Lommelegen tekst
Søk blant over 37.000 spørsmål og svar.

Laserkirurgi

Øye:

Laserkirurgi

Til nå har millioner av mennesker i verden fått utført permanent synskorreksjon med synsopprettende kirurgi. De vanligste metodene i dag benytter seg av laser, slik som LASIK (Laser Assisted in Situ Keratomileusis), PRK (fotorefraktiv keratektomi) og LASEK (Laser Sub-Epithelial Keratomileusis).
Som ved all annen kirurgi er det alltid en viss risiko for komplikasjoner. Derfor er det viktig å spørre seg selv hvorfor man vil gjennomgå en laseroperasjon og hva man forventer av resultater før man undersøker om forventningene kan oppfylles. Optikeren din kan gi deg nyttig informasjon om synet ditt og hva du kan forvente. Oppsøk gjerne også en laserklinikk for en undersøkelse, og diskuter forventingene dine med kirurgen. Deretter anbefales en tenkepause.

Hvem kan opereres?
I dag er teknikkene for permanente synskorreksjoner svært avanserte, og det finnes mange ulike metoder. De aller fleste synsfeil kan korrigeres, men det finnes begrensninger. For eksempel kan ikke skjeling rettes opp med de teknikkene som beskrives her. Det er heller ikke alltid at høye styrker (over -6.00 eller +4.00) kan rettes fullstendig opp. Da finnes det andre metoder som er bedre. Synsfeilen skal dessuten ha vært stabil i noen år, og øyets ytterste del (hornhinnen) må ha en jevn fasong og en minimumstykkelse. Derfor må man oppsøke optiker og/eller en øyelaserklinikk for å få endelig svar på om man egner seg for operasjon. Laserkirurgi kan heller ikke rette opp såkalt presbyopi, som inntreffer hos alle mennesker i 45-årsalderen. Presbyopi medfører at man ikke klarer å fokusere skarpt på nært hold, og dermed må bruke lesebriller/progressive briller. Før man kan opereres må man slutte å bruke kontaktlinser 2-3 uker før operasjonen, avhengig av linsetype.

Hva går laseroperasjoner ut på?
Ved LASIK endres hornhinnens fasong ved at deler av den fjernes med laserlys. Først fjerner man delvis en ytre lapp av hornhinnen med en spesiell automatisert kniv eller med en annen lasertype (IntraLASE). Deretter formes hornhinnen, og lappen legges tilbake. Prosedyren tar noen minutter og er smertefri, fordi man er lokalbedøvet. Noen opplever ubehag ved at øyet holdes åpent med en klemme. Det kan forekomme mild smerte og lysømfintlighet etter operasjonen, men dagen etter er det vanligst å være helt symptomfri. Mange ser godt allerede dagen etter, mens de fleste ser enda bedre etter en uke.

Ved PRK lages ingen lapp, men det ytterste cellelaget på hornhinnen skrapes av med kniv eller laser. Deretter er teknikken som ved LASIK; hornhinnens form endres ved at laserlys fjerner deler av den. Siden det ytterste cellelaget er fjernet, benyttes en kontaktlinse som ”bandasje” de første dagene etter operasjonen. Det første døgnet er det vanlig å ha ganske vondt i øynene, og man må ta smertestillende tabletter og øyedråper. Fordelen med PRK er at man kan operere noe høyere styrker. Dessuten regner noen kirurger det for å være en fordel at man ikke har kuttet dypt i hornhinnen, men kun behandlet overflaten.

LASEK kan sies å være en mellomting av PRK og LASIK. Det ytterste cellelaget fuktes med alkohol, slik at det kan løftes forsiktig av. Etter laserinngrepet legges dette cellelaget tilbake. Det har vist seg at det er færre komplikasjoner ved LASEK enn ved PRK. Resultatene for de tre teknikkene er noenlunde de samme. Hvilken teknikk man velger avhenger av hornhinnens fasong og tykkelse, hvor stor styrken er og ikke minst kirurgens preferanser.

Etterkontroller
Etter laserkirurgi skal man følges nøye opp, og det er vanlig med kontroller etter én dag, én uke, én måned, tre, seks og tolv måneder. Noen ganger er det optikeren som utfører disse kontrollene. Selv om synet blir godt etter operasjonen, er selve øyet fremdeles ”nærsynt” eller ”langsynt”, og risikoen for enkelte øyesykdommer er fremdeles den samme. Styrken vil også endre seg. Det er derfor viktig å få utført jevnlige synsundersøkelser hos optikeren/øyelegen resten av livet, selv om man klarer seg uten synshjelpemidler i det daglige.

”Brillestyrke”
Målet med laserkirurgi er oftest å oppnå brillestyrken ”null”. Hvis ikke ønsket brillestyrke oppnås med det samme, er det vanlig å tilby en ny operasjon i løpet av det første året, men det er ikke mulig for alle. Resultatene for lavere brillestyrker (opp til -6.00 eller opp til +4.00) er bedre enn for høyere styrker. Ny forskning har vist at for nærsynthet opp til -10.00 fikk 75 prosent av personene brillestyrker innenfor ±1.00 ti år etter LASIK, og 50 prosent var innenfor ±0.50. Det vil si at resultatene er ganske stabile, men at minst 25 prosent mest sannsynlig har behov for briller eller kontaktlinser noen år etter operasjonen på grunn av at brillestyrken er mer enn ±1.00.

