Sykdommer
Mage og tarm:
Kreft i tykktarm og endetarm
Det er også snodig at vi ut fra dagens statistiske økning forventes å få en økning på over 30 prosent fram til 2020, når vi ser at forekomsten av denne kreftformen er fallende i andre industrialiserte land vi finner det naturlig å sammenligne oss med, som for eksempel USA og Storbritannia.
Årsaken til dette er ukjent, men man tror at livsstil, spesielt knyttet til kosthold, er avgjørende. Spiser nordmenn for mye rødt kjøtt? Drikker vi for mye alkohol? Hva med stress? Vi vet med sikkerhet at røyking er en risikofaktor for utvikling av denne kreftformen.
Vanlig kreftform
Sjansen for at man i løpet av levetiden skal få kreft i endetarmen eller tykktarmen er så høy som seks prosent.
Hvis du er over 60 år og får vedvarende endringer i avføringsvanene dine bør du oppsøke lege. Sjansen er stor for at det vil bli påvist en polypp, noe som ofte er et forstadium til kreft.
Er du over 60 år og symptomfri vil en koloskopi likevel ofte kunne avsløre polypper. Å fjerne slike polypper er nok klokt, selv om de færreste vil utvikle kreft i løpet av levetiden. Det er imidlertid ingen enighet om å screene friske personer i Norge, med mindre det er en opphopning av sykdommen i familien.
Få en ordentlig undersøkelse
Dersom din fastlege sier du skal drikke Biola eller surmelk, spise loppefrø og mer fiber og håpe på det beste, må du imidlertid snarest skifte til en lege som undersøker deg ordentlig. Sjansen for at det er begynnende kreft i tykktarm eller endetarm er nemlig ganske stor, spesielt dersom du er mann og bor i Norge.
85 prosent av de nye tilfellene som oppdages finner vi hos personer over 60 år. Men denne kreftformen også tar en del unge liv, altså personer under 60 år.
Økende forekomst i Norge
Kolorektal kreft er den tredje hyppigste kreftformen og den fjerde hyppigste årsaken til kreftdød i den utviklede verden.
I Norge oppdages årlig rundt 3000 nye tilfeller av kolorektal kreft. I 2007 fant man 2264 nye tilfeller av kreft i tykktarmen (koloncancer), og 1175 nye tilfeller av endetarmskreft (rektumcancer). Hvis vi justerer for at det i denne aldersgruppen er flere kvinner enn menn, får vi en insidens (nye krefttilfeller) på 25,3 per 100.000 for menn og 23,2 per 100.000 for kvinner.
Her til lands er også forekomsten økende, mens den i enkelte andre land vi kan sammenligne oss med ser ut til å være fallende.
Høy dødelighet
Om lag 50 prosent av dem som rammes dør i løpet av fem år, så sykdommen har med andre ord en relativt høy dødelighet. Økende alder er risikofaktor nummer én, siden de aller fleste tilfellene oppstår etter fylte 60 år. Menn har også høyere risiko for å få sykdommen enn kvinner.
Som ved en del andre kreftformer oppstår symptomene relativt sent. Man har derfor reist det betimelige spørsmålet om man bør innføre screening av friske personer, slik at man kan få ned dødeligheten av sykdommen. Dette spørsmålet har vært grundig utredet, og man har kommet fram til at man foreløpig ikke vil gjøre dette, da det ikke gir like stor samfunnsøkonomisk gevinst som for eksempel mammografiscreening.
En forklaring på at sykdommen oppdages sent kan være at pasienten tilskriver alle endringene i avføringsvaner til alder. Dessverre finnes det en del leger som også tror dette, og derfor venter for lenge med å sende pasientene sine til de nødvendige undersøkelser.
Adenomer i tykktarmen
Hovedtyngden av krefttilfellene utvikles fra adenomer i tykktarmen. En adenom er en godartet kjertelsvulst i tarmen, lungene eller leveren. Vi finner også slike i andre indresekretoriske organer, og kan for eksempel dreie seg om en polypp i endetarmen eller tykktarmen.
Det er en generell sammenheng mellom størrelsen på adenomene og risikoen for utvikling av kreft. Det å fjerne adenomene ved hjelp av koloskopi vil kunne redusere antall tilfeller av kreft. Det er imidlertid slik at minst 95 prosent av adenomene ikke utvikler seg til kreft.
Viktig at sykdommen oppdages tidlig
Som ved alle andre kreftformer er det viktig at kreft i tykktarm og endetarm oppdages tidlig. Det er derfor viktig å lytte til kroppens signaler, og ta det opp med sin fastlege dersom man er usikker.
Når det gjelder screening for ulike kreftformer vises det til artiklene om FAP og arvelig kolorektal kreft. Her er screening viktig. Disse risikogruppene følges da også opp med regelmessige koloskopier.
Det finnes god hjelp å få. Oppdages kreften tidlig nok kan en operasjon gjøre pasienten helt frisk. Dersom sykdommen har fått utvikle seg lenger, med spredning til indre organer, kan cellegiftbehandling og stråleterapi faktisk føre til at hele 20 prosent av pasientene blir kvitt metastasene (kreftsvulstene som har oppstått etter spredning).
Når man har fått kreft er den psykiske helsen svært viktig. Noen velger å skaffe seg en psykoterapeut i tillegg til en kreftlege, mens andre velger andre metoder for å pleie sin psyke. Når man har kreft er det mer enn noen gang viktig å ha en sunn sjel for å opprettholde en sunn fysisk helse.