Sykdommer
Kolesterol og tran
Fettsyrer med enkel- eller dobbeltbinding
Fett er en av de gunnleggende formene for næring, ved siden av proteiner og karbohydrater. Fett gir energi til kroppen, og vi deler det opp i triglyserider, kolesterol og såkalte fosfolipider. Mesteparten av fettet lagres som triglyserider. Triglyserider består av tre fettsyrer som henger sammen. En fettsyre er en kjede av karbonatomer som bindes sammen av kjemiske bånd. Disse bindingene kan være såkalt "enkle" eller "doble". Dette avgjør om fettsyrene er mettede eller umettede. I tillegg kan fettsyrene ha varierende lengde, korte kjeder har mindre enn 6 karbonatomer, lange kjeder har 12 eller flere karbonatomer.
Mettede fettsyrer
Mettede fettsyrer har kun enkle bånd. Eksempler på mat som inneholder slike mettede fettsyrer er smør, helmelk, fløte, egg, rødt kjøtt, sjokolade. Høyt inntak av denne typen fett fører til høyt kolesterol og øker risikoen for hjerte-karsykdom.
Enumettede fettsyrer
Enumettede fettsyrer har en dobbel binding. Eksempler på mat med slikt fett er avokado, nøtte, oliven- og peanøttoljer. Vi tror at inntak av slikt fett fører til senkning av LDL, såkalt dårlig kolesterol i blodet, og derfor reduseres risikoen for hjertekarsykdom. Spesielt er dette tilfelle hvis slikt fett erstatter annet mettet fett eller raffinert sukker.
Flerumettede fettsyrer
Flerumettede fettsyrer inneholder mer enn en dobbelbinding. Eksempler på slikt fett finner vi i vegetabilske oljer, så som mais-, solsikker og soyaolje.
Essensielle fettsyrer
Essensielle fettsyrer er en annen viktig benevnelse. Dette betyr flerumettede fettsyrer som kroppen er avhengig av i stoffskiftet sitt, og som ikke kroppen kan lage selv. Derfor må disse tilføres utenfra. Omega-3 og omega-6-fettsyrer er slike essensielle fettsyrer, som har en dobbelbinding på henholdsvis det tredje eller det sjette karbonatomet i fettsyrekjeden. Mat som inneholder omega-3 er laks, torsk, sardiner, makrell, valnøtt, reker, tunfisk, spinat. Omega-6 finner vi i mais, solsikke, soya.
Fiskeolje er godt for hjertet
Det er bevist at fiskeolje som er rik på omega-3 fettsyrer reduserer risikoen for hjertesykdom og hjerteinfarkt. Fettsyren bedrer også fettverdiene i blodet og reduserer risikoen for angina.
Av denne grunn er tran svært fornuftig å bruke når man har høyt kolesterol, selv om det er litt pussig å innta mer fett når fettverdiene i blodet er for høye. Poenget er at noen typer fett er positive for kroppen, og andre typer er negative. Studier har vist at inntak av omega-3 er knyttet til lavere risiko for hjertesykdom og slag. Muligens reduseres også blodtrykket, og noen mener det er forebygger kreftsykdom. LDL-verdiene og triglyseridnivåer i blod reduseres, blodkarenes elastisitet økes, og blod tynnes noe ut, dvs at det blir mindre klebrig og har mindre tendens til å klebe seg sammen til blodpropper. Det er også holdepunketer for at omega-3 og -6 bidrar til produksjonen av såkalte leukotriener som er betennelsesdempende stoffer i kroppen. Dette kan bedre symptomene ved leddgikt, psoriasis, tarmbetennelser som ulcerøs kolitt.
Spis fisk eller tran!
Både fet fisk og fiskeolje i form av tran eller kapsler inneholder store mengder omegafett. For de som ikke spiser fisk, spiser sjelden fisk eller ikke har god tilgang på fisk er tilskudd spesielt viktig. Opp til 3 gram omega-3 daglig anses som helt trygt å ta, men mengder over dette bør avtales med lege. Spis fisk (spesielt fet fisk som laks, ørret, makrell, sild, kveite) til middag minst to ganger i uken. Bruk fet fisk også som pålegg, helst daglig. De som har hjertekar sykdom eller har risiko for å få slik sykdom, bør ha et daglig inntak av 1 gram omega-3. Dette kan en oppnå ved å spise fet fisk og/eller ta omega-3 tilskudd daglig. Hos personer som har behov for å redusere høye triglyserider, skal en i samråd med lege, ta en større mengde omega-3 daglig.
Kilder: bl.a. Rikshospitalets Lipidklinikks nettsider.