
Infeksjoner:
Lite kunnskap om HPV
På verdensbasis er livmorhalskreft den nest vanligste kreftformen som fører til død blant kvinner under 45 år. I Norge rammes rundt 300 kvinner hvert år, hvorav omtrent 100 dør. I tillegg diagnostiseres det hvert år rundt 3000 kvinner med alvorlige celleforandringer, som er forstadiet til kreft. De fleste av disse blir behandlet med konisering, hvor en bit av livmorhalsen blir fjernet, mens cirka tre prosent får hele livmoren fjernet.
Livmorhalskreft er forårsaket av et virus som kalles humant papillomavirus (HPV), og som er en fellesbetegnelse for mer enn 100 forskjellige typer virus. Minst tolv av disse kan gi livmorhalskreft, og de to vanligste er HPV 16 og HPV 18, som til sammen forårsaker rundt 70 prosent av alle livmorhalskrefttilfellene i Norge. HPV-vaksinen gir over 90 prosent beskyttelse mot disse to typene.
Lite kunnskap om livmorhalskreft
Synovate har utført en undersøkelse for Sanofi Pasteur MSD blant jenter i alderen 14 til 26 år og blant mødre med jenter i alderen 14 til 16 år. Undersøkelsen viser at det generelt er lav kunnskap om livmorhalskreft i denne gruppen, som er blant de viktigste å informere om sykdommen, og særlig er det lav kjennskap til sammenhengen mellom livmorhalskreft og seksuell aktivitet.
Det viser seg at det informeres lite om livmorhalskreft i både helsesystemet og i skolevesenet, men kjennskapen til sykdommen har en tendens til å øke jo eldre man blir. Deltakelse på screening øker dessuten bevisstheten rundt livmorhalskreft - men ikke nødvendigvis kunnskapen.
Livmorhalskreft er lite omtalt i media, noe mange oppfatter som at kreftformen verken er spesielt vanlig eller særlig dødelig.
Undersøkelsen viser også at den manglende kunnskapen om årsaken til livmorhalskreft gjør at kreftformen ikke oppleves som relevant for unge jenter, og heller knyttes til godt voksne kvinner.
Kjønnsvorter er flaut
Den generelle kunnskapen om kjønnsvorter er også lav. Seksualundervisningen på skolen har i liten grad dette som tema, selv om kjønnsvorter er en av de mest vanlige seksuelt overførbare sykdommene i Norge. Jenter vet for eksempel mye mer om klamydia, og synes at det er flauere å snakke om kjønnsvorter.
Dette er likevel et tema det er lettere å relatere til unge jenter, da de fleste skjønner at det er noe de kan få nå, i motsetning til livmorhalskreft, som mange tror at de bare kan få når de blir eldre.
De aller fleste vet heller ikke at bruk av kondom ikke er noen garanti for at man ikke får kjønnsvorter. Kondomet beskytter nemlig bare mot området det dekker, og man kan derfor bli smittet via utildekkede områder. Dette strider mot generell seksualopplysning, der man blir opplært til at kondom beskytter mot ”alt”.
Sex kan føre til kreft
Mange av deltakerne i undersøkelsen ble overrasket over hvor vanlig og farlig HPV-viruset kan være, og reagerte på at det ikke er informert bedre om det. For mange var det helt nytt at sex kan føre til kreft.
Kunnskapen om at det finnes en HPV-vaksine er også varierende, men de fleste har likevel hørt mer om den – antakelig på grunn av debatten om den i vår – enn om livmorhalskreft og HPV. Synovates undersøkelse viser at kritikken mot HPV-vaksinen har hatt virkning. Mange blir usikre når fagfolk er uenige - selv om det føles trygt at myndighetene anbefaler vaksinen og at den er innlemmet i vaksinasjonsprogrammet.
Mer positive med informasjon
Undersøkelsen viser at man blir mer positiv til vaksinen jo mer informasjon man får om saken, og informasjon om HPV-viruset har stor innvirkning på holdningen man har til HPV-vaksinen. De fleste er nemlig positive til vaksinen når de har fått informasjon om viruset og sykdommene det kan føre til, særlig når de får vite at man ikke er sikker selv om man bruker kondom.
Dermed handler en avvisning av vaksinen ikke om det å ikke ville ta den, men om den er trygg og sikker nok. I tillegg daler interessen for å ta vaksinen naturlig nok med alder og sivilstatus.
Du kan få mer informasjon om både HPV og vaksinen mot viruset på blant annet Folkehelseinstituttets hjemmesider.
To viktige poenger
HPV-vaksinen skal ikke erstatte screening hos gynekolog for å sjekke om man har celleforandringer – men det er også et viktig poeng at screening ikke kan garantere en sykdomsfri tilværelse.
Det er også viktig at informasjon om HPV ikke fører til stigmatisering av kvinner med livmorhalskreft. Siden viruset smitter ved seksuell aktivitet og smitterisikoen øker med antall sexpartnere, kan HPV-smitte lett assosieres med promiskuitet. Det er derfor viktig å understreke at HPV kan ramme alle som er seksuelt aktive.