kalles den laterale menisken, og den på innsiden, mot det andre kneet, kalles den mediale menisken. 

LES OGSÅ: Belastningsskaden jumpers knee

MENISK: Menisk er brusk i kneet, som har som funksjon å beskytte leddet og holde det stabilt.
MENISK: Menisk er brusk i kneet, som har som funksjon å beskytte leddet og holde det stabilt. NTB Scanpix / Science Photo Library

Årsaker til akutt meniskskade

En akutt meniskskade skjer ofte under sport. Spillere kan sitte på huk og vri kneet, og derved få en rift i brusken. En slik meniskrift kalles også meniskruptur. Direkte kontakt, finting og takling er ofte involvert før meniskskader hos idrettsutøvere.

Årsaker til meniskskade hos eldre

Eldre mennesker får vanligvis degenerative meniskrift. Brusk svekkes og blir tynnere over tid. Eldre, slitt vev er mer utsatt for rifter. Bare en enkel vridning når man reiser seg fra en stol, eller reiser seg fort opp fra å sitte på huk, kan være nok til å forårsake en rift hvis menisken er svekket med alderen. 

Menisken kan bli skadet både av artrose eller artritt.

LES OGSÅ: Revmatiske sykdommer som rammer ledd

Symptomer på meniskskade

Du kan føle et "pop" når du river en menisk. De fleste kan fortsatt gå på det utsatte kneet. Mange idrettsutøvere fortsette å spille med en rift. Over to til tre dager, vil kneet etter hvert blitt mere stivt og hovent.

De vanligste symptomene på meniskskade er:

  • Smerte i kneet
  • Stivhet og hevelse
  • Låsing av kneet
  • Følelsen av kneet “gir etter"
  • Man er ikke i stand til å bevege kneet gjennom hele den normale bevegelsen et kne kan følge
  • Uten behandling kan en del av menisken løsne og drive inn i leddet. Dette kan føre til at kneet å sklir, lager en klikkelyd, eller låser seg.

Diagnose

Etter at legen har hørt deg fortelle om symptomer og sykehistorie, vil han/hun undersøke kneet. Legen vil se etter ømhet langs leddet der menisken sitter. Dette signaliserer ofte en rift.

En av de viktigste prøvene for meniskrift er en McMurray test. Legen din vil bøye kneet, deretter rette det ut og rotere det. Dette setter spenning på en revet menisk og denne bevegelsen vil føre til en klikkelyd. Kneet vil klikke hver gang legen din gjør denne bevegelsen.

LES OGSÅ: Bursitt - betennelse i kne

Diffrensialdiagnose ved akutte kneskader

Meniskskader må skilles fra andre kneskader som kan ha lignende symptom.

  • Kapsel- og seneskader. For eksempel korsbåndskader. Hyppigst hos unge mennesker som følge av idrettsskader.
  • Brudd (fraktur) i kneskål eller andre bein nærliggende kneleddet.
  • Skade i kneets strekkeapparat. 

Kilde: Legevakthåndboken

Røntgen og MR

Fordi andre kneproblemer kan forårsake lignende symptomer, kan legen din bestille røntgenbilder for å bekrefte diagnosen.

Et vanlig røntgenbilde viser ikke en meniskrift, men den kan vise andre årsaker til knesmerte som osteoartritt.

MR kan vise et bedre bilder av mykt vev i kneleddet, som en menisk.

LES OGSÅ: Vann i kneet, hva kan årsaken være?

Behandling av meniskskade

Hvordan legen behandler en rift vil avhenge av den type rift man har, dens størrelse og hvor i kneet den er.

Den ytre tredjedelen av menisken har en rik blodtilførsel. En rift i denne "røde" sonen kan helbrede seg selv eller kan ofte repareres med kirurgi. En langsgående rift er et eksempel på denne type skade.

