Kontaktlinser

For mange er kontaktlinser den beste måten å få korrigert synet på. Så lenge kontaktlinsene er tilpasset nettopp deg og dine øyne, merker du ikke en gang at du har dem på.
Oppdatert dato: Mandag 7. april 2008

Den gjennomsnittelige kontaktlinsebrukeren i Norge er en kvinne i begynnelsen av 30-årene, viser en undersøkelse fra 2007. I snitt er nemlig norske kontaktlinsebrukere 33,5 år gamle, og seks av ti er kvinner.

Her til lands har vi aldri vært redde for å prøve ut nye ting for å korrigere synet vårt. Allerede før linser begynte å bli vanlige internasjonalt på 70-tallet ble kontaktlinser tilpasset i Norge, og i dag er vi i verdenstoppen når det gjelder å prøve ut nye typer kontaktlinser.

Mange som har brytningsfeil, og særlig yngre mennesker, velger altså å bruke kontaktlinser i stedet for eller i tillegg til briller. Førstelektor og optiker Magne Helland ved Høgskolen i Buskerud forklarer hvorfor, og gir deg nyttig råd på veien om du bruker eller vurderer å begynne å bruke kontaktlinser.

Fordeler og ulemper med kontaktlinser sammenlignet med briller:

Fordeler:

  • Mange velger kontaktlinser foran briller av rent kosmetiske grunner – i motsetning til briller, er kontaktlinser så godt som usynlige
  • Dugger ikke
  • Ikke i veien ved idrett og sport
  • Sjenerer ikke (ved at de glir ned på nesen eller ”gnager” bak ørene)
  • Rent optisk kan kontaktlinser også ha fordeler, spesielt ved store synsfeil og ved visse øyetilstander og sykdommer
  • Ulemper:

  • Kan mistes, glemmes eller ødelegges
  • Krever god hygiene og en del faste rutiner
  • En viss (men svært lav) infeksjonsrisiko
  • Kan være ubehagelige å ha på hvis man får tørre øyne – for eksempel hvis man er trøtt
  • Selv om det finnes mange fordeler med kontaktlinser, er det allikevel ikke til å komme bort fra at øyet ideelt sett ”puster” best uten kontaktlinse. Vevet i øyets fremre del, særlig hornhinnen, har nemlig en helt spesiell væskebalanse og celleaktivitet. Hvis denne forstyrres vil vevet trekke til seg litt væske og hornhinnen bli litt tykkere. I verste fall vil den kunne bli litt uklar og mer utsatt for ulike typer skader, sykdommer og betennelser, så det aller mest ideelle er egentlig å ikke ha noe på øyet i det hele tatt. Da får vevet nok oksygen og næringsstoffer fra tårefilmen. Uansett hva linsen du bruker er laget av og hvor god den er, påvirkes med andre ord den naturlige balansen litt. Men når det er sagt, er dagens kontaktlinser svært gode, så det er ikke den store faren man utsetter seg for som kontaktlinsebruker (vel å merke så lenge man er nøye med hygienen og er innom optikeren en tur i ny og ne).

    Ulike måter å kategorisere kontaktlinser på:

    Kategorisering etter hardhetsgrad:
    Snakker vi om ”hardhetsgrad” kan vi grovt sett skille mellom ”formstabile” (eller ”harde”) linser, som ikke former seg etter hornhinnens krumning, og ”myke” linser, som er laget av et mykt materiale som gjør at linsene føyer seg etter formen på øyets fremre del (hornhinnen). I Norge brukes stort sett bare ”myke” linser. Disse kan igjen deles i to hovedkategorier avhengig av hva slags materiale de er laget av, og da skiller vi mellom ”konvensjonelle” og ”silikon-hydrogel”-materialer. Sistnevnte er en silikonblanding med en bedre evne til å slippe gjennom oksygen, og som dermed gir hornhinnen en mer optimal fysiologisk situasjon. Dette er særlig viktig ved døgnlinser, og derfor blir slike linser nesten alltid laget av dette materialet. Men det blir også mer og mer vanlig å bruke ”silikon-hydrogel” i andre typer kontaktlinser.

