Generelt om forgiftninger

Noen ganger kommer giftstoffet inn i kroppen gjennom munnen ved at det spises eller drikkes. Det kan også komme inn gjennom huden ved sprøytestikk eller insektbitt. Enkelte stoffer, blant annet plantevernmidler, kan trenge rett igjennom huden. Giftige gasser kan komme inn i kroppen ved at de pustes inn og trekkes ned i lungene.

Vanlige giftstoffer

Etsende stoffer.
Vaskemidler som salmiakk, Klorin, maskinoppvaskmiddel og soda (krystall eller pulver) inneholder etsende stoffer og kan gi forgiftninger. Etsende stoffer finnes også i mange andre kjemikalier, for eksempel plastherdere.

Væsker laget av råolje (petroleumsprodukter).
Bensin, diesel, petroleum, parafin, grilltennvæske, lampeolje og tynnere (for eksempel white-spirit) er laget av råolje og kan gi forgiftninger.

Medisiner.
Alle medisiner i for store doser kan føre til forgiftning.

Alkohol.
Etanol (den typen alkohol som finnes i øl, vin og brennevin), metanol (tresprit) og andre alkoholtyper (som finnes i blant annet vindusspylervæske, bremsevæske, frostvæske og enkelte løsemidler) kan føre til forgiftning. Kombinasjon av alkohol og medisiner kan gi alvorlig forgiftning.

Narkotika.
Alle former for narkotika kan føre til forgiftninger. Heroin er en vanlig årsak til alvorlig forgiftning.

Gasser.
Karbonmonoksid ("kullos", CO) finnes i eksos og dannes ved brann. Giftige gasser kan utvikle seg i lukkede rom på fabrikker, i siloer og i gjødselkjellere. Tankvogner som velter eller skades, kan slippe ut giftig gass.

Giftige planter og sopp.
Stueplanter, deriblant oleander og kunnskapens tre, kan være giftige.
Hageplanter og -busker, for eksempel kaprifol, kristtorn og gullregn, kan være giftige. Det kan også planter og trær som vokser fritt, for eksempel selsnepe, revebjelle, tyrihjelm, liljekonvall og barlind.

Sopp, deriblant fluesopp og uforvellet sandmorkel, kan være giftige. Tegn på forgiftning kan komme mange timer etter at soppen er spist!

Insekter og slanger.
Insekter (veps og bier) kan føre til alvorlige allergiske reaksjoner hos noen få. Huggormbitt kan en sjelden gang føre til alvorlig forgiftning.

Personer som er utsatt for å bli forgiftet:

Barn.
Barn putter ting i munnen for å undersøke dem. Siden de ikke har noen hemninger når det gjelder hva de putter i munnen, kan de forgiftes med nesten hva som helst. Barn under 4 år er aller mest utsatt. I 1997 gjaldt en tredel av henvendelsene til Giftinformasjonssentralen barn under 3 år.

Deprimerte personer.
Når mennesker blir deprimerte eller dypt fortvilte, kan de forgifte seg selv. Det kan dreie seg om et bevisst forsøk på selvmord, men ofte er det en impulshandling uten at personen egentlig ønsker å dø. Oftest tar den fortvilte medisiner som er i nærheten, gjerne sammen med alkohol.

Narkomane.
Narkomane risikerer alvorlige forgiftninger. Noen ganger kan narkotiske stoffer inneholde en annen styrke eller andre stoffer enn antatt. Andre ganger kan den narkomane tåle mindre enn vanlig.

Sykdomstegn

Forgiftning kan forstyrre eller ødelegge organer i kroppen. Hjernen, leveren, hjertet, nyrene eller andre organer kan skades. Disse sykdomstegnene forekommer:

Bevisstløshet.
Personen blir ute av stand til å ta vare på seg selv og kan bli utsatt for ulykker og nedkjøling. Tungen kan falle bakover i halsen og forårsake kvelning.

Kvalme og oppkast.
Oppkast kan blokkere luftveiene hvis den forgiftede er sløv eller bevisstløs.

Hevelse i halsen.
Hevelsen kan føre til pustevansker eller kvelning.

Langsom pust eller pustestans.

Hjertesvikt.
Hjertet kan begynne å slå svakt eller uregelmessig. Det pumpes ikke nok blod rundt i kroppen.

