Lommelegen tekst
Søk blant 44,555 spørsmål og svar.

Melatonin

Søvn:

Melatonin

Melatonin har fått mye omtale i aviser og blader de siste årene, delvis på grunn av effekten dette preparatet har på søvn og døgnrytme. Det har i tillegg vært fokusert på om melatonin kan ha andre effekter, blant annet om det kan forlenge levealderen. Effekten på levealder er kun spekulasjoner, og jeg vil her kun omtale melatonins effekter på søvn og døgnrytme.

Hormon
Melatonin er et hormon som utskilles fra epifysen (corpus pineale), en liten hjernestruktur dypt inni hjernen. Melatonin er 'mørkets hormon', det vil si at utskillelsen starter når solen går ned og mørket kommer. Melatonin-nivåene når et maksimum midt på natten, i tre-fire-tiden. På dagtid er det så lave nivåer at det er vanskelig med nåværende måleinstrumenter å detektere melatonin. Produksjonen av melatonin er relatert til alder. Jo eldre man er, jo lavere er produksjonen. Produksjonen av melatonin begynner å falle alt i puberteten. Enkelte forskere har hevdet at økningen i søvnproblemer som sees med økende alder kan skyldes tilsvarende reduksjon i melatonin-nivåene. Det er interessant hypotese, men foreløpig tyder ikke forskningsresultatene på en så enkel forklaring. Preparatet har imidlertid klare effekter på søvn, og særlig på døgnrytmen vår.  I USA og enkelte andre land er preparatet i salg i vanlige dagligvarebutikker, som et kosttilskudd. Flere nordmenn har kjøpt med seg melatonin i forbindelse med utlandsopphold. I Norge er imidlertid preparatet reseptbelagt, og må søkes til hver enkelt pasient på et spesielt registreringsfritaksskjema.


Hvordan virker melatonin?
Melatonins effekter er under utforskning, og foreløpig er det usikkert hvilken betydning hormonet har i sykdom og helse. Det vi vet er at melatonin påvirker nucleus suprachiasmaticus, kjernen som styrer døgnrytmen vår. Det betyr at melatonin kan være et effektivt behandlingsalternativ til lysbehandling ved døgnrytmelidelser. Effekten av melatonin på døgnrytmen er 12 timer faseforskjøvet i forhold til lys. Det betyr at når lys anbefales etter oppvåkning (som ved forsinket søvnfasesyndrom), anbefales melatonin om kvelden. Det er omdiskutert om melatonin har like sterk effekt på døgnrytmen som lys. Få undersøkelser har sammenliknet behandling med melatonin og lys direkte. En undersøkelse blant nattarbeidere viste at lysbehandling hadde sterkere og bedre effekt enn melatonin til å justere døgnrytmen. Søvnkvalitet og kognitive funksjoner ble også bedre av lysbehandling enn av melatonin. Det trengs imidlertid langt flere undersøkelser for å avgjøre forholdet mellom lys og melatonin i behandling av døgnrytmelidelser. Enkelte pasienter foretrekker melatonin fordi det er lettere å administrere, mens andre er redde for mulige langtidsbivirkninger av hormonet. De siste årene har det blir vanligere at en kombinasjon av lys og melatonin benyttes i behandlingen av de alvorligste døgnrytmelidelsene.


Som sovemiddel?
Det er mer usikkert om melatonin har en direkte effekt på søvn, uavhengig av døgnrytmen vår. Hormonet har blitt lansert som et mulig sovemiddel, men resultatene av slik behandling er ikke særlig imponerende. Det er vanskelig å skille effektene på døgnrytmen fra mulige direkte effekter på søvn. Det betyr at selv om melatonin gir noe kortere innsovningstid, kan det skyldes effekter på døgnrytmen, og ikke på innsovningsmekanismer. De fleste data i dag tyder på at melatonin neppe vil få en stor betydning i behandlingen av søvnvansker, men pågående forskning vil gi de endelige svarene på dette.


Er melatonin farlig å ta?
Det er få undersøkelser på bivirkninger, sikkerhet og langtidseffekter. Dette gjør at mange leger er restriktive til å forskrive melatonin. Selv om de fleste som tar melatonin ikke får bivirkninger, er det rapportert enkelt-tilfeller av depresjon og mulige effekter på fruktbarhet. Melatonin frarådes ved graviditet og amming. Fordi melatonin regnes som et naturprodukt i blant annet USA, har ikke preparatet vært gjennom den vanlige testingen på dyr og mennesker som andre legemidler. Jeg vil likevel hevde at de fleste som jobber med søvnproblematikk regner preparatet er trygt og effektivt, hvis det benyttes på korrekt måte. 


Ved hvilke lidelser er melatonin anbefalt?
Bruk av melatonin har en god dokumentasjon ved døgnrytmelidelser, som for eksempel jet lag, nattarbeid og forsinket søvnfasesyndrom. Den mest vanlige doseringen er 3 mg. Tidspunktet for inntak av melatonin avhenger av hvilken døgnrytmelidelse som skal behandles. Ofte bør det tas tidlig på kvelden, for eksempel klokken 20. Framtidig forskning vil vise om melatonin også har effekt ved andre søvnlidelser.

Vi gjør oppmerksom på at innholdet i denne artikkelen er mer enn to år gammel. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet. Du bør derfor vurdere å skaffe deg et oppdatert svar fra en av våre leger, eller din egen fastlege.

Spør en av våre erfarne leger og fagfolk

Vi tilbyr informasjon om symptomer, sykdommer, skader, samliv og seksualitet. Dersom du ønsker det, kan du velge 100% anonymitet.