Magekatarr er ikke katarr

Katarr betyr rett og slett betennelse, men det vi kjenner som magekatarr, med smerter og ømhet i mageregionen, er slett ingen betennelse. På legespråket bruker man betegnelsen dyspepsi om magekatarr; og ikke alle dyspepsier leder til betennelse i magen.

En katarr er derimot en infeksjon i en av slimhinnene, som kler alle kroppens overflater. Katarren leder til økt slimproduksjon, slik vi kjenner det fra for eksempel øyekatarr.

Tilbakevendende symptomer
Svært mange, om ikke de fleste av oss, opplever symptomer på dyspepsi i løpet av livet. Allikevel går svært få til lege for å få hjelp, for symptomene kommer og går, de er for mange ikke spesielt alvorlige, og det går an å kontrollere dem.

For de som er så plaget at de går til lege, er dessuten den beste hjelpen de kan få ofte å bli beroliget med at det ikke er noe alvorlig galt. De to typene dyspepsier er begge karakterisert av at det ikke finnes noen forklaring på symptomene:

Non-ulcer dyspepsi: Spesialister på mage-/tarmsykdommer kan bruke et gastroskop for å undersøke magen. Ved å føre en slange med et kamera i enden ned i magesekken, kan de undersøke den og se om det er sår (ulcer) eller svulster i slimhinnen. Når ingen av delene er til stede, har man ikke noen god forklaring på hva som forårsaker smertene, og man kaller det rett og slett non-ulcer dyspepsi.

Funksjonell dyspepsi: Dette er nesten det samme som non-ulcer dyspepsi, men det defineres på en annen måte. Det er nemlig funksjonell dyspepsi dersom man plages med symptomer på dyspepsi i minst tre måneder uten at leger kan forklare hva som er galt.

Når det gjelder magekatarr, eller dyspepsi, er det altså viktig å understreke at det er ikke noen feil på organene. Problemene skyldes en ømfintlig mage – og det er ikke farlig.

Symptomer
Alle opplever symptomene på dyspepsi forskjellig. Det skyldes både at det kan være mange ulike forklaringer på hva som spiller inn på ubalansen i magen, og våre svært ulike personligheter.

Dersom smertene ligner på dem vi ser ved magesår, spiller trolig magesyren en rolle, men dersom det er raping og gass som er problemet kan det hende at muskulaturen i magesekken er svekket.

Men slett ikke alle symptomer er like greie å forklare; smerter og generelt ubehag i mageregionen, kvalme, tidlig metthetsfølelse og dårlig matlyst er velkjente symptomer på magekatarr, og som alle kan oppleve en gang i mellom uten at vi vet hvorfor. Viktigere er det å vite at det for mange vil være noe man kan gjøre for å redusere problemene.

Både forbedrende og forverrende faktorer kan påvise hvor plagsom en magekatarr er. Disse faktorene kan det være lurt å holde seg unna, for å se om det hjelper:

Fet mat

Sterkt krydret mat

Stekt mat

Sjokolade

Peppermynte

Juice

Kaffe

Alkohol

Uregelmessige måltider

Stress

Bekymringer

Mistrivsel

Røyking

Legemidler, for eksempel smertestillere med acetylsalicylsyre, astmamedisiner og blodtrykkssenkende medisiner

Mange vil også ha glede av å finne lindrende faktorer, som kan være:

Faktorer som minsker saltsyre i magen

Å spise

Å spise ofte

Regelmessige mål

Flere små mål

Syrenøytraliserende, reseptfritt middel

Behandling
Når mange som er plaget av magekatarr ikke går til lege med det, er det fordi livsstilsråd som disse fungerer. Men dersom plagene er der over tid, skal man likevel gå til lege. Og hvis du har et av disse symptomene skal du straks gå til lege:

Svelgevansker

Vekttap

Blodig oppkast

Blod eller slim i avføringen

Kraftig smerte som man ikke vet hva skyldes

Hos et flertall er et høyt spenningsnivå i mage-/tarmsystemet, kombinert med overfølsomhet fra dette området, årsaken til mange av problemene. Slike spenninger henger ofte sammen med den psykiske tilstanden, slik at noe av det viktigste legen kan bidra med er kunnskap om hva som skjer og at det ikke er noe alvorlig.

Det er dessuten viktig å ta med seg at magekatarr gjerne opptrer i perioder – og da gjerne sammen med andre plager som hodepine, svimmelhet, revmatiske plager, kramper i tarmen og menstruasjonsforstyrrelser. Det er derfor lurt å forsøke å analysere, gjerne sammen med lege, hva som kan tenkes å være utløsende faktorer (stress, bekymringer og lignende) – og hva som kan gjøres for å få kontroll på disse.

Medisiner gagner svært få, men syrenøytraliserende midler kan være en hjelp. Siden psyken også spiller inn kan medisiner mot depresjoner hjelpe for noen, selv om de ikke plages av depresjoner.

Kilder:

www.dyspepsy.com

www.wikipedia.com

www.halsbrann.com/511673/?campaign=google&kw=Magekatarr

Har du et spørsmål til Lommelegen? Klikk her