    Kategorisering etter optiske egenskaper:
    Kategoriserer vi ut fra optiske egenskaper, snakker vi gjerne om enstyrke- eller sfæriske linser, flerstyrke- eller progressive linser (for korreksjon av alderssyn) eller toriske linser (for korreksjon av skjeve hornhinner). På mange måter er altså inndelingen den samme som for briller.

    Mens begrepet enstyrkelinser virker nokså greit, kan det kanskje være litt vanskeligere å se for seg hvordan bifokale og progressive kontaktlinser skulle fungere – ”vanlige” linser har jo for eksempel ingen øvre eller nedre del slik for eksempel bifokale brilleglass har. Men så er heller ikke bifokale og progressive kontaktlinser som andre kontaktlinser. Utviklingen på feltet de siste årene har ført til et stadig større og bedre utvalg av slike linser, og vi kan dele dem inn i to hovedtyper:

    ”Alternerende syn”-linser – disse er bifokale kontaktlinser som fungerer omtrent på samme måte som bifokale brilleglass. Linsen er delt i to deler, med én styrke som korrigerer for syn på langt hold i øvre del av linsen, og en annen styrke som korrigerer for syn på nært hold i nedre del av linsen. Ved hjelp av ulike teknikker er slike linser stabilisert slik at de ikke roterer på øyet, og man veksler dermed mellom de to styrkene når man ser rett fram eller nedover. Når man ser på nært hold, for eksempel leser, ser man normalt på skrå nedover. Nedre øyelokk vil da skyve linsen litt oppover i forhold til pupillen, og man ser ”automatisk” gjennom den delen av linsen som har nærkorreksjon. Dette er ofte den beste løsningen for brukere av formstabile linser.

    ”Simultansyn”-linser – her ser man gjennom styrker for korreksjon av syn på både langt og nært hold samtidig. Bak i øyet blir det da en avbildning av både det som er langt unna og det som befinner seg på vanlig næravstand samtidig. Dette høres kanskje umulig ut, men hjernen klarer faktisk å lære seg å velge riktig ”bilde” avhengig av hvor nært eller fjernt du prøver å se. Denne typen linser kan deles inn i to undertyper, en hvor de to styrkene er påført linsens sentrale optiske del i form av konsentriske ringer og en annen der linsens optiske del er bygd opp av en asfærisk overflate (”Concentric ring” og ”Aspheric ring”):

  • ”Concentring ring”-typen er også en ”bifokal” kontaktlinse, men denne har én styrke i midten av linsen og en eller flere ringer rundt den. Er det flere enn en ring rundt midten, alternerer ringene mellom å korrigere for syn på nært hold og for syn på langt hold.
  • ”Aspheric ring”-typen er en progressiv kontaktlinse, og fungerer omtrent på samme måte som et progressivt brilleglass. Her blir altså de ulike styrkene smeltet sammen uten tydelige grenser dem i mellom (asfærisk overflate), men i motsetning til progressive briller må ”hjernen” lære å velge hvilken avbildning som passer best for det du ser på. Denne typen passer ofte best for deg som har en nokså lav grad av nærsynthet, og ikke så bra hvis du har store pupiller.
  • Det finnes også andre metoder for å hjelpe dem som trenger korreksjon av syn på både langt og nært hold. En mye benyttet metode er å tilpasse en kontaktlinse som korrigerer for syn på nært hold på det ene øyet, og en linse som korrigerer for syn på langt hold på det andre øyet. En annen teknikk er å bruke en vanlig kontaktlinse på det ene øyet, og en bifokal/progressiv linse på det andre. Det finnes i dag med andre ord mange måter å ordne dette på, så hvis en metodene ikke skulle fungere for deg, vil sannsynligvis en av de andre gjøre det – og dette er noe en optiker kan hjelpe deg med å finne ut av.

