HPV-vaksinen - myter og fakta

Det verserer mange myter rundt HPV-vaksinen som nylig ble innført i barnevaksinasjonsprogrammet.
Oppdatert dato: Onsdag 25. November 2009

Myte: Man har ikke dokumentert noen sammenheng mellom infeksjon med HPV-virus og utvikling av livmorhalskreft.

Fakta: HPV er årsaken til nesten 100 prosent av alle tilfeller av livmorhalskreft, 90 prosent av alle tilfeller av vaginalkreft, 80 prosent av alle tilfeller av analkreft, 50 prosent av alle tilfeller av peniskreft, 40 prosent av alle tilfeller av vulvakreft og 24 prosent av alle tilfeller av øre/nese/hals-kreft.

I Norge har vi i dag en masseundersøkelse mot livmorhalskreft (screening) basert på celleprøver. Man har planer om å erstatte slike celleprøver med en HPV-test, da en slik test vil fange opp flere kvinner med risiko for å utvikle livmorhalskreft enn det celleprøver gjør.

Myte: Selv om man har dokumentert at HPV-vaksinen har effekt på forstadier til livmorhalskreft kan vi ikke vite om vaksinen vil redusere forekomsten av livmorhalskreft.

Fakta: Man har dokumentert at forstadier (celleforandringer) kan utvikle seg til livmorhalskreft. På New Zealand lot en lege kvinner med celleforandringer gå ubehandlet i flere år. Omtrent 30 prosent av kvinnene med celleforandringer fikk kreft. Dagens screeningprogram mot livmorhalskreft skal fange opp kvinner med celleforandringer, slik at disse kan få behandling før kreft utvikles.

Myte: Det bør gjøres en skikkelig studie der vi ser på om det utvikles mer kreft i placebogruppen enn i vaksinegruppen.

Fakta: Det er helt uetisk å la kvinner i placebogruppen få kreft. Alle kvinner med celleforandringer må behandles uavhengig av om de er i placebogruppen eller i vaksinegruppen.

De fleste som fikk celleforandringer var i placebogruppen, og faktisk var forskjellen mellom de to gruppene så stor at studien måtte avbrytes fordi man ikke lenger kunne la kvinner bli gående uten et tilbud om HPV-vaksine. HPV-vaksinen er så effektiv at det ikke lenger er lov å gjøre slike studier med en placebogruppe.

Myte: Det er bare kvinner i risikogruppen som vil ha nytte av HPV-vaksinen.

Fakta: Omtrent 70-80 prosent av alle kvinner (og menn) vil bli smittet av HPV en eller flere ganger i løpet av livet. Alle seksuelt aktive kvinner som har mer enn én partner i løpet av livet, eller har en partner som har hatt én eller flere partnere tidligere, er i risikogruppen for HPV-smitte.

Myte: Vaksinen er ikke testet ut på aldersgruppen den retter seg mot, nemlig 11-12 år gamle jenter.

Fakta: Man har utført studier på barn i alderen 9-12 år. Vaksinen gir spesielt god immunrespons i denne aldersgruppen, noe som er et tegn på at vaksinen har god langtidseffekt. Av de 55 millioner dosene som er blitt gitt av HPV-vaksinen så langt er tre millioner gitt til 12 år gamle jenter.

Myte: Vaksinen er ikke godt nok utprøvd. Vi vet for lite om bivirkninger på lang sikt.

Fakta: Man har utført vaksinestudier med omtrent ti års oppfølging uten at man verken har sett noen avtagende effekt av vaksinen eller noen langtidsbivirkninger. Ved de fleste vaksiner vil eventuelle bivirkninger komme i løpet av få uker.

Myte: Vaksinen skal prøves ut i Norge før den blir godkjent i USA.

Fakta: Vaksinen har vært godkjent i USA siden 2006 for jenter/kvinner i alderen 9-26 år. Totalt 116 land har godkjent HPV-vaksinen. Helsemyndighetene i Norge har anbefalt at alle jenter i alderen 12-16 år bør få tilbud om gratis HPV-vaksine, men foreløpig er det bare satt av penger på statsbudsjettet til å vaksinere 12 år gamle jenter.

Myte: Det er bedre for kroppen å gjennomgå en naturlig HPV-infeksjon enn å få vaksinen.

Fakta: Selv om en HPV-infeksjon er veldig vanlig, og den går over av seg selv ubehandlet i de fleste tilfeller, har ikke kroppen noen nytte av en slik HPV-infeksjon. Den gir nemlig liten eller ingen beskyttelse mot senere HPV-infeksjoner.

Omtrent ti prosent av dem som blir smittet får kjønnsvorter (kondylomer), og ti prosent utvikler høygradige celleforandringer, som er forstadier til kreft. Livstidsrisiko for å utvikle livmorhalskreft i Norge er én til to prosent.

