RISIKOPRODUKT: Oppskåret, kokt eller rått kjøttpålegg er mulige risikoprodukter som kan inneholde Listeria-bakterien. NTB scanpix

Listeria - smitte og symptomer

Listeriabakterien smitter via maten, derfor er god kjøkkenhygiene avgjørende.
Oppdatert dato: Mandag 17. juli 2017

I Norge er det årlig mellom 20 og 50 tilfeller av listeriose, hvor sykdommen vanligvis opptrer som sporadiske tilfeller. Det er kun fire utbrudd som er beskrevet i Norge, ifølge Folkehelseinstituttet.

I 2014 ble det registrert totalt 29 tilfeller av listeriose i Norge, hvor de fleste var over 70 år. Listeria rammer oftest personer over 60 år eller pasienter med svekket immunforsvar. 

LES OGSÅ: Diare hos barn - hva kan årsaken være?

Dette er Listeria

Listeriose er en matbåren sykdom som skyldes bakterien Listeria moncytogenes. 

Det betyr at bakterien smittes gjennom næringsmidler, spesielt kjølelagrede matvarer med lang holdbarhetstid som spises uten videre varmebehandling. Bakterien kan smitte over til annen mat og formere seg i næringsmidler i kjøleskap. 

LISTERIOSE: Slik ser Listeria-bakterien ut Science Photo Library

Mulige risikoprodukter som kan inneholde Listera-bakterien: 

  • Oppskåret, kokt eller rått kjøttpålegg
  • Gravlaks 
  • Røkelaks
  • Rakfisk
  • Mykoster
  • Produkter laget av upasteurisert melk
  • Rått kjøtt (for eksempel: gravet kjøtt, tartar og speket kjøtt som spekepølse, morrpølse)

Det er generelt lite Listeria i norske råvarer, men bearbeidede matvarer med lang holdbarhetstid, som spises uten videre varmebehandling, er mulige risikoprodukter. 

I utlandet har det vært utbrudd vært forårsaket også av andre matvarer, ifølge Fhi.no. Det er også mulig å bli direkte smittet fra infiserte dyr. 

Bakterien har lenge vært en kjent utfordring i matproduksjon. Listeria er ofte relatert til ufullstendige barrierer mellom rent og urent område, uheldige rutiner, og dårlig utført vask og renhold av utstyr og lokaler. 

– Det er ikke mer vanlig å blir smittet av Listeria i utlandet enn i Norge. Kun 15 av 364 tilfeller meldt i perioden 2001 til 2014 oppgir utlandet som smittested, sier Karin Rønning, lege og avdelingsdirektør, avdeling for infeksjonsovervåkning ved Folkehelseinstituttet.

LES MER: Hva er normal avføring?

Disse er spesielt utsatt for Listeria

Listeria kan gi alvorlig sykdom hos spesielt utsatte personer, spesielt hos:

  • Små barn under to år
  • Gravide og deres fostre
  • Eldre
  • Alkohol- og andre rusmisbrukere
  • Personer med nedsatt immunforsvar

​Disse personene tilhører også en risikogruppe for matinfeksjoner generelt, og bør følge myndighetenes forebyggende råd for å unngå smitte. Dødeligheten på Listeria er cirka 25 prosent for personer i risikogruppen, men få prosent hos friske personer, ifølge Fødevarestyrelsen.

– Risikogruppen man er mest redd for når det gjelder Listeria-smitte er dem som er immunsvekket av en eller annen grunn og spesielt gravide, siden det kan føre til fosterdød og abort, sier Rønning. 

Men det er svært sjelden at Folkehelseinstituttet får melding om Listeria hos gravide. 

– Senaborter blir undersøkt. Alderen 20-40 år er den perioden folk får mest barn, men årlig blir det kun registrert 0-4 smittede i den aldersgruppen, opplyser Rønning. 