    Kategorisering etter brukslengde:
    Det mest relevante for en linsebruker er imidlertid en inndeling i brukslengde, eller hva som er linsenes planlagte varighet. Her finnes det flere ulike typer, og vi kan sette det hele opp som en skala som går fra et ytterpunkt til et annet, med flere mellomposisjoner.

    Endagslinser:
    Hver eneste dag åpner man en ny linsepakke og setter inn en helt ny, steril linse på øyet. Når dagen er slutt, tar man linsen av og kaster den. Dette er med andre ord linser som kun benyttes for dagbruk og de has aldri på over natten.

    Fordeler:

  • Enkelt og greit – man slipper unna hele prosessen med desinfisering av linser og linseetui
  • Svært hygienisk
  • Det beste valget for deg som vil kombinere briller og kontaktlinser (for eksempel hvis du bare bruker kontaktlinser i forbindelse med trening, fest eller lignende) – vanlige månedslinser må desinfiseres på nytt hvis de har ligget i samme linsevæske i en uke eller to, mens endagslinser allerede er sterile og kan settes rett på øyet
  • Ulemper:

  • Tar en del plass – siden man må bytte linser hver dag og dermed gjerne har et lite ”lager” av linser, er denne linsetypen kanskje ikke den mest praktiske hvis man lider av alvorlig plassmangel på badet eller skal på backpacking i to måneder
  • Lages ikke for kompliserte eller svært store synsfeil
  • Ikke den beste hvis man gjerne vil ta litt hensyn til miljøet – bruker man endagslinser hver dag, kaster man over 700 plastemballasjer i året
  • Månedslinser:
    Tas ut før man går til sengs, renses og legges i desinfiserende linsevann, for så å tas på igjen neste morgen. Brukes i en måned før de kastes og man tar et nytt par.

    Fordeler:

  • Et rimelig og greit alternativ
  • Ofte det eneste alternativet hvis man har en stor eller komplisert synsfeil
  • Ulemper:

  • Må renses grundig hver kveld, og linseetuiet må også rengjøres og skiftes ut med jevne mellomrom
  • Det er viktig å ha gode renserutiner hvis man bruker denne typen linser. Linsene må alltid desinfiseres over natten før neste dags bruk. Tårefilmen er nemlig komplekst sammensatt og inneholder ulike bestanddeler som kan avleires som belegg. Gode rutiner er derfor viktig for å unngå slik beleggdannelse og for å uskadeliggjøre mikroorganismer som finnes over alt i våre omgivelser.

    Månedslinser er nok den vanligste typen linser som skal brukes over en viss tid, men det finnes også kontaktlinser som skiftes ut etter kortere tid enn en måned – for eksempel etter en eller to uker.

    Døgnlinser:
    En nyvinning som mange linsebrukere satte stor pris på etter at de ble reintrodusert på linsemarkedet i et nytt linsemateriale for et lite tiår siden. Dette er linser som kan brukes kontinuerlig en viss tid uten å tas ut – som oftest en måned, men byttefrekvensen kan også være på en uke eller to.

    Fordeler:

  • Man slipper hele håndteringen av linsene både når det gjelder rens og det å ta dem av og på – fungerer alt som det skal, merker man ikke noe til at man bruker linser i hverdagen (bortsett fra når de må skiftes en gang i måneden/uka)
  • Ulemper:

  • Av alle linsetyper er denne mest unaturlige for øyet, da man gjerne har kontaktlinsen på øyet dag og natt i en hel måned – når man bruker andre typer linser får øyet tross alt en liten ”pause” fra man våkner til man tar på linsen og fra man tar av linsen til man sovner (det må allikevel nevnes at med dagens optimale silikonbaserte materialer som lar øyet ”puste”, er risikoen for betennelser sammenlignet med andre typer kontaktlinser svært lite forhøyet)
  • På grunn av den litt større belastningen på øyehelsen, bør man også gå oftere til kontroll hos optiker enn ved annen linsebruk
  • Årslinser/langtidslinser:
    Det finnes også kontaktlinser som har en tenkt varighet på mer enn en måned – i noen tilfeller helt opp til et år. Disse kontaktlinsene er ofte av den ”harde” typen, men de finnes også i ”myke” versjoner. Dette var den opprinnelige typen kontaktlinser, den gangen byttefrekvens ikke en gang var et tema. I kontaktlinsenes barndom hadde linsebrukerne linsene sine så lenge de varte, og en gang innimellom var de innom optikeren for å få en grundig rens. I dag har situasjonen endret seg dramatisk, og langtidslinser har stort sett blitt avløst av nyere typer kontaktlinser.

