HIRSUTISME: Bilde av ung kvinne med økt hårvekst i ansikt. Årsaken til økt kroppsbehåring er ikke fullt kartlagt, selv om det er antatt å være forbundet med en hormonelle forstyrrelser.
HIRSUTISME: Bilde av ung kvinne med økt hårvekst i ansikt. Årsaken til økt kroppsbehåring er ikke fullt kartlagt, selv om det er antatt å være forbundet med en hormonelle forstyrrelser. NTB Scanpix / Science Photo Library

Hirsutisme: Økt behåring og uønsket hårvekst

Økt behåring er som regel normalt, men en sjelden gang kan mye kroppshår være tegn på underliggende sykdom. Det finnes behandling for uønsket hårvekst..
Oppdatert dato: Onsdag 18. januar 2017

- Det er ikke nødvendigvis en sykdom med økt hårvekst. Det er store individuelle forskjeller. Noen har litt mer behåring enn andre, sier allmennlege og leder for Norsk forening for Allmennmedisin, Petter Brelin.

Han ramser opp individuelle variasjoner:

  • Kjønn
  • Arv
  • Etnisitet

Hvis det er en medisinsk årsak som ligger bak den økte hårveksten kalles det på fagspråket hirsutisme. Hirsutisme, vil si at kvinner har mannlig preget hårvekst, med tilløp til bart, skjegg i ansikt, hår på brystkassen og økt hårvekst på armer og ben.

- Kroppshår er normalt, men en del synes det er skjemmende. Det er først og fremst kvinner som bekymrer seg for dette, sier Brelin.

LEGEN SVARER: - Jeg har svarte hår på overleppe og overalt, jeg synes det er flaut - hva kan jeg gjøre?

Tre typer hår:
  • Lanugohår, dunhår i fosterlivet, hos voksne ved alvorlig anorexia nervosa og kreft
  • Vellus hår, kommer i barnealder. De er tynne, myke, lyse, oftest opp til 2 mm lange, ikke forbundet med fettkjertler. De dekker hele kroppen, bortsett fra lepper, håndflater og fotsålene
  • Terminal hår er lange, tykke, stive og pigmenterte. De finnes på hodet, i ansiktet, under armene og i pubesregionen. Hos menn også på trunkus og ekstremiteter.
Kilde: Legeforeningens nettsider

Når hårvekst er tegn på sykdom

- Man får kanskje mer kroppshår etter hvert som man blir eldre. Så blir man enda eldre og da forsvinner det igjen, sier Brelin.

Han forteller at noen sykdommer kan gi symptomer som økt behåring.

- Hvis man har hatt en tendens til relativt mye behåring hele sitt voksne liv, er du antakelig født sånn. Men hvis dette endrer seg brått er det greit å ta en tur til legen, sier Brelin.

Han legger til at hormonelle endringer som stemmeforandring og mentale endringer sammen med rask økning i behåring kan være tegn på sykdom.

LEGE: Petter Brelin, allmennlege og leder for Norsk forening for Allmennmedisin.
LEGE: Petter Brelin, allmennlege og leder for Norsk forening for Allmennmedisin. Sykehuset i Østfold

Årsak til hirsutisme

Hirsutisme forekommer hos 5-15 % av kvinner i reproduktiv alder, ifølge Veileder i gynekologi.

Som regel finner man ingen årsak til den økte hårveksten. Sett bort ifra arv og etnisitet er det ifølge Norsk Helseinformatikk disse årsakene som kan ligge bak: 

  • Polycystisk ovariesyndrom (PCOS) er en tilstand med forandringer i eggstokkene, som medfører at normal hormonbalanse forstyrres. Tilstanden starter i aldersgruppen 15-25 år, og den kan ramme 2-6% av kvinner i menstruerende alder. Den har en snikende debut karakterisert ved uregelmessige blødninger, sjeldne menstruasjoner, eventuelt opphør av menstruasjon, hirsutisme, overvekt og akne. Cyster på eggstokkene er også et vanlig symptom.
  • Sjeldnere årsaker er hormonelle forandringer på grunn av forstyrrelser i eggstokkene, binyrene, hypofysen.

LES OGSÅ: Myomer, muskelknuter på livmoren kan gi kraftige blødninger

 

HÅRFJERNING: Laser kan brukes ved hårfjerning.
HÅRFJERNING: Laser kan brukes ved hårfjerning. NTB Scanpix

Oppfølging og behandling

Petter Brelin forteller at hvis man finner medisinske årsaker til den økte hårveksten, vil dette behandles.

- Vi tilbyr diagnose og behandler eventuelt sykdommen. Det finnes en rekke kosmetiske måter å fjerne hår på, sier Brelin.  

I Veilederen for gynekologi beskrives oppfølgingen og behandlingen på følgende måte. Legg merke til at dette er behandling for kvinner som ikke har barneønske.

Lurer du på noe?
Spør en av våre leger.
Hudsykdommer
Kjetil Guldbakke

Permanent hårreduksjon: 

  • Laser. 3-4 behandlinger i løpet av ett år med diode eller alexandrite laser. 30-50 % hårreduksjon i opptil seks mnd. Deretter en til to vedlikeholdsbehandlinger i flere år.
  • Elektrolyse. Effektiv i øvede hender. Krever gjentatte behandlinger første år, deretter en til to årlige vedlikeholdsbehandlinger i flere år. Kan kun brukes i et avgrenset område.
  • Medikamentell behandling, med start opptil seks måneder før, og deretter samtidig med elektrolyse eller laserbehandling. Gunstig for å optimalisere behandlingseffekten. Behandlingen kan fortsette noen få år etter stopp med laser.
  • Barbering, napping, tråd, voks og andre former for hårfjerning øker ikke hårveksten.
  • Vektreduksjon hos overvektige er viktig for å senke insulinnivået. Hirsutisme blir ikke vesentlig bedre av å slanke seg, men det hindrer forverring.

Medikamentell behandling har begrenset effekt og varer kun så lenge pasienten står på behandlingen. Hår vokser langsomt og effekten kommer først etter cirka 6 måneder.

Oppfølging/behandling ved barneønske: 

  • Medikamentell behandling mot hirsutisme opphører mens man forsøker å bli gravid, er gravid eller ammer.

Har du et spørsmål? Send inn spørsmålet ditt til en av våre leger.