Lommelegen tekst
Søk blant 44,807 spørsmål og svar.

Hormonspiral

Sex:

Hormonspiral

Hva er det, og hvordan brukes den?

Spiral, også kalt livmorsinnlegg, er et prevensjonsmiddel som plasseres inne i kvinnens livmor. Den gjør det vanskeligere for spermier å bevege seg i livmoren, og påvirker dessuten livmorslimhinnen slik at det blir mindre gunstig for en eventuelt befruktet eggcelle å feste seg der.

Spiralen er laget av myk plast. De forskjellige sortene av spiraler har ulike fasonger. Noen har form som en T, andre som et syvtall eller en omvendt U. Det er festet en tynn tråd til spiralen, og endene på denne henger ut av livmoråpningen.

Det finnes to hovedgrupper av spiraler: kobberspiral og hormonspiral (gestagenspiral). De virker litt forskjellig, og passer for forskjellige kvinner.

Hvordan virker hormonspiralen?
På samme måte som kobberspiralen er den laget av en tynn plastpinne. Istedenfor å skille ut kobber, skiller hormonspiralen ut et gestagen.

Gestagen er et kvinnelig kjønnshormon, som vanligvis finnes i kroppen vår. Det påvirker slimet i skjeden, slik at det blir mindre gjennomtrengelig for sædceller. Hvis noen små kjappe likevel skulle snike seg forbi, har gestagenet sørget for å gjøre miljøet i livmoren så lite gjestfritt, at det setter en stopper for selv de mest standhaftige svømmerne. Foruten å virke på sædcellenes bevegelse, fører spiralen også til at færre eggløsninger inntreffer. Hvis det nå likevel skulle skje en befruktning, er også livmorslimhinnen forandret, slik at det blir vanskeligere for en befruktet eggcelle å feste seg der. Hvis den ikke får festet seg, vil den heller ikke kunne vokse videre til et foster.

Det finnes kun én type hormonspiral, den heter Levonova.

Passer hormonspiral for meg?
Som for kobberspiralen er det flere faktorer som bestemmer hvorvidt hormonspiralen er et godt prevensjonsmiddel for deg, eller ikke. Faktorer som spiller inn er blant annet størrelsen på livmoren din, om du har eller har hatt infeksjoner i livmoren tidligere, hvor gammel du er og hvordan menstruasjonsblødningene dine arter seg. Det er noen grupper kvinner som ikke bør bruke hormonspiral. Det gjelder hvis du:


- Er gravid
- Har infeksjon eller kreft i underlivet
- Har blødninger fra underlivet, som du ikke kjenner årsaken til
- Har misdannelser i skjeden, livmoren, egglederne eller eggstokkene. - Har en leversykdom

Hvis du har sukkersyke, epilepsi, hjerteklaffeil, har hatt en blodpropp eller har hatt en graviditet utenfor livmoren må du huske å fortelle legen din dette. Det må vurderes spesielt om du bør bruke hormonspiral eller ei.

Tradisjonelt har spiralen vært anbefalt til kvinner som lever i et stabilt forhold og som allerede har fått et eller flere barn. Unge kvinner, som ikke har født, har vanligvis en mindre livmorhule. Erfaring viser at de er mer plaget av smerter og komplikasjoner i forbindelse med spiralbruk, enn det eldre kvinner er. I tillegg er det vanligere for yngre kvinner å ha flere og mindre stabile forhold, noe som igjen gjør dem mer utsatt for å bli smittet av kjønnsykdommer. Det øker risikoen for bekkeninfeksjon, som i verste fall kan føre til sterilitet.

Hvis du ønsker å bruke spiral, men er plaget av store eller smertefulle menstruasjoner, vil hormonspiralen ofte være et godt alternativ til den vanlige spiralen. Mens kobberspiralen kan gi deg økte mensblødninger og menssmerter, reduserer hormonspiralen styrken og hyppigheten av menstruasjonsblødningene dine.

Hormonspiral har også blitt brukt til behandling av kraftige menstruasjoner som kan komme i forbindelse med overgangsalderen.

Fordeler og ulemper med hormonspiral:

Fordeler:

- Sikkerhet. Hvis 100 kvinner bruker hormonspiral gjennom et helt år, vil gjennomsnittlig 0-0,2 av dem bli gravide. Dette er like sikkert som kvinnelig sterilisering! Det gjør hormonspiralen til et svært sikkert prevensjonsmiddel, og sikrere enn kobberspiralen.

- Lang brukstid. Etter at du har satt inn hormonspiral, trenger du ikke å skifte denne før det har gått fem år.

- Ingen brukerfeil. Legen setter inn spiralen, og du trenger bare å komme til jevnlige kontroller.

- Kan ikke glemmes. Har du først fått satt inn spiralen, så er du beskyttet.

- Spontan sex. Det er ingen prosedyrer å huske på, verken før eller under samleie. Når du først har fått satt inn en spiral, er du beskyttet helt til du tar den ut igjen.

- Mindre blødning. Hvis du bruker hormonspiral, vil du kunne merke at menstruasjonsblødningene dine blir svakere og færre.

