DIABETES 2: En sykdom som krever nøye oppfølgning av blodsukker og kosthold.
DIABETES 2: En sykdom som krever nøye oppfølgning av blodsukker og kosthold. NTB Scanpix

Hva er diabetes type 2?

Stadig flere får diabetes 2. Dette er symptomene.
Oppdatert dato: Mandag 27. June 2016

Diabetes type 2 heter diabetes mellitus type 2 på det medisinske fagspråket.  (DM-II) Sykdommen blir også benevnt som ikke-insulinkrevende diabetes. På folkemunne ble diabetes tidligere kalt sukkersyke, men det blir stadig vanligere å bruke diabetes blant folk flest.

Diabetes er en sykdom som de aller fleste har hørt om, men som man kanskje ikke vet så mye om. Stadig flere får sykdommen, som en konsekvens hovedsaklig av økende overvekt og fysisk inaktivitet i befolkningen. 

LES OGSÅ: Hypotyreose - lavt stoffskifte?

Diabetes 2 rammer de over 30-40

Diabetes er en av de store folkesykdommene, og er forbundet med alvorlige komplikasjoner. Sykdommen debuterer hyppigst hos de over 30-40, og er fra tidligere kalt gammelmannsdiabetes. Den kan imidlertid også debutere før, særlig hos asiatiske innvandrerer.

Ifølge fhi.no er 200 000 personer (4 prosent av befolkningen) i Norge anslås å ha diagnosen diabetes. I tillegg kommer et betydelig antall tilfeller av udiagnostisert diabetes. 

Antall som lever med diabetes-diagnosen har økt, men antall nye brukere av blodsukkersenkende legemidler per år har flatet ut de siste årene. 

TYPE 2 DIABETES: Ved type 2 diabetes virker ikke insulinen (grønne kuler) slik den skal. Nivået av glukose (blå kuler) i blodet kan stige til farlige nivåer.
TYPE 2 DIABETES: Ved type 2 diabetes virker ikke insulinen (grønne kuler) slik den skal. Nivået av glukose (blå kuler) i blodet kan stige til farlige nivåer. NTB Scanpix / Science Photo Library

Kroppens insulin virker ikke slik det skal

Diabetes mellitus type 2 er en kronisk sykdom, kjennetegnet ved vedvarende forhøyet blodsukker. Sykdommen går ut på at insulinet ikke virker som det skal (insulinresistens) og at kroppen da må produsere mer insulin enn den har kapasitet til, for å veie opp for dårlig effekt av insulinet på vevene. Man får da en relativ insulinmangel. Insulin produseres av bukspyttkjertelen (som ligger i øvre halvdel av mageregionen) er viktig for regulering av blodsukkernivået i kroppen.

Dette er normalt og unormalt blodsukker.

Insulinresistens betyr at vevene som skal ta imot sukkeret fra blodbanen, ved hjelp av insulin, ikke lenger reagerer like godt på insulinet, slik at bukspyttkjertelen (pankreas) må produsere mere insulin og at mindre sukker blir fjernet fra blodet. Når man spiser mer karbohydrater enn kroppen klarer å bruke opp med en gang, må de lagres. Denne lagringen skjer ved hjelp av insulin og sukkeret fraktes blant annet inn i lever, hvor det lagres som glykogen og kan frigis som sukker senere. Når det er fullt i lever, lagres det i fettvev.  Risikoen for insulinresistens øker både ved for stort inntak av kalorier over tid i forhold til forbruk (som gir stadig større fettlagre), og ved stadig inntak av raske karbohydrater, slik som sukkerholdig brus, kaker og liknende. Mangel på fysisk aktivitet foreligger også hos mange, og gir både redusert kaloriforbruk og øker risikoen for insulinresistens.  

Man kan ha insulinresistens uten å ha høyt nok blodsukker til å ha diabetes type 2. Man kan da forsøke å reversere forandringene og å unngå å få diabetes type 2 hvis man følger råd omtalt til slutt i artikkelen. 

