HORMONSPIRAL:  Laget av en tynn plastpinne. Hormonspiralen skiller ut et kvinnelig kjønnshormon - gestagen. Det påvirker slimet i skjeden, det blir mindre gjennomtrengelig for sædceller.
HORMONSPIRAL: Laget av en tynn plastpinne. Hormonspiralen skiller ut et kvinnelig kjønnshormon - gestagen. Det påvirker slimet i skjeden, det blir mindre gjennomtrengelig for sædceller. NTB Scanpix/Shutterstock

Hormonspiral

Hormonspiralen er laget av plast og er et langtidsvirkende prevensjonsmiddel. Den plasseres innvendig i livmorhulen.
Oppdatert dato: Onsdag 23. November 2016

En hormonspiral gjør det vanskeligere for spermier å bevege seg i livmoren, og påvirker dessuten livmorslimhinnen slik at det blir mindre gunstig for en eventuelt befruktet eggcelle å feste seg der.

Spiralen er laget av myk plast. De forskjellige sortene av spiraler har ulike fasonger. Noen har form som en T, andre som et syvtall eller en omvendt U. Det er festet en tynn tråd til spiralen, og endene på denne henger ut av livmoråpningen.

Det finnes to hovedgrupper av spiraler: hormonspiral (gestagenspiral) og kobberspiral. De virker litt forskjellig, og passer for forskjellige kvinner.

Kvinner mellom 16 og 20 år, får økonomisk støtte for å dekke hele eller deler av kostnadene for p-piller, p-plaster, p-ring, p-stav, hormonspiral eller kobberspiral.  Dette regner apoteket ut for deg. 

Hvordan virker hormonspiralen?

På samme måte som kobberspiralen er hormonspiralen laget av en tynn plastpinne. Istedenfor å skille ut kobber, skiller hormonspiralen ut et gestagen.

Gestagen er et kvinnelig kjønnshormon, som vanligvis finnes i kroppen vår. Det påvirker slimet i skjeden, slik at det blir mindre gjennomtrengelig for sædceller. Hvis noen små, kjappe likevel skulle snike seg forbi, har gestagenet sørget for å gjøre miljøet i livmoren så lite gjestfritt, at det setter en stopper for selv de mest standhaftige svømmerne. Foruten å virke på sædcellenes bevegelse, fører spiralen også til at færre eggløsninger inntreffer. Hvis det nå likevel skulle skje en befruktning, er også livmorslimhinnen forandret, slik at det blir vanskeligere for en befruktet eggcelle å feste seg der. Hvis den ikke får festet seg, vil den heller ikke kunne vokse videre til et foster.

Det finnes to typer hormonspiral, Mirena (tidligere Levonova,) og Jaydess.

LES OGSÅ: Alt om P-piller

STØRRELSE PÅ SPIRAL:En spiral er på størrelse på lillefingeren din eller mindre. Den minste spiralen er 3 x 2,8 cm.
STØRRELSE PÅ SPIRAL:En spiral er på størrelse på lillefingeren din eller mindre. Den minste spiralen er 3 x 2,8 cm. NTB Scanpix/Shutterstock

Passer hormonspiral for meg?

Langtidsvirkende reversible preve​nsjonsmidler (LARC) – kobberspiral, hormonspiral og p-stav er de metodene som gir høyest beskyttelse på grunn av lite brukerfeil. Internasjonale kunnskapsoppsummeringer anbefaler økt bruk av LARC metodene p-stav, hormonspiral og kobberspiral, ifølge Helsedirektoratet. Hormonspiral er et enkelt og godt prevensjonsalternativ, som kan benyttes av mange kvinner – uavhengig av deres alder og om de har født. Unge kvinner, som ikke har født, har vanligvis en mindre livmorhule. Det kan derfor være noe vanskeligere å få spiralen på plass.

Som for kobberspiralen er det flere faktorer som bestemmer hvorvidt hormonspiralen er et godt prevensjonsmiddel for deg, eller ikke. Faktorer som spiller inn er blant annet størrelsen på livmoren din, om du har eller har hatt infeksjoner i livmoren tidligere og hvordan menstruasjonsblødningene dine arter seg.

Disse kan ikke bruke hormonspiral

Det er noen grupper kvinner som ikke bør bruke hormonspiral. Det gjelder hvis du:

  • Er gravid
  • Har infeksjon eller kreft i underlivet
  • Har blødninger fra underlivet, som du ikke kjenner årsaken til
  • Har misdannelser i skjeden, livmoren, egglederne eller eggstokkene.
  • Har en leversykdom

Hvis du har diabetes, epilepsi, hjerteklaffeil, har hatt en blodpropp, er en røyker, eller har hatt en graviditet utenfor livmoren må du huske å fortelle legen din dette. Det må vurderes spesielt om du bør bruke hormonspiral eller ei.

