Fotodynamisk behandling av hudkreft og solskadet hud

En behandling utviklet i Norge ved Radiumhospitalet gjør at man kan slippe kirurgi og arr for behandling av de snillere typene hudkreft. Unntaket er føflekkreft, som er farlig og har høyere risiko for spredning. Disse flekkene skal alltid fjernes med kirurgi.

Hudkreft
Kreft i huden kan utgå fra mange forskjellige celletyper. Den vanligste måten å inndele hudkreft på er å skille mellom føflekksvulster (malignt melanom) og annen hudkreft, altså ikke-føflekksvulster (non melanom).

Føflekksvulster utgår fra pigmentcellene i huden og forekommer hos cirka 1000 personer årlig. Hudkreft som ikke er føflekksvulst oppstår fra såkalte basalceller (basalcellecarcinom) eller plateepitelceller (plateepitelcarcinom), og er en mindre farlig hudkreftform som rammer omlag 10.000 personer i året.

Årsaken til hudkreft
Hudkreft oppstår hovedsakelig på grunn av solstråling mot ubeskyttet hud. Jo lysere hud man har, desto større risiko gir soling. Mørke hudtyper er mindre utsatt for hudkreft som følge av soling. I tillegg finnes det noen få arvelige sykdommer som gir økt disposisjon for hudkreft.

Utvikling av føflekkreft er knyttet til enkeltepisoder med solforbrenning i barne- og ungdomsår. De to andre hudkreftformene (basalcellecarcinom og plateepitelcarcinom) er en konsekvens av samlet solbelastning over et langt liv og oppstår gjerne i høyere alder.

De fleste over femti vil ha tegn på solskadet hud, og får ofte det man kaller aktiniske keratoser. Dette er områder med lettere grad av celleforandring, der huden føles ru og grov, og ofte er litt rødflekkete og skjellende. Menn med blank isse får det ofte i hodebunnen. Slike forandringer kan utvikle seg til hudkreft, og det gjør at man ofte velger å behandle det hvis forandringen vedvarer.

Hudkreft oppstår helst i områder som har vært eksponert for solen, og ansiktet er derfor svært utsatt. Pasienter med redusert immunforsvar, for eksempel etter transplantasjoner, har en mye større risiko enn befolkningen generelt til å utvikle plateepitelkreft, den farligste av de ”snille” hudkrefttypene.

Symptomer på hudkreft
Sår som ikke gror med lettblødende skorper som faller av og danner seg på nytt, og en fortykkelse i huden, er gjerne tegn på begynnende hudkreft. Noen former kan også vise seg som skjellende, rød hud i et begrenset område. Symptomene kan enkelte ganger forveksles med solskadet hud, og utviklingen fra dette til synlig kreft kan ta lang tid, ofte flere år.

De fleste former for non-melanom hudkreft er saktevoksende og sprer seg sjelden eller aldri til indre organer. Disse pasientene får ofte store hudproblemer etter hvert, og PDT gjør at man ofte kan unngå kirurgi.

Behandling av aktiniske keratoser og hudkreft med fotodynamisk terapi (PDT)
Først tar legen bort løst vev og skorper fra hudkreften eller solskaden som skal behandles. Deretter påføres området en krem som innholder et virkestoff som tas selektivt opp av celler som har utviklet seg til kreft eller forstadier av kreft. Ved så å belyse dette området aktiveres stoffet til å ødelegge disse cellene, og man får dermed en avansert effekt der man kun ødelegger uønskede celler.

Fotodynamisk terapi er godkjent som behandling av tynne basaliomer og aktiniske keratoser.

Teknikken bak denne behandlingsformen er utviklet ved Radiumhospitalet i samarbeid med et norsk legemiddelfirma kalt Photocure. Behandlingen er tilgjengelig ved alle landets hudavdelinger og hos mange privatpraktiserende hudleger.

Resultatene avhenger i utgangspunktet av type hudforandring, hvor lenge den har vart, samt størrelsen og tykkelsen på hudforandringen. Totalt vil PDT-behandling kurere cirka 90 prosent av basaliomer og aktinske keratoser som egner seg for denne metoden. Hvis det dreier seg om tykke forandringer blir de ofte behandlet i to omganger. Får man tilbakefall kan behandlingen gjentas.

Det kosmetiske resultatet etter PDT er vanligvis meget godt, og sammenlignet med frysebehandling og kirurgi gir det mye mindre arr. PDT egner seg derfor spesielt godt til behandling i ansiktet, på brystet og hvis større områder skal behandles.

I de tilfeller hvor PDT-behandling ikke fører frem, blir det ofte aktuelt med kirurgi.

Flere norske hudleger har spesialisert seg på denne behandlingen, og den er et fremskritt i behandlingen av hudkreft vi i Norge kan være stolte av å ha gitt et stort bidrag til.

PDT-behandling er også under utprøving for andre hudproblemer, som for eksempel kviser og rynker. Tidlige resultater viser at behandling kan ha god nytte mot dette også.

Kilder:

Oncolex

Radiumhospitalet

Har du et spørsmål til Lommelegen? Klikk her