Hjerteinfarkt

Hjerteinfarkt vil si at en del av hjertemuskelen dør på grunn av oksygenmangel.

En eller flere av blodårene som forsyner hjertemuskelen med blod har gått tett. Dette skyldes åreforkalkning.

Den døde delen av muskelen klarer ikke lenger trekke seg sammen, og pumpingen blir mindre effektiv. Størrelsen av infarktet sier noe om hvor mye av hjertemuskelen som har blitt skadet.

Livreddende førstehjelp - trinn for trinn:
Trinn 1: Gjør deg klar til innsats
Trinn 2: Sjekk situasjonen
Trinn 3: Den første kontakten, hjerte- og lungeredning
Trinn 4: Rekkefølge på hjelpen
Trinn 5: Avslutning
Hjerte- og lungeredning av barn

Etter infarktet
Hjertemuskelcellene blir stimulert til å trekke seg sammen av elektriske signaler som brer seg ut i hjertet like før hvert hjerteslag. De elektriske signalene kan ikke ledes gjennom et område hvor det har vært infarkt. Ved noen hjerteinfarkt kan det føre til at signaloverføringen i hjertet blir forstyrret slik at hjerterytmen blir unormal. Hjerterytmeforstyrrelser er svært vanlig etter et hjerteinfarkt, særlig i de første dagene.

Hvorfor kan det være dødelig?
Manglende pumpekraft og rytmeforstyrrelsene er de to viktigste årsakene til at hjerteinfarkt kan være dødelig. 1 av 6 menn og 1 av 7 kvinner dør av hjerteinfarkt i Europa. Det er således den ledende dødsårsaken i Europa. Det blir likevel stadig færre som dør av hjerteinfarkt i den vestlige verden. Dette er nok både på grunn av bedre behandling, og mer kunnskap om risikofaktorer.

Av dem som får hjerteinfarkt før de er 65 år er det mange flere menn enn kvinner. Kvinnelige kjønnshormoner beskytter mot åreforkalkning, og kvinner som får hjerteinfarkt er i gjennomsnitt 10 år eldre enn menn som får det. Hjerteinfarkt er den vanligste dødsårsaken i Norge.

Risikofaktorer
Årsakene til hjerteinfarkt er de samme som for åreforkalkning ellers i kroppen, nemlig;
• Røyking
• Høyt blodtrykk
• Sukkersyke
• Kronisk nyresvikt
• Mye av det dårlige kolesterolet (LDL)
• Nære slektninger med infarkt i tidlig alder
• Alder

Sykdomstegn
• Smerter midt inne i brystkassen. Smertene er vanligvis klemmende, trykkende eller snørende, og stråler ofte ut til venstre arm. De kan også stråle ut til høyre arm, halsen, kjeven, den øverste delen av magen eller ryggen.
• Tung pust og rask puls.
• Kvalme, oppkast og uro er vanlig.
• Blek hudfarge og kaldsvett.
• Etter hvert stiger kroppstemperaturen, til rundt 38 grader celsius.
• Noen hjerteinfarkt gir bare milde symptomer, og i opptil 20 prosent av tilfellene er det ikke smerter i det hele tatt. Særlig eldre og personer med sukkersyke kan ha smertefrie hjerteinfarkt.
• Rytmeforstyrrelse eller hjertesvikt kan likevel oppstå, på samme måte som hos dem med smertefulle infarkt.
• Hjerteinfarkt synes på hjerteprøve (EKG), men ofte ikke helt i begynnelsen.

Behandling
En person med mistenkelige smerter i brystet, eller andre tegn på hjerteinfarkt må undersøkes av lege med en gang. Hvis smertene skyldes hjerteinfarkt, vil rask behandling minske skadene.
• Ro. Den som har brystsmerter, skal holde seg helt rolig. På den måten blir belastningen for hjertet mindre.
• Nitroglyserin. Nitroglyserin kan tas i vanlig dose. Gjenta dosen etter 5 minutter hvis det ikke virker. Nitroglyserin bedrer gjennomblødningen i hjertet.
• Ring 113 eller lege.

Når legen kommer:
Gjør en kort undersøkelse. Gir smertestillende og kvalmestillende medisiner, og en tablett med acetylsalisylsyre (for eksempel Dispril).
Å få smertestillende gjør det behageligere for den som har vondt, men det er også gunstig for hjertet fordi belastningen blir mindre. Acetylsalisylsyre gjør at blodet ikke levrer seg slik at blodproppen i hjerteåren ikke vokser.

Ambulansen:
Rask transport til sykehus. Underveis blir det gitt oksygen, gjennom en maske eller en slange i nesa. Hjertet trenger mest mulig oksygen, og dette virker også smertestillende. Mer smertestillende blir gitt underveis hvis det er behov for det. Noen ambulanser har også mulighet til å ta hjerteprøve (EKG), og sende dette til sykehuset.

På sykehuset:
Sykehuset er varslet og står klare når en hjertepasient ankommer. De vil ta hjerteprøve og blodprøver, og foreta en undersøkelse. De gir også oksygen og smertestillende medisiner.
Snarest mulig starter behandling med et legemiddel som kan løse opp blodproppen. Etter dette bærer det til overvåkningsavdelingen.

Noen pasienter med hjerteinfarkt egner seg for utblokking av den tette hjerteåren. Denne behandlingen gjøres i så fall med en gang. Det kan gjøres på ulike måter. Vanligvis vil en ballong skyves gjennom blodårene og inn i den trange åren i hjertet. Under røntgenkontroll blir ballongen blåst opp, slik at blodåren presses åpen.

Hvordan er sjansene for å overleve et hjerteinfarkt?
Det er store sjanser for å overleve et hjerteinfarkt, men dette avhenger av flere faktorer.

Størrelsen på infarktet, altså hvor mye muskel som dør. Dette kan begrenses av rask behandling, og det er vist at den første timen er absolutt den mest kritiske tiden.

I tillegg vil tidligere hjertesykdom eller annen sykdom som svekker helsen betydelig redusere sjansene for et godt resultat.

Etter et hjerteinfarkt er det vanlig at man får behandling med ulike medisiner. Disse skal redusere sjansen for nytt infarkt ved å senke kolesterolet, bedre hjertefunksjonen og ”fortynne” blodet, slik at det minker risikoen for nye tette årer rundt hjertet eller andre steder.

Har du et spørsmål til Lommelegen? Klikk her