Lommelegen tekst
Søk blant 45,047 spørsmål og svar.

Kviser: behandling

Hud:

Kviser: behandling

Det finnes heldigvis hjelp å få for de aller fleste som er mye plaget med kviser.
Hvordan behandles kviser?
Valg av behandling avhenger av alder, alvorlighetsgrad, andre sykdommer og om man har tendens til arrdannelse. Hvis man først har fått arr etter kviser er disse vanskelig å gjøre noe med dem.

De fleste med kviser kommer i mål med lokalbehandling med diverse kvisekremer. De med mer uttalt akne behandles i tillegg med tabletter. Det tar flere uker før man ser effekt uansett behandlingsmetode, og det er ikke uvanlig å måtte fortsette med behandling i flere år inntil man ”vokser av seg” kviseplagene.

Det er vanlig å kombinere flere behandlingsformer som angriper ulike årsaker til at man får kviser: økt talgproduksjonen, dannelse av hudormer, betennelse i huden og bakterien P.acnes.

Generelle råd
  • Unngå at håret henger ned i ansiktet.
  • Ikke klem på kvisene - dette kan gi arr og mer betennelse.
  • Unngå fete kremer og kosmetikk som tetter igjen porene.
  • Bruk foreskrevne produkter regelmessig - det tar flere uker før de har full effekt, og hvis du bruker dem regelmessig vil det også forebygge nye utbrudd.
  • De aller fleste er plaget med kviser fra tid til annen, og det er nok du selv som ser det best. Ikke la en kvise ødelegge dagen din.



  • Lokalbehandling
    Det finnes flere kremer og oppløsninger som brukes til lokalbehandling av kviser (akne vulgaris). De fleste av disse er reseptbelagt, og behandlingen foreskrives av lege. Under er en oversikt over ulike behandlingsformer som brukes i dag. Et viktig prinsipp i behandling av kviser er såkalt kombinasjonsbehandling. Det vil si at man ofte kombinerer flere ulike kremer, og i noen tilfeller kremer og tabletter, for å få best mulig effekt.

    1. Retinoider (kremer med A-vitamin)
    Topikale retinoider har vært brukt i behandling av akne siden 1962, og anses i dag som førstelinjebehandling for akne. Dette gjelder både kviser med hovedvekt av hudormer, og betente kviser.

    Retinoider motvirker dannelse av mikokomedonene som er utgangspunktet for akne, og kan kombineres med annen behandling. De motvirker dannelse av komedoner (hudormer), åpner utførselsgangene til talgkjertlene og er betennelsesdempende. Flere kremer med A-vitamin finnes i dag på markedet.

    Mest brukt er Differin, Aberela og Epiduo. Aberela inneholder tretinoin og har vært i bruk i flere år. Aberela kan gi hudirritasjon i starten. Mindre irriterende kremer er Differin, som inneholder adapalene. Epiduo er en ny kombinasjonskrem som inneholder adapalene og benzoylperoxid, og ble nylig lansert i Norge.

    2. Benzoylperoxid
    Benzoylperoxid er et reseptfritt alternativ til behandling av kviser. Virkestoffet motvirker bakterier i huden, demper betennelse og har også en viss effekt på hudormer (komedoner). En fordel med benzoylperoxid er at det ikke er påvist resistens mot behandlingen.

    Benzoylperoxid finnes i kremer som Basiron, Brevoxyl og Panoxyl. For de med lette til moderate akneplager kan slik behandling alene være tilstrekkelig. Leger kombinerer ofte benzoylperoxid med antibiotikatabletter eller kremer med et lokalt antibiotikum. Slik kombinasjon kan være gunstig, da benzoylperoxid forhindrer resistens mot antibiotika.

    Kremer med benzoyperoxid kan gi en viss hudirritasjon den første tiden man bruker dem, samt misfarge klær og sengetøy.

    3. Lokal antibiotika
    Antibiotikum i linimentform eller som oppløsning dreper hudbakterier som medvirker til at man får kviser. Mest brukt i Norge er Clindamycin. Clindamycin finnes i form av Dalacin linimentoppløsning eller emulsjon, og må forskrives av lege. Dalacin kombineres ofte med benzoylperoxid for å unngå at hudbakteriene blir resistente.

    4. Azealinsyre
    Azealinsyre finnes i kremer som Finacea og Skinoren. Preparatet inneholder azelainsyre, som hindrer vekst av bakteriene som er aktive ved forekomst av akne og dannelsen av aknefremmende fettsyrer. Dessuten normaliserer virkestoffet dannelsen av det øverste hudlaget, slik at hudormer ikke utvikles.

    Disse kremene har altså en effekt mot bakterier, hemmer dannelse av fettsyrer og har en gunstig effekt hos personer med hudormer. Ved behandlingsstart kan man oppleve lokal hudirritasjon i form av rød, lett flassende hud og følelse av svie eller en brennende fornemmelse når gelen smøres på. Disse bivirkningene er vanligvis milde og forbigående.


    Tablettbehandling
    Personer med uttalte akneplager behandles med tabletter. Antibiotika i tablettform anses i dag som standardbehandling for personer med moderat til mer alvorlig akne. Tablettbehandling bør i de aller fleste tilfeller kombineres med lokalbehandling.