- Infeksjonsstopper? Det er mulig at det endrede sekretet i livmoren, gjør det vanskeligere for infeksjoner (for eksempel klamydia eller gonoré) å spre seg fra skjeden til bekkenet.

- Fornøyde brukere. De aller fleste brukerne er veldig fornøyd med spiralen som prevensjonsmiddel.


Ulemper:

- Blødningsforstyrrelser. Det kan hende at du vil oppleve å ha småblødninger de første månedene etter at du har fått satt inn spiralen. 20 % mister menstruasjonen helt i løpet av det første året. I den siste tiden før det er tid for å skifte spiral, kan det hende at blødningene kommer tilbake. Kontakt da legen din. Hun vil da antagelig bytte spiralen din, selv om det er litt før tiden. Blødningsforstyrrelsene vil som regel være færre i din andre spiral-periode.

- Bivirkninger. Om du vil få noen bivirkninger av å bruke hormonspiral er ikke lett å si på forhånd. Kviser, hodepine, brystsmerter, kvalme, vektøkning (pga. økt appetitt) og humørsvigninger, er sjeldne, men reelle bivirkninger. Hvis du skulle oppleve noen av dette, kan du trøste deg med at det vanligvis forsvinner etter et par måneder.

- Bekkeninfeksjon. Når spiralen blir satt på plass, er det en liten sjanse for at bakterier skal kunne bli med spiralen fra skjeden og inn i livmoren. Det kan igjen føre til en bekkeninfeksjon. Hvis du har noen kjønnsykdommer, eller blir smittet i løpet av den tiden du har spiral, kan du risikere at infeksjonen sprer seg til livmoren din. I verste fall kan en bekkeninfeksjon føre til at du blir steril. Hvis du har et stabilt forhold med en fast partner, er risikoen for bekkeninfeksjon liten. Kontakt legen din hvis du får unormale smerter, utflod eller annet i den tiden du bruker spiral.

- Pris. En hormonspiral koster vel 1200 kroner. Det er en stor førstegangsutgift, men da kan du også ha spiralen inne i fem år, før du må bytte.

Hvordan anskaffer jeg meg spiral?
Hvis du ønsker å få satt inn spiral, må du kontakte nærmeste lege eller legesenter. Under den første konsultasjonen, vil du bli stilt noen spørsmål angående helsen din. Legen vil også fortelle deg hvordan spiralen virker, og hvilke bivirkninger du kan få. Deretter vil hun foreta en gynekologisk undersøkelse. Hun vil undersøke hvordan livmoren din ligger og kanskje ta bakterieprøver fra underlivet ditt. Dette er aktuelt hvis en infeksjon ikke helt kan utelukkes på annen måte.


Det er legen som setter på plass spiralen. Noen kvinner synes at selve innsetningen er smertefull. Hvis du er redd for at det skal gjøre vondt, kan det være en idé å ta en paracet en halvtime før du går til legen.

Spiralen settes som regel inn i slutten av menstruasjonen din eller noen dager etter at den er ferdig. Det er fordi en må være helt sikker på at du ikke er gravid. Skal du bytte spiral, kan det gjøres når som helst i menstruasjonssyklus. Hvis du nettopp har født, bør du ikke sette inn spiral før 6 uker etter fødselen. En spiral kan også settes inn i forbindelse med abortinngrep.

Legen vil fortelle deg hvordan du kan kontrollere spiralen din selv. Du kan kjenne at den sitter på plass, ved å kjenne etter tråden innerst i skjeden. Legen kan også vise deg hvordan tråden ser ut, ved å bruke et speil mens du sitter i undersøkelsesstolen.

Når du får spiral, følger det også med en pasientinformasjon. Les denne nøye, så vet du hvordan din spiral fungerer, og hvilke signaler du skal være på vakt for.

4-12 uker etter at du har fått satt spiralen på plass, kan du få en kontrolltime hos legen. Da vil hun høre etter hvordan spiralen fungerer for deg, og om du har hatt noen plager i forbindelse med den.

Siden trenger du bare å komme på kontroll en gang i året for å sjekke at den sitter på plass. Er du god til å kjenne trådene innerst i skjeden og du ellers kjenner deg frisk og uten plager, trenger du ikke gå til årlige kontroller pga spiralen. Celleprøve fra livmorhalsen må du ta på linje med andre kvinner, det vil si hvert tredje år.


Oppdatert av: Cecilie Arentz-Hansen, lege


Kilder:
-Produktbeskrivelse (Levonova) i Felleskatalogen
-Bergsjø P, Maltau JM, Molne K, Nesheim BI. Obstetrikk og gynekologi. Kapittel 30 Prevensjon. Gyldendal Akademisk, 2004



 


Vi gjør oppmerksom på at innholdet i denne artikkelen er mer enn to år gammel. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet. Du bør derfor vurdere å skaffe deg et oppdatert svar fra en av våre leger, eller din egen fastlege.

Spør en av våre erfarne leger og fagfolk

Vi tilbyr informasjon om symptomer, sykdommer, skader, samliv og seksualitet. Dersom du ønsker det, kan du velge 100% anonymitet.