Sikkerhet: Synsskarphet med beste korreksjon (briller)
Legevitenskapens regel nummer én er ”Primum non nocere”: Gjør først og fremst ingen skade. Laserkirurgi regnes som sikkert dersom optimal synsskarphet ikke reduseres. Det vil si at man skal kunne se like mange linjer på en bokstavtavle med briller (eller uten, hvis oppnådd brillestyrke ble null) etter operasjonen som med briller før operasjonen.

Alvorlige komplikasjoner som medfører betydelige synstap etter laserkirurgi er sjeldne. Nesten 90 prosent av de opererte vil få like godt eller bedre syn enn de hadde med briller/kontaktlinser. Det er likevel en viss risiko for små synstap. 10 prosent vil få et litt dårligere syn enn de hadde før operasjonen og miste en til to linjer på en bokstavtavle, mens 1-2 prosent vil miste mer enn to linjer. Hvis mer enn 5 prosent mister mer enn to linjer regnes ikke prosedyren lenger som sikker.

Hva betyr dette?

Dette er noe du må tenke nøye gjennom før operasjonen; du må bestemme deg for hva som veier tyngst for deg. Kan du leve med at du kanskje får et litt dårligere syn, selv om du slipper brillene/kontaktlinsene? Eller er det viktigst for deg å være sikker på at du har et perfekt syn – med eller uten synskorrigerende hjelpemidler?

Synskvalitet
Forskningen viser at LASIK gir redusert kontrastsyn selv med de aller nyeste teknikkene som nylig har vært omtalt i media (intraLASIK). Det betyr at LASIK-opererte oftere ser ringer og spredt lys omkring lyskilder enn ikke-opererte. Det er imidlertid ikke alle som merker dette, men omkring 5 prosent rapporterer at de har redusert nattesyn eller problemer med blending.

Øyetørrhet
Halvparten av de som gjennomgår LASIK opplever øyetørrhet i den første tiden etter operasjonen. Dette går oftest over i løpet av 1-3 måneder, men kan vedvare opp til ett år hos noen få.

Fornøydhet
Over 90 prosent av dem som får utført LASIK er veldig fornøyde med sitt nye syn og rapporterer om økt livskvalitet. Resultatene må veies opp mot hvordan synssituasjonen var før operasjonen. Forskning viser at de som fikk mest informasjon om hva de kunne forvente av resultater ble mest fornøyd.

Kontaktlinser eller LASIK?
De aller fleste øyne med synsfeil kan korrigeres med kontaktlinser i dag, og kontaktlinser kan tilpasses alle aldersgrupper. Det er nesten ingen begrensninger når det gjelder styrke, og om styrken endrer seg er det enkelt å korrigere. Etter LASIK kan man ofte operere en gang til dersom resultatet ikke var tilfredsstillende. Antall ganger man kan operere om igjen er imidlertid begrenset, og ikke alle kan opereres om igjen. LASIK koster fra ca. 30 000,- for begge øyne, mens kontaktlinser koster fra ca. 2 000,- i året. Risikoen for alvorlige komplikasjoner er liten ved kontaktlinsebruk. Forekomsten av betennelser i hornhinnen ligger mellom 0,04 prosent og 0,2 prosent i året hos kontaktlinsebrukere, og det er i stor grad brukeren selv som bestemmer risikonivået. Bruker man linsene slik man har fått beskjed om, er forekomsten enda lavere. Risikoen for betennelser i hornhinnen rett etter LASIK er høyere; fra 0,1 prosent til 4 prosent er rapportert. Betennelser i hornhinnen medfører risiko for varig synsreduksjon.

Noen råd
Let opp informasjon før du får utført LASIK. Det finnes mange seriøse artikler på Internett. Velg en erfaren kirurg som kan dokumentere resultater. Spør deg selv hvorfor du vil gjennomgå en operasjon og hva du forventer, og undersøk nøye om dine forventninger kan oppfylles. Oppsøk en klinikk og få utført en forundersøkelse. Da får du også mye nyttig informasjon. Deretter bør du ta en tenkepause.

Kilder:
  • NHS (National institute for health and clinical excellence): Photorefractive (laser) surgery for the correction of refractive errors, March 2006: http://www.nice.org.uk/nicemedia/pdf/ip/IPG164publicinfo.pdf

  • Alio JL, Muftuoglu O, Ortiz D, et al. Ten-year follow-up of laser in situ keratomileusis for myopia of up to -10 diopters. Am J Ophthalmol 2008; 145:46-54
  • Har du et spørsmål til Lommelegen? Klikk her

    Siste fra forumet

    For fem dager siden klemte jeg fingeren...
    05/04/2012 - 17:07
    <font color=blue></font id=...
    29/03/2012 - 07:06
    Hei, Jeg er ei jente på snart 21 år og...
    01/04/2012 - 23:01
    ADHD / politiet jeg bare lurer på...
    01/05/2012 - 22:36
    :cry: Hei fikk diagnosen ADHD for ca 8...
    01/05/2012 - 23:48