Myte: HPV-vaksine mot HPV 16 og 18 gir liten beskyttelse når det finnes 14 høyrisiko-HPV-typer.

Fakta: HPV-type 16 og 18 er årsaken til 70 prosent av alle tilfeller av livmorhalskreft. Det er også vist at vaksinen gir delvis beskyttelse (kryssbeskyttelse) mot noen av de andre HPV-typene.

Myte: Dersom vaksinen forhindrer infeksjon med HPV-type 16 og 18 vil andre HPV-typer overta og forårsake like mye kreft som før.

Fakta: Det er ingen konkurranse mellom ulike typer HPV. De lever fredelig side om side. Samme kvinne kan være smittet med flere typer HPV på én gang, og de ulike HPV-typene kan forårsake hver sine celleforandringer. Kvinner som er vaksinert mot HPV 16 og 18 vil svært sjelden kunne få kreft forårsaket av disse to typene, men kan i likhet med andre kvinner få kreft forårsaket av andre og mer sjeldne HPV-typer.

Myte: Det er unødvendig å ta HPV-vaksinen dersom du tar celleprøver regelmessig.

Fakta: Dersom du tar celleprøve hvert tredje år, slik man blir anbefalt, vil risikoen for kreft bli redusert med 60-80 prosent. Effekten av å ta celleprøver regelmessig er derfor omtrent den samme som å ta HPV-vaksinen. Men risikoen for livmorhalskreft reduseres ytterligere dersom du både tar celleprøver regelmessig og er vaksinert.

Myte: Det er unødvendig å ta celleprøver dersom du har tatt HPV-vaksinen.

Fakta: HPV-vaksinen gir bare beskyttelse mot HPV-type 16 og 18, og du kan fremdeles få livmorhalskreft forårsaket av andre HPV-typer. Ved å ta celleprøve regelmessig vil forstadier til kreft forårsaket av andre typer HPV oppdages og behandles, slik at utvikling av kreft kan forebygges.

Myte: Dersom en kvinne har hatt sex er det for sent å ta HPV-vaksinen.

Fakta: Det beste er å ta vaksinen før kvinnen er blitt utsatt for HPV-smitte. De nyeste studiene har imidlertid vist at selv om HPV-vaksinen ikke har effekt på etablerte celleforandringer, kan risikoen for nye celleforandringer etter behandling reduseres dersom man tar HPV-vaksinen.

Myte: Gutter og menn har ingen nytte av å ta HPV-vaksinen.

Fakta: HPV-infeksjon er årsak til kjønnsvorter, peniskreft, kreft i endetarmen (analkreft) og noen typer øre/nese/hals-kreft. Når alle tilfellene av disse krefttypene summeres blir det til sammen like mye som livmorhalskreft hos kvinner. Kvinner blir imidlertid rammet ”dobbelt”, siden de kan få analkreft, kreft i vulva, vagina og øre/nese/hals-kreft i tillegg til livmorhalskreft. Kostnad/nytte av vaksinen er derfor høyere hos kvinner enn hos menn.

Unntaket er homofile menn, som har større risiko for å få HPV-indusert analkreft enn kvinner har for å få livmorhalskreft. Det er også viktig å vaksinere heteroseksuelle menn for at de ikke skal smitte kvinner som ikke er vaksinert. I Australia blir det gitt gratis HPV-vaksine både til gutter og jenter som en del av barnevaksinasjonsprogrammet.

Myte: Risikoen ved å ta HPV-vaksinen er større enn fordelene.

Fakta: Det skal generelt mye til for at en vaksine blir godkjent dersom risikoen for død ved å ta vaksinen er større enn 1 til 1.000.000. Ifølge WHO er vaksinen den best utprøvde noen gang. Studier med opp til ti års oppfølging har ikke vist større risiko ved HPV-vaksinen enn ved andre vaksiner.

Livstidsrisikoen for livmorhalskreft i Norge er én prosent, og omtrent en tredjedel av de som får livmorhalskreft vil dø av sykdommen. HPV-vaksinen reduserer risikoen for kreft med 70 prosent. Det vil si at risiko/nytte-forhold med tanke på død er 1 til 2000. Det vil si at det å ta vaksinen kan være forbundet med risiko, men at risikoen for død er 2000 ganger høyere dersom du ikke tar vaksinen.

Myte: Siden bare én prosent av norske kvinner får kreft vil bare 1 av 100 kvinner ha nytte av vaksinen.