GRAVIDE I RISIKOGRUPPEN: Listeria-sitte kan føre til fosterdød og abort hos gravide, men det er likevel svært sjeldent at gravide får Listeria. Scanpix

LES OGSÅ: Akutt mage- og tarminfeksjon

Symptomer på Listeria

Inkubasjonstiden er vanligvis fra noen dager til tre uker. I sjeldne tilfeller kan det være opptil tre måneder. Hvis gravide smittes, blir fosteret vanligvis smittet noen dager etter. Gravide kan smitte sitt barn uten selv å bli syk, ifølge Fhi.no. 

Selv om matvarer skulle inneholde Listeria-bakterie, vil normalt ikke friske voksne utvikle listeriose. 

– De fleste er asymptomatiske, mens noen har diffuse influensalignende symptomer og ofte diaré. De er gjerne smådårlig uten at det medfører legebesøk. For friske folk er ikke Listeria farlig, da går det over av seg selv, forklarer Rønning. 

EKSPERT: Karin Rønning er lege og avdelingsdirektør ved avdeling for infeksjonsovervåkning ved Folkehelseinstituttet Folkehelseinstituttet

Sympomer

  • Vanligvis asymptomatisk (ingen symptomer)
  • Influensalignende sykdomsbilde, magesmerter og diaré
  • Meningitt og sepsis
  • Intrauterin infeksjon kan føre til fosterdød
  • Neonatal listeriose kan opptre som prematuritet med nedsatt allmenntilstand og symptomer på multiorgansvikt
  • Hvis smitten er skjedd i fødselskanalen eller ved sykehusinfeksjon, kommer symptomene etter tre eller flere dager i form av meningitt. 

Det har ingen hensikt å ta prøver av gravide som er engstelige for smitte, men som ikke har symptomer på listeriose, fordi noen prosent av befolkningen til enhver tid er asymptomatiske bærere av listeriabakterier i tarmen, ifølge Folkehelseinstituttet.

– Undersøkelse på Listeria skjer ved påvisning av bakterien ved blodprøve, eventuelt prøve av cerebrospinalvæske, fostervæske og lignende. Avøfringsprøver har ingen hensikt, forklarer Rønning.  

Hvis Listeria er blitt påvist, behandles sykdommen med antibiotika.

– Da går Mattilsynet gjennom kjøleskapet til den som er syk, tar tester av ulike typer mat og dyrker det for å se om det vokser Listeria-bakterie. Det finnes 20 forskjellige undertyper av Listeria, forteller Rønning. 

LES OGSÅ: Kjøkkentabbene mange gjør

God hygiene er avgjørende 

Siden Listeria-bakterier er robuste og kan vokse uten tilgang på oksygen, og overleve frysing godt, er god hygiene avgjørende for å unngå bakterien. Det gjelder både i produksjonslokaler og hjemme ved kjøkkenbenken.

Varmebehandling dreper bakterien. 

– Det viktige for forbrukere er at aktuelle matvarer blir oppbevart tilstrekkelig kjølig og ikke lenger enn holdbarhetsdato, har Bjørn Tore Lunestad, seniorforsker ved NIFES (Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning) uttalt.

LES OGSÅ: Hvordan vet du at det er matforgiftning?

Slik kan du unngå å bli syk av Listeria

Det danske mattilsynet, Fødevarestyrelsen, har følgende tips til hvordan å unngå Listeria i maten: 

Lurer du på noe?
Spør en av våre leger.
Allmennlegen
Brynjulf Barexstein

1. Kast mat som har overskredet utløpsdato

Spis maten innen denne datoen. Unntaket er mat som ligger i fryseren, det har lenger holdbarhet. 

2. Kjøleskapstemperatur på maks fem grader

Temperaturen i kjøleskapet bør ikke overskride fem grader. Listeria-bakterien kan vokse ved kjøleskapstemperatur, men vil vokse langsomt når temperaturen er under fem grader. 

3. Når emballasjen er åpnet har maten kortere holdbarhet

Når du først har åpnet en emballasje kan ikke pålegget holde seg like lenge som den i forseglet emballasje. Ofte er varen merket med hvor lenge den kan holde seg etter at emballasjen er brutt. 

4. God kjøkkenhygiene

Varm alltid maten godt, og unngå å spre bakterier fra rå matvarer til mat som er ferdig og klar til å spise.