Sykdommer
Psykiske sykdommer:
Kriser
En livskrise er en kriseopplevelse som er utløst av hendelser som hører til det normale livet. Det kan dreie seg om å flytte hjemmefra, begynne i ny jobb, gifte seg, få barn, oppleve at barn flytter hjemmefra eller å gå av med pensjon. Det kan også dreie seg om tap og sorg, for eksempel sykdom eller død hos en person som står deg nær, egen sykdom, brudd i kjærlighetsforhold, økonomiske tap, tap av arbeid eller tap av anseelse.
En traumatisk krise er en kriseopplevelse utløst av en plutselig, helt uventet og som regel farlig hendelse. Det kan dreie seg om en nestenulykke eller ulykke, om mobbing, vold, overgrep, selvmordsforsøk eller krig.
Sykdomstegn
Lett krisereaksjon. Til å begynne med blir du urolig og engstelig. Det er vanlig å få søvnproblemer, vonde drømmer og plager som tretthet, hodepine, svimmelhet, løs mage og smerter rundt omkring i kroppen. Etter hvert blir sinnsstemningen mer preget av tristhet eller sorg. Det betyr at du begynner å ta inn over deg det som har skjedd. Arbeidet med å tilpasse seg den nye situasjonen har begynt.
Sterk krisereaksjon. Det er som regel fire typiske faser i en sterk krisereaksjon. Jo større påkjenningen har vært, desto mer typisk blir reaksjonsmønsteret.
Sjokkfasen kommer først og kan vare fra sekunder til dager. Man opplever indre kaos og nummenhet, og det som har skjedd, føles uvirkelig. Den ytre atferden kan variere. Noen oppfører seg som de pleier, andre blir apatiske og atter andre sinte eller paniske. Opplevelsen av tid er ofte annerledes enn den pleier å være.
Reaksjonsfasen kommer etter sjokkfasen. Den er preget av smerte, gråt, fortvilelse, angst, søvnforstyrrelser og mareritt. Man forsøker å se en mening med det som har skjedd, men forsvarsmekanismene er samtidig i høy beredskap. En vanlig forsvarsreaksjon er å benekte det som har skjedd. En annen er å forsøke å finne syndebukker. Noen trekker seg mer inn i seg selv og isolerer seg fra omgivelsene.
Reparasjons- og bearbeidingsfasen kan vare fra noen uker opptil flere måneder. Man begynner å avfinne seg med det som har hendt, og bruker mindre tid til grubling. Forsvarsreaksjonene blir gradvis mindre framtredende.
Nyorienteringsfasen karakteriseres ved begynnende overskudd til å engasjere seg i gamle interesser og nye utfordringer; "livet går videre".
Behandling
Hvis det er du som er kommet i psykisk ubalanse på grunn av en hendelse eller opplevelse, anbefaler vi at du tar kontakt med noen du kjenner. Fortell hva som har hendt og hvordan du har det. Krisereaksjon betyr at du ikke er deg selv, og du trenger den støtten du kan få fra andre mennesker.
Hvis det er en du kjenner som er kommet opp i en krisereaksjon, kan du være til stor hjelp ved å gi omsorg, trøst og nærhet. Her er noen gode råd:
Vær medmenneske. Prøv å "se" hele personen. Vis omsorg. Sørg for beskyttelse, beroligelse, hvile, mat og drikke.
Gi kroppskontakt. Du kan legge armen din rundt skulderen til den som har det vondt, ta ham i hånden, stryke ham over håret eller klappe ham på kinnet.
Snakk. Spør hva som har skjedd. Hva var omstendighetene rundt hendelsen? Hva tenkte, følte og gjorde den som har det vondt? Ofte er det nødvendig å snakke om de samme tingene igjen og igjen. Aksepter følelser. Både gråt, sorg, fortvilelse, angst, hjelpeløshet, sinne og uvirkelighetsfølelse er vanlig. Ikke forsøk å legge lokk på slike følelser - det er nyttig å sette ord på dem. Forsøk å sette deg inn i situasjonen og gi uttrykk for forståelse.
Kontakt lege ved sterke krisereaksjoner og dersom plagene varer lenge.
Oppdatert 29.01.10 av: Cecilie Arentz-Hansen, lege