Fakta: Vaksinen beskytter ikke bare mot livmorhalskreft. Den beskytter også mot kjønnsvorter, celleforandringer og andre typer HPV-indusert kreft. Omtrent én av ti får kjønnsvorter i løpet av livet, og like mange får behandlingskrevende celleforandringer. I 2008 ble 3.700 kvinner behandlet for celleforandringer i Norge. Behandling av celleforandringer kan medføre økt risiko for senaborter og premature fødsler.

Vaksinen har også en mer generell nytteverdi, fordi en person som er vaksinert ikke sprer HPV-smitte videre. På denne måten vil også personer som ikke har tatt vaksinen ha en relativ beskyttelse på grunn av redusert smittefare.

Myte: Selv om HPV-type 16 og 18 forårsaker 70 prosent av alle tilfeller av livmorhalskreft i andre land vet vi ikke så mye om forekomsten av de ulike HPV-typene i Norge.

Fakta: Man har i perioden 2005-2008 HPV-testet over 30.000 kvinner i Norge i forbindelse med masseundersøkelsen mot livmorhalskreft. HPV-type 16 og 18 er årsaken til minst 70 prosent av antall tilfeller av livmorhalskreft også i Norge.

Myte: HPV-vaksinen kan føre til spontanabort og fosterskader hos gravide.

Fakta: Man er generelt forsiktig med medisiner og vaksiner hos gravide, men det var likevel noen i vaksinestudien som var gravide da de fikk HPV-vaksinen eller placebo. Det var ingen forskjell i forekomst av spontanabort og fosterskader mellom disse gruppene.

1,1 millioner franske jenter har fått til sammen 2,7 millioner doser Gardasil. 70 av de franske jentene var eller ble gravide kort tid etter vaksinasjonen, og ingenting tyder på at vaksinen har hatt noen som helst innvirkning på svangerskapet.

Myte: HPV-vaksinen inneholder kvikksølv.

Fakta: Selv om thiomersal (en organisk kvikksølvforbindelse) har vært et vanlig brukt konserveringsmiddel i vaksiner i 70-80 år uten at man har sett noen skadelige virkninger av det, inneholder ikke lenger noen av vaksinene i barnevaksinasjonsprogrammet i Norge kvikksølv, heller ikke HPV-vaksinen Gardasil.

Myte: Det er ingen vits i å ta HPV-vaksinen nå, fordi det om få år kommer en vaksine som er enda bedre.

Fakta: Dagens HPV-vaksine, som beskytter mot HPV-type 16 og 18, kan redusere risikoen for livmorhalskreft med 70 prosent. Det prøves nå ut vaksiner med syv høyrisiko-HPV-virus, som til sammen kan redusere risikoen for kreft med 85 prosent.

Selv om du tar Gardasil nå er det imidlertid ingenting i veien for at du også kan ta den nye vaksinen når den kommer. Det vil være dumt å vente med å vaksinere seg dersom du pådrar deg HPV-smitte i mellomtiden.

Myte: Det vil ikke være noen målbar effekt av HPV-vaksinen før om 20-30 år.

Fakta: Allerede ett år etter at HPV-vaksinen ble innført for jenter/kvinner i alderen 12-28 år i Australia, rapporteres det om en halvering av antall tilfeller av personer med kjønnsvorter. Man har allerede sett en effekt på forstadier til kreft i vaksinestudiene, og man forventer å se en slik nedgang i Australia i løpet av få år. Effekten på livmorhalskreft og andre typer HPV-indusert kreft kommer senere.

Myte: HPV-vaksinen vil føre til mer ubeskyttet sex.

Fakta: En spørreundersøkelse blant 12 år gamle jenter i Manchester som hadde blitt vaksinert viste at de hadde blitt mer bevisste på at ubeskyttet sex kan medføre smitte av sykdommer.

Myte: HPV-vaksinen vil føre til at færre tar celleprøve.

Fakta: Oppslutningen om screeningprogrammet har økt i alle landene der HPV-vaksine er blitt innført, fordi folk generelt er blitt mer bevisste på sammenhengen mellom HPV, celleforandringer og kreft.

Myte: Det er et overgrep mot 12 år gamle jenter å la deres foreldre bestemme om de skal ta HPV-vaksinen.

Fakta: En spørreundersøkelse fra Manchester der 12 år gamle jenter ble spurt om sine holdninger til HPV-vaksinen viste at foreldre og barn i de fleste tilfeller er enige om de skal takke ja til HPV-vaksinen eller ikke. Én av ti jenter tok vaksinen fordi foreldrene ville det uten at de ville det selv. Fire av ti jenter som ble nektet vaksinen av foreldrene, ønsket selv å ta den.

Myte: Det er unødvendig å ta HPV-vaksinen dersom man alltid bruker kondom.

