PLASSERING I NYRER: Nyrestein kan oppstå i forskjellige deler av nyrene. Hvis de beveger seg nedover i urinlederen kan man oppleve sterke smerter.
PLASSERING I NYRER: Nyrestein kan oppstå i forskjellige deler av nyrene. Hvis de beveger seg nedover i urinlederen kan man oppleve sterke smerter. NTB Scanpix / Science Photo Library

Hva er nyrestein?

Nyrestein er ofte helt ufarlig, men det kan gi store smerter. Heldigvis finnes det behandling.
Oppdatert dato: Tirsdag 21. February 2017

Nyrestein dannes vanligvis i nyrebekkenet, og kan minne om steinlignende klumper. De består av salter som feller ut og danner stein i urinen. Steinene kan også befinne seg i urinblæren eller urinlederne.

I løpet av et år vil omtrent to av 100 personer oppleve det, ifølge Norsk Helseinformatikk. 10 prosent av alle menn, og fem prosent av alle kvinner vil få nyrestein i løpet av livet, og sannsynligheten for å få det øker under graviditet. 

Fire forskjellige typer nyrestein:

  • Kalsiumstein (inneholder kalsium og oxalat og/eller fosfat)
  • Urinsyrestein (dannes om det er for mye urinsyre i urinen)
  • Infeksjonsstein (kommer av urinveisinfeksjon)
  • Cystinstein (kommer av en sjelden tilstand kalt cystinuri)

LES OGSÅ: Akutt nyresvikt

NYRESTEIN: Det finnes flere ulike typer nyrestein - her kalsiumsteiner som ble operert ut fra en voksen, mannlig pasient.
NYRESTEIN: Det finnes flere ulike typer nyrestein - her kalsiumsteiner som ble operert ut fra en voksen, mannlig pasient. NTB Scanpix / Science Photo Library

Steinene i seg selv er ikke farlige, og de kan være i nyrebekkenet uten å gi symptomer. Dersom steinene løsner vil de beveger seg med urinstrømmen, og det er da man kan få sterke smerter. 

– Det finnes mange forskjellige årsaker til at man kan få nyrestein, en av de er hvor konsentrert urinen er. Å få i seg nok væske er veldig viktig, sier Egil Hagen, nefrolog ved Sørlandet Sykehus Arendal og leder for Norsk Nyremedisinsk Forening.

Myter om nyrestein

Symptomer på nyrestein

Symptomene på nyrestein er først og fremst smerte, ofte lokalisert i ryggen og i siden. Det kan også være skarpe smerter som kommer og går. Smertene kommer ofte ganske brått, og kan spre seg til magen og lysken.

Andre vanlige symptome er svette og sykdomsfølelse, kvalme og oppkast, blod i urinen og hyppig vannlating.

– Smertene oppstår når steinene løsner og skal gjennom urinlederen. Noen steiner er små og gir derfor ikke smerter, mens andre er store og vil derfor føre til sterke smerter, sier Hagen.

LES OGSÅ: Alt om prostata

NEFROLOG: Egil Hagen, vedd Sørlandet Sykehus Arendal
NEFROLOG: Egil Hagen, vedd Sørlandet Sykehus Arendal privat

Behandling av nyrestein

For å stille riktig diagnose er det nødvendig med røntgenundersøkelse med kontrast, eller CT-undersøkelse, slik at man får opplysninger om størrelse, antall steiner, og hvor de er lokalisert.

– Det finnes mange medikamenter som hjelper mot de akutte smertene. Større steiner som ikke kommer ut av seg selv, kan behandles med sjokkbølgeterapi. Da blir steinene knust, slik at de kommer ut i mindre biter, forklarer Hagen.

Dersom steinen er stor eller sitter problematisk til, kan en operasjon være nødvendig. Kirurgen lager et snitt på ryggen, fører en nål og et tynt rør inn i nyren, og fjerner steinen. Det finnes en viss risiko for komplikasjoner, vanligvis forstoppelser og infeksjoner.

Hvis steinen sitter fast i urinlederen, kan legen fjerne den ved å føre et langt og tynt instrument opp i urinrøret, inn i blæren, og opp i urinlederne. Deretter brytes steinen opp ved hjelp av sjokkbølger. Behandlingen har god effekt, men kan gi bivirkninger som skadet eller avrevet urinleder.

Stillesitting øker risiko for nakke- og ryggsmerter

NYRESTEIN: Symptomer er først og fremst smerte, ofte lokalisert i ryggen og i siden.
NYRESTEIN: Symptomer er først og fremst smerte, ofte lokalisert i ryggen og i siden. NTB Scanpix

 

Lurer du på noe?
Spør en av våre leger.
Indremedisiner
Nina Bryhn

LES OGSÅ: Kronisk nyresvikt

Forebygg nyrestein

Hagen sier at nyrestein kan være arvelig. Halvparten av de som opplever et nyresteinsanfall vil få det tilbake innen fem til syv år. Legemidler kan virke forebyggende, men det er også mye du kan gjøre selv.

– Selv om regel nummer én er å drikke mye væske, kan man fortsatt danne nyrestein. Det viktigste er å finne ut hva slags stein pasienten danner, slik at vi kan gi kostholdsråd og eventuelle forebyggende medisiner ut ifra det. Et generelt råd er å passe på kalsium- og fosfat-inntak.

Unngå mye salt, og spis mye grønnsaker. Ph-verdier i urinen har også betydning, man bør enten ha sur eller basisk urin.

De fleste vil få god behandling ved nyresteinsanfall, men dersom urinen stopper opp kan det få store konsekvenser.

– Dette er en alvorlig tilstand, og da må man gjøre noe kirurgisk for å hindre skade på nyren og infeksjon. I verste fall kan nyra bli ødelagt på få dager, sier Hagen.

Har du et spørsmål? Send inn ditt spørsmål til allmennlege Brynjulf Barexstein.