Magnetresonanstomografi (MR)

MR-undersøkelse er en relativt ny måte å lage svært gode bilder av organer og deler i kroppen på. Man utnytter at kjernene (protonene) i hydrogenatomene lar seg dreie i forhold til en magnet, og at forskjellige vev i kroppen inneholder ulike mengder hydrogen.

MR er en forkortelse for magnetisk resonans. På engelsk blir undersøkelsen ofte forkortet MRT.

Den kroppsdelen som skal avbildes, blir lagt i et magnetfelt. I magnetfeltet settes det på radiobølger med en spesiell frekvens som får alle hydrogenatomene til å dreie i én retning. Så skrur man radiobølgene av og hydrogenprotonene dreier tilbake dit de var. I det de dreier gir protonene fra seg en svak energi. Denne energien fanges opp av magnettomografen. Energien gjøres om til datasignaler, som blir omformet til bilder i en datamaskin.

Hvis et vev inneholder mye hydrogen, gir protonene fra seg mye energi. Hvis det er lite hydrogen, slik som i beinvev, gir protonene fra seg lite energi. Fordi alle vev og organer i kroppen inneholder forskjellig mengder hydrogen, kan datamaskinen skille vevene fra hverandre og lage nyanserte bilder.

Personer med pacemaker i hjertet kan ikke ta bilde med magnettomografi fordi pacemakeren kan ødelegges av magnetfeltet. Man må heller ikke ha kredittkort eller nøkler i lommene, eller spenner i håret.