    Fordeler:

  • Rimelig
  • Hvis man trenger en svært stor eller komplisert synskorreksjon, kan dette være eneste alternativ hvis man vil bruke kontaktlinser
  • Ulemper:

  • I noen tilfeller mer styr og stell – linsene krever en mer omfattende rengjøring enn månedslinser, og det er dermed ekstra viktig med gode renserutiner for optimal hygiene og brukskomfort
  • For harde linser trengs det litt lenger tilvenningstid (de fleste oppnår imidlertid god komfort etter en uke eller to)
  • Ulike kontaktlinser for ulike synskorreksjoner
    Den vanligste formen for synsfeil er svakt til moderat nærsynthet (opp til minus cirka 4-5), i tillegg svak til moderat langsynthet (opp til pluss cirka 3-4), eventuelt kombinert med svak til moderat hornhinneskjevhet. Befinner du deg innenfor dette intervallet, kan du velge og vrake blant nesten alle typer kontaktlinseløsninger.

    Hvis man derimot trenger en høy korreksjonsstyrke eller har en spesiell type synsfeil, er ofte månedslinser det eneste alternativet, da det er i denne kategorien man finner absolutt flest alternativer når det gjelder for eksempel styrke og skjevhetskorreksjon. Hvis man for eksempel er nærsynt med en styrke på minus 15 – og kanskje skal korrigere for skjeve hornhinner i tillegg – finnes det rett og slett ikke endagslinser som kan korrigere dette.

    Utvalget blir stadig utvidet i alle linsekategorier, men det går ofte noen år etter at en linsetype er introdusert til den finnes i de fleste etterspurte styrker. Linseprodusentene er ofte avhengige av å ha et marked av en viss størrelse for å finne det lønnsomt å produsere linser i en gitt styrke.

    Men man skal altså ha behov for en nokså stor synskorreksjon før antall muligheter begynner å skrumpe inn. Både døgnlinser og endagslinser finnes i styrker fra omtrent pluss seks til minus cirka ti-tolv, så de aller fleste har mange valgmuligheter når de skal velge linsetype.

    Hvis man har en helt spesiell synsfeil, finnes det også håp. Kontaktlinser kan nemlig spesiallages, så det finnes som regel en linseløsning for de fleste.

    Kontaktlinser man sover med om natten og tar ut om morgenen
    Det høres kanskje ut som en scene fra bakvendtland, men slike kontaktlinser finnes altså. Hornhinnen utgjør 2/3 av øyets totale styrke. Ved å sove med en spesiell type kontaktlinser får den sentrale delen av hornhinnen en flatere form. Dermed blir øyets totale styrke mindre, og fokuseringspunktet havner på netthinnen og ikke foran den, slik det gjør hos nærsynte. Metoden heter refraktiv terapi eller orthokeratologi (OK-linser, eller Ortho-K-linser). På dagtid går man uten linser og ser skarpt fordi hornhinnen beholder den nye formen i opptil flere dager. Endringen av hornhinnens fasong er ikke permanent, så man må sove med disse ”reguleringslinsene” flere netter i uka. Hvor ofte man må sove med dem avhenger av hvor nærsynt man er. Hvis man ikke sover med dem i en periode, vil man bli like nærsynt igjen som tidligere. Teknikken er kan bare benyttes til nærsynthet og noen ganger til hornhinneskjevhet, og øvre styrke ligger på rundt -4.00.