Kan redusere mensblødning og menssmerter

Hvis du ønsker å bruke spiral, men er plaget av store eller smertefulle menstruasjoner, vil hormonspiralen ofte være et godt alternativ til den vanlige spiralen. Mens kobberspiralen kan gi deg økte mensblødninger og menssmerter, reduserer hormonspiralen styrken og hyppigheten av menstruasjonsblødningene dine.

Hormonspiral har også blitt brukt til behandling av kraftige menstruasjoner som kan komme i forbindelse med overgangsalderen.

SPIRALER: Til venstre en hormonspiral, til høyre en kobberspiral.
SPIRALER: Til venstre en hormonspiral, til høyre en kobberspiral. NTB Scanpix / Science Photo Library

Bivirkninger ved hormonspiral

Hormonspiral inneholder ikke østrogen og gir derfor ingen farlige bivirkninger som skyldes hormoner. Det er også svært lite av hormonene i spiralen som kommer ut i blodet og virker på kroppen generelt, da virkningen av spiralen i hovedsak skjer lokalt i livmoren. Siden spiralen inneholder hormonet gestagen kan den allikevel gi bivirkninger slik som andre typer hormonell prevensjon. Disse bivirkningene er helt ufarlige og går ofte over etter tre måneder, ifølge Sex og Samfunn.

Bivirkninger man kan oppleve er: 

Lurer du på noe?
Spør en av våre leger.
Indremedisiner
Nina Bryhn
  • hodepine
  • ømme bryster
  • tørrhet i slimhinnen i skjeden
  • psykiske bivirkninger
  • nedsatt sexlyst
  • Endrede blødninger, uregelmessige blødninger

Har du hatt ubeskyttet sex med ny partner og får småblødninger, må du sjekke deg for seksuelt overførbare infeksjoner, særlig klamydia.

Fordeler og ulemper med hormonspiral:

Fordeler:

  • Sikkerhet. Hvis 100 kvinner bruker hormonspiral gjennom et helt år, vil gjennomsnittlig 0-0,2 av dem bli gravide. Dette er like sikkert som kvinnelig sterilisering! Det gjør hormonspiralen til et svært sikkert prevensjonsmiddel, og sikrere enn kobberspiralen.
  • Lang brukstid. Etter at du har satt inn hormonspiral, trenger du ikke å skifte denne før det har gått fem år.
  • Ingen brukerfeil. Legen setter inn spiralen, og du trenger bare å komme til jevnlige kontroller.
  • Kan ikke glemmes. Har du først fått satt inn spiralen, så er du beskyttet.
  • Spontan sex. Det er ingen prosedyrer å huske på, verken før eller under samleie. Når du først har fått satt inn en spiral, er du beskyttet helt til du tar den ut igjen.
  • Mindre blødning. Hvis du bruker hormonspiral, vil du kunne merke at menstruasjonsblødningene dine blir svakere og færre. 20 % mister menstruasjonen helt i løpet av det første året.
  • Infeksjoner. Det er noen høyere risiko for bekkeninfeksjon de første ukene etter at man setter inn en hormonspiral
  • Fornøyde brukere. De aller fleste brukerne er veldig fornøyd med spiralen som prevensjonsmiddel.
  • Hormonspiral ser også ut til å bidra til redusert risiko for svangerskap utenfor livmoren. 

  • Nyere undersøkelser tyder på at hormonspiral kan stoppe forstadier til livmorhalskreft

Ulemper:

  • Blødningsforstyrrelser. Det kan hende at du vil oppleve å ha småblødninger de første månedene etter at du har fått satt inn spiralen. 20 % mister menstruasjonen helt i løpet av det første året. I den siste tiden før det er tid for å skifte spiral, kan det hende at blødningene kommer tilbake. Kontakt da legen din. Hun vil da antagelig bytte spiralen din, selv om det er litt før tiden. Blødningsforstyrrelsene vil som regel være færre i din andre spiral-periode.
  • Bivirkninger. Om du vil få noen bivirkninger av å bruke hormonspiral er ikke lett å si på forhånd. Kviser, hodepine, brystsmerter, kvalme, vektøkning (pga. økt appetitt) og humørsvingninger, er sjeldne, men reelle bivirkninger. Hvis du skulle oppleve noen av dette, kan du trøste deg med at det vanligvis forsvinner etter et par måneder.
  • Beskytter ikke mot seksuelt overførbare sykdommer
  • Bekkeninfeksjon. Når spiralen blir satt på plass, er det en liten sjanse for at bakterier skal kunne bli med spiralen fra skjeden og inn i livmoren. Det kan igjen føre til en bekkeninfeksjon. Hvis du har noen kjønnssykdommer, eller blir smittet i løpet av den tiden du har spiral, kan du risikere at infeksjonen sprer seg til livmoren din. I verste fall kan en bekkeninfeksjon føre til at du blir steril. Hvis du har et stabilt forhold med en fast partner, er risikoen for bekkeninfeksjon liten. Kontakt legen din hvis du får unormale smerter, utflod eller annet i den tiden du bruker spiral.
  • Pris. En hormonspiral koster vel 1200 kroner. Det er en stor førstegangsutgift, men da kan du også ha spiralen inne i fem år, før du må bytte.

