Kreft i skjoldbruskkjertelen

Skjoldbruskkjertelen (glandula thyroidea) ligger like under adamseplet, på begge sider av luftrøret. Denne kjertelen kontrollerer både kroppens temperatur og hjertets rytme, produksjonen av proteiner og forbruket av fett og karbohydrater. Den har celler som skiller seg fra alle andre celler i kroppen, og det gjør den spesiell også når kreftsykdommen rammer.

Follikelceller og C-celler
Størstedelen av kjertelen består av follikelceller. De lager hormonene thyroksin og trijodotyronin, som flyter ut i blodet og kontrollerer stoffskiftet derfra. I tillegg lager de mindre og mange færre C-cellene calcitonin, som bidrar til å regulere mengden kalsium vi til enhver tid har i blodet. Avhengig av hvilke celler som er utgangspunktet for en kreftsykdom skiller vi mellom fire ulike typer:

Papillær og follikulær kreft starter i follikelcellene. Disse to typene utgjør til sammen 90 prosent av tilfellene; papillær alene nesten åtti prosent. De aller fleste av dem kan fjernes kirurgisk med svært god prognose. Mens den papillære typen vokser sakte og ofte sprer seg til lymfeknuter i halsen, ser vi at follikulær kreft i skjoldbruskkjertelen oftest sprer seg til blodårene i kjertelen og gjennom blodet til andre vev, som lunger og skjelett.

Medullær type er mer aggressiv og rammer C-cellene. Om lag fem prosent av krefttilfellene er av denne typen, og de blir gjerne oppdaget med blodprøver, fordi svulsten produserer hormoner i unormale mengder. Det er flere og til dels svært ulike typer medullær kreft i skjoldbruskkjertelen. Noen er sterkt forbundet med arv eller rammer spesielt unge eller gamle, mens andre typer er forbundet med kreft i andre kjertler.

Anaplastisk carcinom er en sjelden type som kun rammer tre prosent av dem som får kreft i skjoldbruskkjertelen. Den er imidlertid svært aggressiv på den måten at den sprer seg fort og er vanskelig å behandle. Når den blir oppdaget er det ofte for sent for kirurgiske tiltak, og annen behandling har til nå vist seg å ha liten effekt.

Risiko og årsaker
All kreftsykdom er kjennetegnet av at DNAet i en celle blir ødelagt, slik at cellen deler seg uavhengig av signaler fra vevet rundt. Det kan være mange årsaker til at en slik skade skjer, men noen risikofaktorer kan det være greit å vite om. Kreft i skjoldbruskkjertelen er forbundet med:

Stråling: Personer som har vært utsatt for sterk radioaktiv stråling er i flere tiår etter ekstra utsatt for å utvikle kreft i skjoldbruskkjertelen. Fra 20-årene til utpå 50-tallet ble mange barn behandlet for kviser og hovne mandler med store stråledoser. Disse personene har fremdeles stor risiko for å utvikle kreft, særlig fordi kjertelen er ekstra sårbar når den er i utvikling i barneårene.

Arv: Noen typer kreft er familiære. Dersom et skadet gen går i arv i en familie, er det økt fare for at celler hos medlemmer av denne familien skal utvikle seg til kreftceller. Spesielt gjelder det i dette medullære typer kreftsykdom.

Både kjønn, alder og etnisitet er avgjørende for hvor utsatt man er. Tre ganger så mange kvinner som menn blir rammet, spesielt kvinner som fødte sitt siste barn etter at de hadde fylt tretti. I den amerikanske befolkningen rammer dessuten kreft i skjoldbruskkjertelen flere hvite enn svarte.

Det skal sies at mindre enn fem prosent av de som ble rammet av kreft i skjoldbruskkjertelen i USA i fjor døde. Dette er den kreftformen som har de beste utsiktene for å bli kurert, med opp mot 100 prosent overlevelse etter fem år for enkelte grupper.

Undersøkelse og behandling
Det første synlige tegnet på en kreftsykdom i skjoldbruskkjertelen er en kul litt på den ene siden av halsen, like under adamseplet. Disse kulene er svært vanlige; opp mot 75 prosent av befolkningen har dem, og mer enn 90 prosent etter fylte åtti år.

Det er imidlertid ikke slik at alle disse gir sykdom – mer enn 99 prosent av dem er helt ufarlige. Allikevel er det nesten alltid i slike kuler at en kreftsykdom starter. Det er derfor vanlig at leger undersøker kjertelen ved en generell undersøkelse for å kjenne etter kuler. De vil da be pasienten om å svelge, fordi kjertelen beveger seg under svelgebevegelsen, slik at det blir lettere å kjenne eventuelle ujevnheter i kjertelvevet.

Sykdommen er ofte symptomfri når den blir oppdaget. Allikevel har mange forstørrede lymfeknuter i området rundt kjertelen, og det er ikke uvanlig at sykdommen gjør en hes og gir nakkesmerter som brer seg opp mot ørene.

Den sikre diagnosen stiller en patolog når han har tatt vevsprøver fra kjertelen. Da kan han bestemme hvilken type kreft det eventuelt dreier seg om, og ofte blir hele kjertelen fjernet i det samme inngrepet. Kirurgisk behandling er svært vanlig, og hele eller nesten hele kjertelen blir ofte fjernet.

Det er også spesielt gode muligheter for kjemoterapi (kreftbehandling med medisiner) ved kreft i skjoldbruskkjertelen. Det er fordi cellene her er de eneste i hele kroppen som kan ta opp og konsentrere jod. Så ved å ta radioaktivt jod, som kreftcellene men ingen andre celler kan ta opp, kan mange oppleve å bli friske uten store mén fra behandlingen. I perioden etter et kirurgisk inngrep er kjemoterapi vanlig, spesielt for å ta knekken på eventuelle celler som har spredd seg i resten av kroppen.

Ulempen med en slik drastisk behandling er naturligvis at kjertelens produksjon av hormoner faller bort. Derfor må man etter inngrep som fjerner kjertelen ta en pille med hormoner hver dag, resten av livet. I tillegg vil oppfølging av en endokrinolog (en lege som er ekspert på sykdommer i hormonproduserende organer) være viktig for å oppdage det tidlig dersom sykdommen kommer tilbake.


Norske retningslinjer:

http://www.kreftforeningen.no/raad_og_veiledning/retningslinjer_og_veiledere/
nasjonale_retningslinjer_for_skjoldbruskkjertelkreft

Kilder:

http://www.endocrineweb.com/thyroidca.html

http://www.mayoclinic.com/print/thyroid-
cancer/DS00492/DSECTION=all&METHOD=print

http://www.sus.no/upload/Klinikker/Klinikk%20for%20blod%20og%20kreftsykdommer/Pas_bok/SUS_Pas_inf_diagnoser/SKJOLDBRUSKKJERTELKREFT.pdf