I motsetning til dette, så mangler de indre to tredjedeler av menisken blodtilførsel. Uten næringsstoffer fra blodet, kan rift i denne "hvite" sone ikke leges. Disse komplekse riftene er ofte i tynn, slitt brusk. På grunn av at bitene ikke kan vokse sammen igjen, blir rifter i denne sonen vanligvis kirurgisk behandlet.Behandlingen man får avhenger av type rift, pasientens alder og aktivitesnivå, andre skader og underliggende sykdommer. 

Hvis riften er liten, og på den ytre kanten av menisken, krever den ofte ikke kirurgisk reparasjon. Så lenge symptomene ikke vedvarer og kneet er stabilt, kan enkel behandling være alt man trenger.

Førstehjelp ved akutt meniskskade

RICE-prinsippet er effektiv for de fleste sportsrelaterte skader. RICE står for Rest, Ice, Compression, Elevation.

  • RICE: Hvile. Ta en pause fra den aktiviteten som forårsaket skaden. Legen kan anbefale at du bruker krykker for å unngå å sette vekt på benet.
  • Ice: Is. Bruk kalde omslag i 20 minutter om gangen, flere ganger om dagen. Ikke bruk is direkte på huden.
  • Compression: Komprimering. For å hindre flere hevelser og blodtap, bruk en elastisk kompresjonsbandasje rundt leddet.
  • Elevation: Elevering. For å redusere hevelse, sitt når du hviler, og sett beinet opp høyere enn hjertet.

Ikke-steroide anti-inflammatoriske medisiner, NSAIDs, som aspirin og ibuprofen redusere smerte og hevelse.

Kirurgisk behandling av meniskskade

Noen skader trenger som nevnt kirurgisk behandling. Hvis symptomene vedvarer etter ikke-kirurgisk behandling som beskrevet over, kan legen foreslå artroskopisk kirurgi. Det er det samme som en kikkhullsoperasjon med lokalbedøvelse.

Kne artroskopi er en av de hyppigst utførte kirurgiske operasjonene. Et lite miniatyr kamera settes inn gjennom et lite snitt i huden ved kneet. Dette gir et klart bilde av innsiden av kneet. Den ortopediske kirurgen setter små kirurgiske instrumenter gjennom andre portaler for å trimme eller reparere riften. Man kan enten foreta en delvis meniskektomi hvor deler av menisken blir trimmet bort, eller en menisk reparasjon.

Noen menisk rifter kan repareres ved å sy de revete bitene sammen. Hvorvidt en rift kan bli behandlet med reparasjon avhenger av type av slitasje, så vel som den totale tilstanden til den skadde menisken. Fordi menisken må gro sammen igjen, er restitusjonstid for en reparasjon mye lengre enn fra en meniskektomi.

Rehabilitering etter operasjonen

Etter operasjonen, kan legen sette kneet i gips eller bruke andre typer støttebandasjer eller rammer for å holde kneet stabilt. Hvis du har hatt en menisk reparasjon må du bruke krykker i cirka en måned for ikke bære vekt på kneet.

Når kneet begynner å leges, vil legen forskrive rehabiliteringsøvelser. Regelmessig trening for å gjenopprette bevegelighet i kneet og trene opp styrke er nødvendig. Du vil starte med øvelser for å forbedre omfanget av bevegelsen i leddet. Styrketrening vil gradvis bli lagt til rehabiliteringsplanen.

Vanligvis kan rehabiliteringen utføres hjemme, men det hender at legen anbefaler fysioterapi. Rehabiliteringstid for en menisk reparasjon er cirka 3 måneder. En meniskektomi krever mindre tid for helbredelse - ca 3 til 4 uker.

I de senere årene har man blitt mer oppmerksom på at mange menisker ikke bør opereres. Dette gjelder særlig de som har degenerative skader på menisken.  Et studie fra Finland viste at for denne gruppen var en kneoperasjon ikke bedre enn placebo. 

Kilde: NEJM