Hudforandringer i svangerskap 2

Hudforandringene er som regel uttrykk for en helt normal (fysiologisk) prosess, men kan også være tegn på bakenforliggende sykdom som trenger behandling. Generelt bør gravide ha lav terskel for å oppsøke lege for avklaring av hudforandringer som forverres eller oppstår i svangerskapet.

Inndelingen av hudforandringer og utslett hos gravide er omdiskutert, og noen hudleger mener at det er graden av hudforandringer som avgjør hvorvidt de kan betegnes ”naturlige” eller ”sykelige”. Andre mener at hudforandringene kan klassifiseres på et mer generelt grunnlag. Denne artikkelen tar utgangspunkt i den siste av følgende tre kategorier (de to første kategoriene er tidligere omtalt her):

1. Normale (fysiologiske) hudforandringer i svangerskap
2. Hudsykdommer som forverres av svangerskap
3. Spesielle hudsykdommer direkte relatert til svangerskap

Polymorf svangerskapsdermatose (PEP)
Polymorf svangerskapsdermatose (PEP – polymorf eruption of pregnancy) er en av de vanligste hudsykdommene som kan oppstå i svangerskapet, med en hyppighet på rundt 1 av 180 svangerskap. Tilstanden opptrer vanligvis hos førstegangsfødende i tredje trimester. PEP kan også opptre etter fødselen.

Sykdommen begynner som regel med utslett i strekkmerkene på magen. Utslettets utseende varierer fra person til person. Typisk er røde, kløende prikker, større flekker og elveblestliknende forandringer. Hos noen kan man også utvikle små vannblemmer (vesikler). Utslettet kan spre seg til lår, setet, bryst og armer. Huden rundt navlen, i ansiktet, i håndflatene og i fotsålene er som regel uberørt.

Tilstanden kan være vanskelig å skille fra andre hudsykdommer, slik at en vurdering hos hudlege er nødvendig. Årsaken til PEP er ikke endelig klarlagt, men hormonelle forhold spiller inn. Tilstanden er selvbegrensende og harmløs for mor og barn, men kløen kan være et stort problem og vanskelig å behandle. Smøring med sterke kortisonkremer holder vanligvis symptomene i sjakk. Studier har også vist gode resultater ved lysbehandling (UVB).

Svangerskapspemfigoid (HG)
Svangerskapspemfigoid (også kalt herpes gestationes) er en autoimmun blemmesykdom som kan opptre hos gravide. Autoimmun betyr at kroppen danner antistoffer mot egen kropp. Sykdommen er sjelden og opptrer i omtrent 1 av 50 000 svangerskap, som regel i andre eller tredje trimester. Forløpet er som regel avtagende mot slutten av graviditeten, men kan blusse opp igjen i forbindelse med fødselen.

Hos rundt halvparten debuterer sykdommen akutt med intenst kløende elveblestlignende utslett på magen. Antistoffer (proteiner) mot ulike elementer i huden gir opphav til betennelse som etter hvert fører til dannelse av blemmer. Blemmene kan raskt spres til store deler av kroppen. Huden i ansiktet, slimhinnene, håndflatene og fotsålene er som regel uberørt.

Behandlingen avhenger av alvorlighetsgrad. Mer uttalte tilfeller behandles ofte med kortison i tablettform. Mildere varianter av sykdommen kan behandles med sterke kortisonkremer/-salver i kombinasjon med egnede allergitabletter (antihistaminer). Tilstanden er ubehandlet ikke farlig for mor på annen måte enn ubehaget som utslettet kan gi. Utslettet kan imidlertid være vanskelig å skille fra andre hudsykdommer, slik at en vurdering hos hudlege er nødvendig.

Flere forskningsrapporter har vist tendens til vekstreduksjon hos foster og for tidlig fødsel hos kvinner med svangerskapspemfigoid. Det er imidlertid ikke rapportert om økt sykelighet eller dødelighet hos barnet. Sykdommen er beslektet med andre autoimmune sykdommer som for eksempel Graves sykdom (den vanligste årsaken til høyt stoffskifte).

En regner at 95 prosent av kvinner som har hatt denne sykdommen kan få tilbakefall i senere svangerskap. Også østrogenholdige prevensjonsmidler medfører fare for tilbakefall av sykdommen. P-piller og lignende østrogenholdige prevensjonsmidler anbefales derfor ikke til kvinner som har hatt svangerskapspemfigoid.