Diabetes 2 kan være en del av et metabolsk syndrom

Metabolsk syndrom er en betegnelse på flere faktorer som øker risiko for  hjerte- og karsykdom, slik som hjerteinfarkt, trange blodårer og hjerneslag. Faktorene som inngår er insulinresistens eller diabetes type 2 i tillegg til høyt blodtrykk, forhøyede kolesterol og fettverdier i blodet og overvekt, særlig rundt magen.  

Konsekvensene av å gå med vedvarende forhøyet blodsukker grunnet den relative mangelen på insulin, er mange. 

URINPRØVE: En urinprøve kan påvise sukker i urinen, et tegn på diabetes. Blodprøver kan også vise at glocosenivået i blodet er for høyt.
URINPRØVE: En urinprøve kan påvise sukker i urinen, et tegn på diabetes. Blodprøver kan også vise at glocosenivået i blodet er for høyt. NTB Scanpix / Science Photo Library
Symptomer på diabetes type 2

Ofte er det ingen symptomer i begynnelsen ved utvikling av diabetes 2, men noen kan føle seg trette og uopplagte, noen kan få soppinfeksjoner og urinveisinfeksjoner.

Etterhvert kan man oppleve tørste, at man må tisse ofte, vektnedgang og i verste fall akutt sykdom ved veldig høyt blodsukker.

Mange går med en diabetes type 2 i mange år uten å vite om det. 

Hvorfor får noen diabetes type 2? 

Det er mange årsaker til at man utvikler diabetes type 2, hvorav de viktigste årsakene ligger i livsstil og arv.

60-70% av de med diabetes type 2 er overvektige. Særlig magefedme øker risiko for insulinresistens. (se nedenfor) Ofte har pasienter med diabetes type 2 også grader av såkalt metabolsk syndrom (se nedenfor).

Fysisk inaktivitet, det at man ikke bruker kroppen til fysisk arbeide, øker også risikoen.

Noen medikamenter og sykdommer øker også risikoen.

Konsekvenser av diabetes type 2 

Det finnes både akutte komplikasjoner og det man kaller senkomplikasjoner, som kommer etter flere år med forhøyet blodsukker.

De akutte komplikasjonene ved diabetes type 2 er blant annet akutt sykdom ved svært høyt blodsukker og dersom man bruker medikamenter som senker blodsukkeret, kan man bli akutt syk med for lavt blodsukker. Senkomplikasjoner grunnet vedvarende forhøyet blodsukker ved diabetes type 2 er det man forsøker å unngå ved behandling, både med medikamenter og med tiltak som kostholdsendringer, økt fysisk aktivitet og vektreduksjon.

Senkomplikasjonene gir sykdom i øyets netthinne, i nyrene, i nerveforsyning til blant annet hud og flere organer (kan for eksempel gi problemer med potens), hjerte- og karsykdom, tannkjøttsykdom, økt infeksjonstendens med mer. 

Hva kan man gjøre selv? 

Man kan både redusere risiko for å få diabetes type 2 og ofte reversere insulinresistens og bedre diabetes type 2 dersom man følger gjeldende råd fra helsedirektoratet om kosthold og fysisk aktivitet.

Dette kan du lese om hos Helsedirektoratet  og Kostholdsplanleggeren.no (også fra helsedirektoratet) kan være et nyttig verktøy.  

Man bør tilstrebe vektreduksjon dersom man er overvektig og man bør slutte å røyke, både fordi det bidrar til insulinresistens og fordi det øker risikoen for komplikasjoner ved diabetes type 2. Flere legemidler er aktuelle når man får påvist diabetes type 2 hos lege, og legen vil vurdere hvilken behandling som er mest aktuell. Endring i livsstil bør så og si alltid gjøres uansett. 

Denne saken ble i sin helhet oppdatert 27.06.2016. Denne artikkelen er ikke ment å erstatte kontakt med lege. 

Har du spørsmål om diabetes, kontakt vår allmennlege Brynjulf Barexstein eller vår ernæringsfysiolog Jacob Juel Christensen