HYPERLIPIDEMI: Illustrasjon av kolesterol (gul farge) i en blodåre. Kolesterol er et lipid, en fett-lignende substans. Høye blodverdier av LDL kolesterol gir risiko for aterosklerose, hjerteinfarkt og slag.
HYPERLIPIDEMI: Illustrasjon av kolesterol (gul farge) i en blodåre. Kolesterol er et lipid, en fett-lignende substans. Høye blodverdier av LDL kolesterol gir risiko for aterosklerose, hjerteinfarkt og slag. NTB Scanpix / Science Photo Library

Hva er egentlig kolesterol?

Kolesterol er et stoff ingen mennesker kan klare seg uten; det er et spesielt fettstoff som er en viktig og uunnværlig del av alle kroppens celler. Men blir det for mye av det i blodet, skaper det problemer.
Oppdatert dato: Tirsdag 28. November 2017

Kolesterol er et fettstoff som kroppen lager selv, og en helt nødvendig byggesten. Kolesterol er nødvendig for dannelsen av gallesyrer (som hjelper til med fordøyelsen av fett), vitamin D, kjønnshormoner og kortison. Alle celler har en cellevegg (cellemembran). Denne celleveggen består av et dobbelt lag med fettstoffer, deriblant kolesterol. Leveren danner kolesterol, men kan også fjerne det fra kroppen. Kolesterol finnes også i blodbanen. Siden fettstoffer ikke blander seg så lett i vann, er kolesterol i blodbanen bundet til proteiner. Det er nivået av kolesterol i blodbanen legen måler for å vurdere om ditt kolesterol er forhøyet eller ikke. 

LES OGSÅ: Hvorfor får jeg høyt kolesterol?


Slik sjekker du kolesterolet

Du må ta en blodprøve for å få vite hvor høye kolesterolnivåer du har. Dette gjøres som oftest hos fastlegen din. Du kan da bli bedt om å komme fastende på legekontoret, det vil si at du ikke har spist på rundt 12 timer. 

​Høyt kolesterol gir normalt ikke symptomer. Det regnes ikke som en sykdom i seg selv, men som en risiko for å utvikler alvorlig sykdom.

Hyperlipidemi er en samlebetegnelse på tilstander med forhøyede verdier av fettstoffer i blodet. Det finnes godt og dårlig kolesterol, forholdet mellom disse og de nøyaktige verdiene avgjør om du bør behandles eller ikke. Grunnen til at legene ønsker å senke kolesterolverdiene dine er at et forhøyet kolesterol medfører økt risiko for hjertesykdom, spesielt sykdommer som aterosklerosehjerneslag, hjerteinfarkt og angina pectoris. Pasienter med forhøyet kolesterol kan få plager med tette årer i beina (røykeben) og ereksjonsproblemer.

For lavt kolesterolnivå er sjeldent et medisinsk problem. 

LES OGSÅ: Arvelig høyt kolesterol

Ulike kolesterolprøver:

Brynjulf Barexstein, allmennlege og sjeflege på Lommelegen, forteller at kolesterol måles i blodet ved flere målinger:

  • Totalkolesterol
  • HDL ("det gode kolesterolet")
  • LDL ("det dårlige kolesterolet")
  • Triglyserider ("vanlig fett" oppløst i blodet).

- En regner ut hvor stor andel det gode (HDL) utgjør av totalen. Ideelt sett bør HDL utgjøre minst 25 prosent av totalkolesterolet. Da har man en såkalt "god profil" på kolesterolet, hvilket beskytter mot hjerte- og karsykdommer, forklarer Barexstein.

- Høy andel HDL er forbundet med lavere risiko for hjerte- og karsykdommer, mens lav andel HDL gir høyere risiko. Med LDL er det omvendt. Høye verdier gir økt risiko for hjerte- og karsykdom, lave verdier gir lavere risiko, sier Barexstein.

Ifølge LHL er det anbefalt at totalkolesterolet skal være lavere enn 5 mmol/l. Norske helseundersøkelser viser at om lag 8 av 10 menn og 6 av 10 middelaldrende kvinner har totalkolesterol over anbefalt nivå. 

Lurer du på noe?
Spør en av våre leger.
Allmennlegen
Brynjulf Barexstein

LES OGSÅ: Hyperlipidemi, høyt kolesterol: Slik tar du grep

Ønskelige kolesterolverdier

Dette er normalverdiene:

  • Totalkolesterol: Lavere enn 5 mmol/l
  • Forhold mellom  totalkolesterol og HDL-kolesterol bør være mindre enn 4 mmol/l
  • LDL: under 3 mmol/l
  • HDL: Over 1 mmol/l for menn og over 1,3 mmol/l for kvinner
  • Triglyserider: Lavere enn 2 mmol/l

HDL-kolesterol bør utgjøre minst 25 % av totalkolesterolet. Eksempel: Du har 6 i totalkolesterol. Da bør HDL være minst 25 % av dette, altså 1,5 eller høyere. 

Disse matvarene kan redusere det "dårlige" kolesterolet i kroppen din.

Denne saken ble oppdatert i sin helhet 17.01.2017.  Kilder: Helsenorge.no, helsebiblioteket.no, Lommelegen. Opprinneleg skrevet i 2003, av lege Roar P.