Leddgikt

Medisinsk betegnelse: reumatoid artritt (RA).

Omtrent 1 % av befolkningen har leddgikt. Sykdommen rammer kvinner omtrent 3 ganger så ofte som menn. Symptomene starter vanligvis mellom 35 og 50 års alder. Som regel utvikler sykdommen seg langsomt, men den kan i enkelte tilfeller starte akutt.

Leddgikt forekommer også hos barn ("barneleddgikt").

Sykdomstegn
Leddene blir vonde og hovne. Leddstivhet om morgenen er også vanlig. Slapphet og kraftløshet forekommer, særlig i sykdommens startfase og i perioder med forverring.

Sykdommen rammer flere ledd samtidig, på begge sider av kroppen. Den begynner gjerne i leddene i fingrene og føttene. I fingrene er det som regel de innerste og midterste leddene som rammes, mens de ytterste leddene som regel ikke blir angrepet. Hos noen blir også albuer, knær, ankler og den øverste delen av nakken rammet.

Sykdommen har gode og dårlige faser, men den varer resten av livet. Noen blir hardt angrepet, andre mildt.

Hos noen kan leddene etter hvert bli deformerte. Særlig tydelig kan deformeringen være i fingrene og i håndleddene.

Noen får (ufarlige) kuler under huden, mellom albuen og håndleddet. Personer med leddgikt får lettere senebetennelse enn andre.

Behandling
Legen kan stille diagnosen ved å undersøke leddene, analysere blodprøver og eventuelt ta røntgenbilder.

Hvis du nettopp har fått oppdaget leddgikt, blir du gjerne henvist til en reumatolog for videre undersøkelse. Behandlingen består av:

• Fysioterapi og øvelser.
  
  
  
• Betennelsesdempende medisiner. Virker smertestillende og reduserer stivhet og hevelse.
  
  
  
• Sykdomsmodifiserende medisiner. Det finnes noen langsomtvirkende medisiner som kan bremse utviklingen av leddgikt. Men det kan av og til ta lang tid før de begynner å virke, og medisinene kan føre til bivirkninger. Derfor må behandlingen med slike medisiner følges opp med regelmessige kontroller hos lege. Medisinene i denne gruppen er gull, penicillinamin, klorokin og sulfasalazin.
  
  
  
• Glukokortikoider. Virker sterkt betennelsesdempende og reduserer smerteplagene, men kan ikke stanse utviklingen av sykdommen. Ved langtidsbruk kan det oppstå uheldige bivirkninger. Glukokortikoider brukes noen ganger til kortvarig behandling.
  
  
  
• Immundempende medisiner. De medisinene som brukes mest, er azatioprin, metotrexat og cyklofosfamid. Dette er cellegifter som også brukes til behandling av kreft, men da vanligvis i høyere doser. De virker kraftig betennelsesdempende, men kan gi bivirkninger ved lang tids bruk.
  
  
  
• Kirurgisk behandling. Hvis ledd blir deformerte eller ødelagte, kan operasjon være aktuelt.
  
  
  
• Hjelpemidler. Ved funksjonshemning på grunn av leddgikt finnes det mange hjelpemidler som kan gjøre det lettere å klare seg i hverdagen.
  

Har du et spørsmål til Lommelegen? Klikk her