    Gode råd om linsebruk
    Uansett hvilken linsetype du velger, råder Helland og resten av optikerstanden deg til å ta en liten pause fra linsene innimellom. Ta for eksempel av linsene og bruk briller i stedet noen timer før du legger deg. Døgnlinsebrukere blir også anbefalt å ha en dags pause med brillebruk mellom linseskiftene. Og uansett bør alle med vesentlige synsfeil også ha et par briller. Dette både fordi briller i enkelte situasjoner kan være å foretrekke, og fordi man da alltid vil ha en ”nødløsning” dersom noe skulle skje med linsene.

    Det bør dessuten understrekes at man aldri bør kjøpe linser uten å ha sjekket synet og øyehelsen, og fått avdekket om linsebruk er å anbefale og hvilken type linser som eventuelt er best egnet. Det er mange ting som må vurderes ved valg av linsetype – og da dreier det seg ikke bare om valg av brukslengde eller styrke. Ikke bare skal synsfeil korrigeres på en optimal måte, men linsene må også tilpasses slik at de passer hornhinnens form og størrelse og ikke påvirker øyevevet på en uheldig måte. Til dette trenger du hjelp av en optiker. I Norge er optikere autorisert helsepersonell, og alle som tilpasser kontaktlinser har i tillegg en spesialistutdanning regulert gjennom en egen forskrift.

    - Hvis du vurderer å kjøpe kontaktlinser på nett, er det viktig å være klar over at prisen som synliggjøres på nettet bare er selve linseproduktprisen, sier Helland.

    Enhver linsebruker må nemlig også ta høyde for det en faglig håndtering av tilpasning og oppfølging av øyehelse koster.

    - Hos optikeren inkluderer som regel linseproduktprisen også øyekontroller og oppfølging, så noen ganger kan man bli lurt hvis man sammenligner nettprisen med optikerprisen, forklarer han.

    - Uansett hvor du kjøper linsene dine, er det viktig at du går på øyekontroll hos optikeren hvert hele eller halve år – særlig i begynnelsen, slik at optikeren kan sjekke at linsen som er valgt virkelig er ideell, sier Helland.

    Synet forandrer seg dessuten hele livet, så det er viktig å jevnlig kontrollere at for eksempel linsestyrken fortsatt er optimal.

    Kontaktlinsebruk er ikke noen trussel mot øyehelsen så lenge du er nøye med hygienen, har fått god opplæring i linsebruk og jevnlig går til optiker.

    - Vante kontaktlinsebrukere som har fått kyndig veiledning fra en optiker, kan raskt merke at noe er galt og sporenstraks ta seg en tur til optikeren. Da er risikoen for øyebetennelse svært liten. Skulle man allikevel få øyebetennelse, er den ikke farlig så lenge den blir oppdaget på et tidlig stadium og raskt behandlet, forklarer Helland.

    Hvis du derimot dropper optikerbesøkene og aldri har lært deg å håndtere kontaktlinsene ordentlig, er faren mye større for at varselstegn som indikerer at noe er galt blir ignorert. Alle linsebrukere bør foreta en egenkontroll hver morgen. Ser jeg godt med linsene på? Føles linsene behagelige å ha på? Ser øynene normale ut i speilet? Ved uskarpt syn, ubehag eller røde øyne bør linsene tas ut og linsetilpasseren kontaktes. Helland advarer mot å ikke ta dette alvorlig nok.

    - Det er når en øyebetennelse får utvikle seg ubehandlet i flere dager at den kan bli farlig. Da kan man ende opp med en øyeskade, som i verste fall kan føre til blindhet.

    Kilder:

  • Magne Helland, førstelektor og optiker ved Institutt for optometri og synsvitenskap, HiBu (Høgskolen i Buskerud)
  • Bente Monica Aakre, førstelektor og optiker ved Institutt for optometri og synsvitenskap, HiBu (Høgskolen i Buskerud)
  • clspectrum.com
  • helseinfonett.no
  • allaboutvision.com
  • Vi gjør oppmerksom på at innholdet i denne artikkelen er mer enn to år gammel. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet. Du bør derfor vurdere å skaffe deg et oppdatert svar fra en av våre leger, eller din egen fastlege.