Kramper.
Langvarige kramper kan skade hjernen.

Etseskader.
Hevelse i halsen, blødning eller hull i spiserøret.

Etter timer eller dager kan forgiftningen føre til:

Leverskade.
Produksjonen av viktige stoffer stanser, og enkelte avfallsstoffer blir ikke uskadeliggjort. Det kan føre til indre blødninger, sløvhet, bevisstløshet eller død.

Nyreskade.
Hvis nyrene skades, blir ikke blodet renset. Det kan føre til sløvhet, bevisstløshet eller død.

Førstehjelp

Gjør deg klar til innsats.
Vær rolig og sterk.
Jobb sammen med andre. Få med deg dem som står rundt.

Sjekk situasjonen.
Få overblikk. Se hele situasjonen i fugleperspektiv.

Tenk framover. Ikke utsett deg selv eller andre for fare. Ikke stikk deg på sprøytespisser. Ikke kom i berøring med etsende stoffer. Ikke gå inn i gassfylte rom, men sørg for god ventilasjon.

Rens i og rundt munnen for å få bort giftstoff. Bruk et stykke tøy. En våken person kan skylle munnen selv med vann.

BLÅ-BH. Overvåk BLÅ hele tiden. Start BH om nødvendig.

Ring lege, 113 eller Giftinformasjonssentralen (22 59 13 00).

Brekninger? Du skal ikke utløse brekninger hos:
-Personer som har svelget kjemikalier. Stoffene kan skade halsen.
-Personer som har svelget oljeprodukter. Oljen kan trekkes ned i lungene.
-Personer som er sløve eller bevisstløse. Oppkastet kan tette luftveiene.

Alle andre som nettopp har fått i seg gift, kan prøve å kaste opp. Magen kan tømmes for giftstoff hvis det er gått mindre enn én time fra inntak av flytende stoff og mindre enn 2 timer fra inntak av fast stoff. Ved soppforgiftning kan magen tømmes etter lengre tid.

Brekninger kan du framkalle ved å stikke fingrene dypt ned i halsen og bevege fingertuppene. Hold på en stund. Store barn og voksne kan framkalle brekninger på seg selv. Forklar den forgiftede hva hun skal gjøre. Støtt pannen når hun kaster opp.

Små barn må ha hjelp til å framkalle brekninger. Hold barnet. Stikk fingrene bestemt (ikke brutalt) og dypt ned i barnets hals. Beveg fingertuppene. Hold barnet lett framoverbøyd når det kaster opp.

Ikke alle klarer å framkalle sterke nok brekninger til at magen tømmer seg. Magen kan da tømmes med en slange på sykehus eller med brekkmiddel hos lege.

Medisinsk kull. Flytende medisinsk kull binder seg til giftstoffer slik at de ikke tas opp i tarmen. Voksne og barn kan ta mellom 100-300 ml, om mulig mer, med en gang etter at brekninger er framkalt. Det kan være klokt å ha medisinsk kull i medisinskapet hjemme.

Gi drikke. Drikke fortynner gift som er kommet ned i magen. Hvis den forgiftede er våken nok til å svelge, bør du derfor gi noe å drikke. Hvis det er snakk om forgiftning med etsende stoffer (som vaskemidler og kjemikalier) eller petroleumsprodukter, bør du gi drikke straks. Ved andre forgiftninger bør du gi drikke etter at du har framkalt brekninger.

Hold personen varm. Legg klær og tepper over og under ham hvis han er sløv og ligger rolig.

Vær hos den forgiftede til hjelpen kommer.

Overlevering. Vis vei for ambulanse og gi god rapport.

Debrief. Sitt ned og snakk sammen med de andre hjelperne. Stå sammen!

Medisinsk behandling.

Når hjelpen kommer, kan den forgiftede få oksygen.

De aller fleste blir lagt inn på sykehus. En forgiftet person kan trenge nøye overvåkning, blant annet av pust og hjerterytme.

På sykehuset kan magesekken tømmes ("pumpes") gjennom en slange. Etterpå skylles den med vann og fylles med flytende kull. Kullet binder giftstoffer som fortsatt er igjen, slik at de ikke tas opp i blodet. Ved forgiftning med noen spesielle medisiner og giftstoffer, kan det gis motgift.

Har du et spørsmål til Lommelegen? Klikk her