Sykdommer
Medikamentell behandling av AD(H)D
Oppdatert av: Cecilie Arentz-Hansen, allmennlege (06.03.07)
De aktuelle medikamentene er først og fremst:
Metylfenydat (Ritalin av ulike slag og Concerta) og atomoxetin (Strattera). Alle preparatene virker godt på kjernesymptomene uro, konsentrasjonsproblemer og impulsivitet. 70-80 % har nytte av medisiner. Effekten kan være veldig god hos noen og mindre tydelig hos andre.
Fordeler og ulemper med medisiner
- Fordeler: Medikamentell behandling er et godt supplement til miljøtiltakene. En rekke undersøkelser har vist at medikamentell behandling med de medisinene som er i bruk er effektivt, trygt og at denne behandlingen drastisk kan endre livssituasjonen for dem det gjelder til det bedre. 70-80% av alle med ADHD har nytte av medisiner. Dette stemmer med erfaringen fra daglig arbeid i BUP. Som barnepsykiater får jeg stadig tilbakemeldinger fra barn, unge, foreldre og lærere som kan rapportere om drastiske endringer til det bedre. Det er også vist i store undersøkelser at de som får god behandling (blant annet med medisiner), har bedre framtidsutsikter. Risiko for å utvikle rusmisbruk er sannsynligvis betydelig redusert. En blir altså ikke rusmisbruker av denne medisineringen, tvert imot!
- Ulemper:Medikamentell behandling har alltid bivirkninger, så også her. De vanligste bivirkningene er redusert appetitt, magesmerter og kvalme. De kan også ha bivirkninger på søvn/våkenhet. Som regel varer dette et par uker.
Noen blir triste eller humøret svinger, de kan og bli passive slik at de voksne beskriver dem som apatiske. Erfaringer tilsier at en særlig må gå forsiktig fram i forhold til de yngste.
For noen få er bivirkningene varige og så plagsomme at ulempen er større enn fordelen.
For best mulig å unngå problemene begynner vi alltid forsiktig og trapper opp når vi vet at barnet tåler det.
Farlige bivirkninger?
I det siste har undersøkelser tydet på at ungdom kan få flere triste tanker under medisinering. Noen har tenkt på selvmord. Dette kaller til årvåkenhet. De må følges opp og snakkes med underveis! Vi vet jo at dette er en ganske belastet ungdomsgruppe. Det er også stilt spørsmål om hvorvidt et par tilfelle av hjertestans hos unge mennesker som brukte disse medisinene hadde sammenheng med medisineringen. Dette er alvorlige spørsmål. Dessverre mangler vi bevis for at der ikke er noen sammenheng. Der er også sett et par tilfelle av leversykdom som er rapportert fra USA. Dette er ekstremt sjeldne bivirkninger. I følge rapportene gikk leverskaden bort da en sluttet med medisinene.
For eller imot?
ADHD kan være en alvorlig tilstand som kan medføre mye lidelse og stort funksjonstap. Medisinering er effektivt. Medisinene er ikke særlig giftige, men som andre preparater er de ikke helt frie for bivirkninger. Å veie for og imot i forhold til medisiner må bli en totalvurdering: Hvor store er vanskene, hvor nyttige er medisinene og hvilke ulemper medfører de eventuelt?
Før en bestemmer varig medisinering, må medikamentet forsøkes. En må finne ut:
Senere kan medisinene brukes så lenge de trengs og er nyttige. De medikamentene som er nevnt her er de vanligst brukte. Det finnes andre som brukes sjelden eller unntaksvis. Noen må søkes spesielt registrert. Disse er aktuelle hvis en ikke kommer til målet med dem som er nevnt.
De minste barna
Vi mangler systematiske erfaringer når det gjelder barn under 6 år. Unntaksvis forsøker en likevel å medisinere yngre barn. Dette må være en vurdering i samarbeid mellom foreldrene og legen.