 

PLASSERING: Spiralen ligger inne i livmoren. Trådene stikker ut fra livmorhalsen ned i øvre del av skjeden.
PLASSERING: Spiralen ligger inne i livmoren. Trådene stikker ut fra livmorhalsen ned i øvre del av skjeden. NTB Scanpix / AGE v. Spencer Grant

Hvordan anskaffer jeg meg hormonspiral?

Hvis du ønsker å få satt inn spiral, må du kontakte nærmeste lege eller legesenter. Helsesøster og jordmor kan også sette inn spiral.

Under den første konsultasjonen, vil du bli stilt noen spørsmål angående helsen din. Legen vil også fortelle deg hvordan spiralen virker, og hvilke bivirkninger du kan få. Deretter vil hun foreta en gynekologisk undersøkelse. Hun vil undersøke hvordan livmoren din ligger og kanskje ta bakterieprøver fra underlivet ditt. Dette er aktuelt hvis en infeksjon ikke helt kan utelukkes på annen måte.

Det er legen som setter på plass spiralen. Noen kvinner synes at selve innsetningen er smertefull. Hvis du er redd for at det skal gjøre vondt, kan det være en ide å ta en paracet eller en ibuprofen en halvtime før du går til legen. Spiralen settes som regel inn i slutten av menstruasjonen din eller noen dager etter at den er ferdig. Det er fordi en må være helt sikker på at du ikke er gravid. Skal du bytte spiral, kan det gjøres når som helst i menstruasjonssyklus. 

LES OGSÅ: Du kan bli gravid til tross for angrepillen

Hormonspiral etter fødsel og ved amming

Hormonspiral kan benyttes av kvinner som ammer.

Hvis du nettopp har født, bør du ikke sette inn spiral før 6 uker etter fødselen. En spiral kan også settes inn i forbindelse med abortinngrep.

Hormonspiral etter 40

En spiral som er innsatt etter 40-årsalder har god nok effekt også utover fem år, som er godkjent brukstid fra produsent, til at den ikke trengs å skiftes/fjernes før etter menopause, ifølge overlege og gynekolog Jone Trovik.

– Da «balanseres» spiralens gradvis reduserte effekt mot hennes reduserte fruktbarhet og det gir god nok prevensjonseffekt, har Trovik fortalt til Lommelegen tidligere.

Ved overgangsalder kan du bare beholde hormonspiralen ett år eller to, til du garantert er ferdig med overgangsalderen.

LES MER: Når kan jeg slutte med prevensjon?

Egenkontroll av hormonspiral

Legen vil fortelle deg hvordan du kan kontrollere spiralen din selv. Du kan kjenne at den sitter på plass, ved å kjenne etter tråden innerst i skjeden. Legen kan også vise deg hvordan tråden ser ut, ved å bruke et speil mens du sitter i undersøkelsesstolen.

Når du får spiral, følger det også med en pasientinformasjon. Les denne nøye, så vet du hvordan din spiral fungerer, og hvilke signaler du skal være på vakt for.

4-12 uker etter at du har fått satt spiralen på plass, kan du få en kontrolltime hos legen. Da vil hun høre etter hvordan spiralen fungerer for deg, og om du har hatt noen plager i forbindelse med den.

Siden trenger du bare å komme på kontroll en gang i året for å sjekke at den sitter på plass. Er du god til å kjenne trådene innerst i skjeden og du ellers kjenner deg frisk og uten plager, trenger du ikke gå til årlige kontroller på grunn av spiralen. Celleprøve fra livmorhalsen må du ta på linje med andre kvinner, det vil si hvert tredje år. Denne celleprøven tas for å kunne avdekke livmorhalskreft på et tidlig tidspunkt.

Fjerning av hormonspiral

Spiralen kan fjernes av en kvalifisert lege, helsesøster eller jordmor når du selv ønsker dette. Dette går veldig raskt og gjør ikke vondt. Hormonene er svært raskt ute av kroppen. Bruk av spiral gir ingen redusert mulighet for å bli gravid senere.

Opprinnelig skrevet av Heidi Lindland, stud. med., og oppdatert av Cecilie Arentz-Hansen, lege, 2004. Gjennomlest og oppdatert i sin helhet av Nina Bryhn, indremedisiner. 31 Oktober 2016.

Kilder: -Produktbeskrivelse (Levonova) i Felleskatalogen -Bergsjø P, Maltau JM, Molne K, Nesheim BI. Obstetrikk og gynekologi. Kapittel 30 Prevensjon. Gyldendal Akademisk, 2004

Legene og gynekologenes svarer på spørsmål om hormonspiral

Har du et spørsmål om prevensjon eller innenfor gynekologi? Send inn ditt spørsmål til våre leger her.