    1. Antibiotika
    Antibiotikatabletter brukes i behandling av moderat til alvorlig akne. De fungerer ved å hemme veksten av bakterien Propionibacterium acnes, men de har også en betennelsesdempende effekt. Antibiotikatabletter kan også ha en viss effekt mot hudormer (komedoner) ved å dempe betennelse rundt utførselsgangen til hårene.

    Den mest brukte gruppen av antibiotika brukt i behandling av kviser er såkalte tetracycliner. Disse medisinene motvirker bakterien P.acnes, som er medvirkende til kvisedannelse og reduserer betennelse i huden. De fleste har få bivirkninger, men mulige bivirkninger er kvalme og løs mage, soppinfeksjoner (oftest i underliv) og solømfintlighet.

    Varighet av behandlingen varierer fra tre til seks måneder. Tetracycliner skal ikke tas av gravide kvinner eller barn under tolv år. Tablettbehandling bør så å si alltid kombineres med kremer for å unngå resistente bakterier. For de som ikke tåler tetracycliner kan man vurdere andre antibiotika, som for eksempel erythromycin.

    2. Hormonell behandling
    Den vanligste hormonelle behandlingen for kviser er p-piller. Man har tidligere i utstrakt grad brukt p-piller som har en direkte motvirkende effekt på testosteron, men i økende grad gått over til bruk av vanlige p-piller. En mindre brukt hormonell behandling er spironolaktone, som også motvirker mannlige kjønnshormoner.

    3. Isotretinoin
    Isotretinoin brukes på personer med de alvorligste formene for akne, der annen behandling er uhensiktsmessig eller man ikke har kommet i mål med den. For utskrivning av isotretinoin vil man som regel måtte henvises til en hudlege for vurdering. Det aktive virkestoffet hemmer produksjonen av talg, og reduserer betennelse i huden.

    Som ett av få medikamenter vil en stor andel av dem som gjennomgår behandling med isotretinoin være kvitt kviseplagene sine. En vanlig behandlingsrunde varer i omtrent seks måneders tid. Vanlige bivirkninger under behandlingen er tørr hud, sprukne lepper og tørrhetsfølelse i øyne. Dette motvirkes hos de fleste greit med fuktighetskrem, leppepomade og kunstig tårevæske.

    Da isotretinoin er fosterskadelig har man et veldig strengt regelverk rundt forskrivning av disse medikamentene. Det er et absolutt krav at man ikke blir gravid under og en periode etter behandlingen, da det er ekstremt høy risiko for at barnet vil bli født med misdannelser.

    Kvinner må følges med graviditetstest under behandlingen og stå på sikker prevensjon før oppstart, og de kan kun få utskrevet resept for én måned av gangen. Isotretinoin forskrives i hovedsak av hudleger, og man vil da få grundig informasjon om behandlingen før oppstart.


    Finnes det noen behandling for aknearr?
    Arr er den mest fryktede komplikasjonen av akne. Det er umulig å forutsi hvem som vil utvikle arr, og arrdannelse sammenfaller ikke alltid med alvorlighetsgraden av kviser. Man antar at elleve prosent av menn og 14 prosent av kvinner med akne vil utvikle arr. Enkelte studier har vist en enda høyere forekomst.

    Arr etter kviser kan ha mange ulike former, og det er av betydning for eventuell behandling. Behandling av arr er generelt vanskelig, og man må ha realistiske forventninger.

    Kvisearr kan være opphøyde fra hudoverflaten (hypertrofiske/keloide) eller ses som søkk i huden (atrofiske). Opphøyde arr kan hos enkelte gjøres bedre ved å injisere kortison. Små søkk i huden (”ice-pick scars”) kan fjernes kirurgisk. Lettgradig arrdannelse kan også forbedres med bruk av kjemisk peeling.

    For personer som har mer uttalte arrforandringer vil dette ikke være tilstrekkelig. Laserbehandling er et alternativ som kan være til nytte hvis man har realistiske forventninger. Fargelaser (Vbeam, pulsed dye laser) kan brukes for å avbleke røde arr. Fraksjonerte lasere (Erbium:YAG og CO2) er nyere behandlingsformer som også har vist gode resultater i kliniske studier. Slik behandling er ofte kostbar.

    Å forhindre arr med optimal og tidlig behandling er det primære målet.

    Kilder:
  • 1. Strauss JS, Krowchuk DP, Leyden JJ et al. Guidelines of care for acne vulgaris management. J Am Acad Dermatol. 2007;56:651-63.
  • 2. Thiboutot D, Gollnick H, Bettoli V et al. New insights into the management of acne: an update from the Global Alliance to Improve Outcomes in Acne group. J Am Acad Dermatol. 2009 May;60(5 Suppl):S1-50.
  • 3. Zaenglein AL, Thiboutot DM. Expert Committee Recommendations for Acne Management. Pediatrics 2006;118;1188-1199.
  • 4. Spencer EH, Ferdowsian HR, Barnard ND. Diet and acne: a review of the evidence. Int J Dermatol. 2009, 48;339-347.
  • Vi gjør oppmerksom på at innholdet i denne artikkelen er mer enn to år gammel. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet. Du bør derfor vurdere å skaffe deg et oppdatert svar fra en av våre leger, eller din egen fastlege.

    Spør en av våre erfarne leger og fagfolk

    Vi tilbyr informasjon om symptomer, sykdommer, skader, samliv og seksualitet. Dersom du ønsker det, kan du velge 100% anonymitet.