Intrahepatisk svangerskapskolestase (ICP)
En annen årsak til kløe i svangerskapet er intrahepatisk svangerskapskolestase (intrahepatic cholestasis of pregnancy). Tilstanden er relativt sjelden i Europa og forekomsten varierer fra omtrent 1 av 5000 til 1 av 50 svangerskap. Til sammenligning er tilstanden mer utbredt i Sør-Amerika, hvor den kan opptre i opptil 1 av 7 svangerskap.

Dette er en sykdom som kjennetegnes ved hudkløe i siste halvdel av svangerskapet uten ledsagende hudutslett, men med forhøyede leverprøver. Denne diagnosen er ufarlig for mor, men kan gi økt dødelighet og sykdom hos barnet. Det er i en slik situasjon viktig å utelukke andre alvorlige årsaker til de forhøyede leverprøvene, som akutt fettlever i svangerskapet og HELLP-syndrom (hemolyse, økte leverenzymer og lave blodplater).

I tillegg bør blodprøvene gjentaes ved fortsatt hudkløe til tross for normale blodprøver, fordi hudkløen kan forekomme før blodprøvene blir forhøyet. Tilstanden bekreftes ved å ta blodprøve, og behandlingen er en spesialistoppgave. De fleste vil bli tilsett av en fødselslege for rask vurdering. Aktuell behandling kan være Ursofalk-tabletter for å redusere mengden gallesyrer i blodbanen og dermed redusere risikoen for fosteret, samt lindre kløe.

Svangerskapskløe og kløende svangerskapsfollikulitt m.m.
Svangerskapskløe og kløende svangerskapsfollikulitt er eksempler på relativt vanlige kløende hudtilstander som kan inntreffe i rundt 1 av 20 svangerskap. Som et samlebegrep kalles disse hudlidelsene i nyere litteratur ofte for ”atopiske svangerskapsdermatoser”. De er rapportert å kunne oppstå når som helst i svangerskapet.

Årsaken er ukjent, men tilstandene er beslektet med atopisk eksem. Utslettet består ofte av røde prikker og knuter i huden på armer, bein og kropp. De typiske elveblestlignende hudforandringene som sees ved PEP mangler. ICP, HG, insektbitt, skabb og medikamentreaksjon må utelukkes, og vurdering hos hudlege er nødvendig. Som regel tas blodprøver og hudprøver. Tilstanden vedvarer gjerne gjennom hele svangerskapet, og forsvinner som regel spontant etter fødselen.

Utslettet kan komme tilbake i forbindelse med senere svangerskap. Tilstanden er harmløs for mor og barn, men kløen kan være uttalt og svært plagsom. Behandlingen består av lindrende behandling i form av antihistamintabletter og smøring med kortisonkremer/-salver. Det foreligger enkelte forskningsrapporter om at personer har blitt vellykket behandlet med lysbehandling (UVB).

Impetigo herpetiformis
Dette er en meget sjelden variant av psoriasis, som er rapportert å kunne bryte ut i svangerskap, også hos kvinner uten tidligere forekomst av psoriasis. Tilstanden er alvorlig og assosiert med feber, sykdomsfølelse, kvalme, oppkast/diaré, forvirring og krampetendenser. Utslettet består av røde, velavgrensede hudområder med kviselignende forandringer i kantene, og det starter ofte symmetrisk i lysker og bøyefurer før det sprer seg utover.

Tilstanden kan være ledsaget av slimhinneforandringer. Huden i ansiktet, på hendene og føttene er ofte normal. Kvinnene kan ha lave nivåer av kalsium i blodet. Mange spesialister betrakter denne tilstanden som en hissig variant av psoriasis som utløses av kroppens endrede metabolske status under graviditeten. Tilstanden krever som oftest innleggelse på sykehus og tett oppfølging av både fødselslege, jordmor og hudlege helt fram til fødselen.

Oppsummering
Ved mistanke om spesielle hudsykdommer relatert til svangerskap er snarlig vurdering hos hudlege anbefalt. Riktig diagnose baseres på en detaljert sykehistorie og en grundig undersøkelse som ofte inkluderer blodprøver og hudprøver.

Referanser:

Kroumpouzos G., Cohen LM., JAAD Volume 45, Number 1, 2001: Dermatoses of pregnancy.

Ambros-Rudolph C. et al., JAAD Volume 54, Number 3, 2006: The specific dermatoses of pregnancy revisited and reclassified.

Burgdorf, Plewig, Wolff, Landthaler, Braun-Falco’s Dermatology, Third Edition 2009

Solberg S., Tolaas E., Sviland L., En gravid kvinne med kløende utslett, Tidsskrift for den norske legeforening 2008; 128: 1062-4

Pasienthandboka.no

Har du et spørsmål til Lommelegen? Klikk her