Fakta: Studier viser at kvinner som alltid bruker kondom har 60-70 prosent redusert risiko for HPV-smitte. Dersom du både tar HPV-vaksinen og alltid bruker kondom reduserer du risikoen for HPV-smitte med 90 prosent. Bruk av kondom er imidlertid upraktisk dersom du ønsker å bli gravid.

Myte: Det er unødvendig å bruke kondom dersom man har tatt HPV-vaksinen.

Fakta: Selv om HPV-vaksinen reduserer risikoen for HPV-smitte reduserer ikke vaksinen risikoen for graviditet eller smitte av andre kjønnssykdommer.

Myte: HPV-vaksinen beskytter mot all gynekologisk kreft.

Fakta: Selv om HPV-vaksinen reduserer risikoen for livmorhalskreft og kreft i vagina og vulva, har den ingen effekt på kreft i livmoren (endometriekreft) eller eggstokkreft, da disse krefttypene ikke er forårsaket av HPV.

Myte: HPV-vaksinen kan føre til autisme.

Fakta: Autisme er en utviklingsforstyrrelse som spesielt rammer utviklingen av sosial funksjon, språk og kommunikasjon. Man blir vanligvis født med autisme, og symptomer på autisme blir som regel synlige i løpet av et barns tre første leveår. Det er helt umulig at en velfungerende 12-åring utvikler autisme etter å ha fått HPV-vaksinen.

Myte: HPV-vaksinen kan føre til at slimhinnene blir mer sårbare for andre typer infeksjoner.

Fakta: Det er ingenting som tyder på dette. Immunforsvaret har ubegrenset kapasitet når det gjelder å gjenkjenne ulike mikroorganismer. Om du tar en vaksine mot røde hunder gir ikke dette noen økt risiko for å få vannkopper. I Australia er forekomsten av kjønnsvorter blitt halvert hos kvinner under 28 år etter innføring av HPV-vaksinen mens forekomsten av andre kjønnssykdommer er uendret.

Myte: Selv om effekten av HPV-vaksinen er godt dokumentert når det gjelder celleforandringer i livmorhalsen, vet vi lite om effekten på resten av kroppen.

Fakta: Vaksinestudier med oppfølging i omtrent ti år har ikke vist noen langtidsbivirkninger, og man har heller ikke sett noen negative effekter av vaksinen på andre deler av kroppen. Det er imidlertid grunn til å tro at vaksinen også vil forebygge andre typer HPV-indusert kreft enn livmorhalskreft, vaginalkreft og vulvakreft. Det pågår nå studier for å undersøke dette.

Myte: HPV-vaksinen inneholder muterte HPV-virus med ukjent kreftrisiko.

Fakta: HPV-vaksinen inneholder ikke virus eller arvemateriale fra virus, men viruslignende partikler (tomme skall) som immunforsvaret oppfatter som ekte virus. Antistoffene som kroppen produserer mot de viruslignende partiklene vil senere kunne nøytralisere ekte HPV-virus. Vaksinen inneholder ingen kreftfremkallende stoffer, og kan derfor ikke gi kreft.

Myte: Folkehelseinstituttet valgte HPV-vaksinen Gardasil fordi denne var billigere enn Cervarix.

Fakta: HPV-vaksinen Gardasil er dyrere enn Cervarix. Folkehelseinstituttet valgte Gardasil fordi den hadde best dokumentasjon med tanke på å forebygge livmorhalskreft (vektlagt 70 prosent) og fordi den også beskytter mot kjønnsvorter (vektlagt ti prosent). Pris ble vektlagt 20 prosent.

Myte: Helsemyndighetene i Norge burde ha ventet noen år til før de inkluderte HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet.

Fakta: Det fødes omtrent 60.000 barn i Norge hvert år. Det vil si at rundt 30.000 jenter er 12 år gamle i dag og vil få tilbud om HPV-vaksinen. Når livstidsrisikoen for livmorhalskreft er én prosent betyr det at 300 av disse 12 år gamle jentene senere vil utvikle livmorhalskreft dersom de ikke får HPV-vaksine.

Med 80 prosent vaksinedekning og 90 prosent effekt av vaksinen for 70 prosent av virustypene som kan gi livmorhalskreft vil HPV-vaksinen forhindre at 150 av disse 12 år gamle jentene utvikler livmorhalskreft senere i livet. Når omtrent én av tre av dem som får livmorhalskreft dør av sykdommen vil HPV-vaksinen kunne forhindre 50 dødsfall hvert år.

Det er dumt å la kvinner dø unødig når livmorhalskreft kan forebygges ved hjelp av HPV-vaksinen.

Vi gjør oppmerksom på at innholdet i denne artikkelen er mer enn to år gammel. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet. Du bør derfor vurdere å skaffe deg et oppdatert svar fra en av våre leger, eller din egen fastlege.