Hva er gallestein?

Hva er gallestein?
Gallesteiner dannes når gallen i galleblæren krystalliserer og blir til harde, steinlignende klumper. Galle er et flytende stoff som hjelper oss å fordøye fett. Det dannes i leveren, men blir oppbevart i galleblæren, som ligger på undersiden av leveren. Der ligger den inntil vi spiser fettrik mat og trenger galle for å fordøye maten. Da presses den ut fra galleblæren og ned til tynntarmen gjennom noe som kalles gallegangen. Gallen deler fettet opp i små biter slik at det lettere kan tas opp fra tarmen.

Hva er galle?
Gallen inneholder: kolesterol, fett, gallesalter og et stoff som heter bilirubin. Det er gallesaltene som bryter ned fettet, og bilirubinet som gir avføringen den brunaktige fargen. Dersom gallen inneholder for mye av enten gallesalter, kolesterol eller bilirubin, kan det dannes stener i galleblæren.

Forskjellige typer steiner:

Kolesterolsteiner: De vanligste gallesteinene er laget hovedsakelig av kolesterol. De har en gulgrønn farge, og utgjør omtrent 80 % av alle gallesteiner.

Pigmentsteiner: De resterende 20 % kalles ofte pigmentsteiner, de er små mørke steiner som består av bilirubin. Personer som har skrumplever (cirrhose), gallegangsinfeksjoner og enkelte blodsykdommer som arvelig sigdcelleanemi har større tendens til å få pigmentsteiner.

Gallesteiner kan ha svært forskjellig størrelse, fra små som sandkorn til store som golfballer. I galleblæren kan det derfor være en eller flere store gallesteiner, noen små og noen store, eller hundrevis av bittesmå steiner. De helt store steinene gir minst problemer: de blir værende i galleblæren og gir ikke smerter.

Blokkerer passasjen til tarmen
Når galleblæren tømmer seg kan det hende at en gallestein følger med og forsøker å passere ut igjennom gallegangen. Gallestein kan her sette seg fast og blokkere passasjen av flytende galle til tarmen. Når gallesteinen sitter fast i gallegangen gjør det svært vondt! De kan sette seg fast i leveren, i galleblærens åpning mot gallegangen eller i selve gallegangen. Dette kan føre til betennelser i galleblæren, gallegangen og i sjeldne tilfeller også i leveren.

Betennelse i bukspyttkjertelen
Den siste delen av gallegangen er felles for galleblæra og bukspyttkjertelen. Dersom gallesteiner setter seg fast her, vil det også kunne stoppe utførselen av viktige fordøyelsesenzymer fra bukspyttkjertelen (pancreas), og gi opphav til en ekstremt smertefull betennelse som kalles pankreatitt eller bukspyttkjertelbetennelse. Dersom denne tilstanden blir stående ubehandlet, kan det føre til alvorlig, og i noen tilfeller dødelig skade. Pasienten har da gjerne feber, konstante smerter og gulsott.



Gjennomlest 05.08.08 av: Cecilie Arentz-Hansen, lege

Har du et spørsmål til Lommelegen? Klikk her