OVERTRÅKK: Forstuet ankel gir typisk smerter i det området leddbånd har blitt skadet.
OVERTRÅKK: Forstuet ankel gir typisk smerter i det området leddbånd har blitt skadet. NTB Scanpix/Shutterstock

Forstuet ankel

Ankelforstuing skyldes at du har tråkket over (vrikket ankelen), enten innover eller utover. Du kan også ha landet forkjært etter et hopp - med foten under deg.
Oppdatert dato: Mandag 6. November 2017

Forstuet ankel kalles også overtråkk eller vrikket ankel.  Medisinsk betegnelse er ankeldistorsjon. På engelsk kalles det ankle sprain.

Forstuet ankel er en akutt skade som skjer, ofte ved aktivitet og idrett. Overtråkk, vridning eller fall er ofte årsaken. Akutte smerter i ankelen er det vanligste symptomet.

Ved ankelforstuing er ett eller flere leddbånd i ankelen skadet. Skaden kan være en liten eller stor rift i ett eller flere leddbånd, og beinet der leddbåndet er festet kan også være revet av.  

Du kan også få en skade som kalles forstrekning eller "strekk". Dette er forskjellig fra en forstuing. Overbelastningen skjer da ved strekk eller drag i en muskel og ikke i et leddbånd. (1)

Symptomer

  • Smerter og hevelse
  • Noen ganger kan blåmerker i huden over skadested vises
  • Ankelen kan føles varm
  • Merket du et rykk eller at noe revnet da du vrikket ankelen, kan det bety at du har revet av leddbåndet. Avrevet leddbånd er den mest alvorligste form for forstuing. (1, 2)
Leddbånd og sener
Vet du forskjellen?

Et leddbånd binder knokler sammen. Kalles også ligament.
En sene binder en muskel til en knokkel. Kalles også tendo.

Grader av forstuelse:

  • Grad 1. Lett forstuing. Du kan belaste beinet like etter skaden, men du halter når du går. Ankelen er litt hoven, eventuelt bare foran og under knoken på utsiden av ankelen. 
  • Grad 2. Moderat forstuing. Du kan belaste beinet hvis du trår forsiktig. Du halter skikkelig når du går. Du klarer ikke å løpe eller å gå på tå. Ankelen er vond og hoven. Det kan være litt slark i ankelleddet. 
  • Grad 3. Alvorlig forstuing. Du klarer ikke å trå på beinet. Det er kraftig hevelse på begge sider av ankelen. Det er slark i ankelleddet. Kan indikere avrivning av leddbånd.

LES OGSÅ: Synovitt - betennelse i leddhinnen

Klassifisering av forstuet ankel

Ulike leddbånd og sener kan skades ved forstuvning. Vi skiller mellom:

  1. Overtråkk (utvendig eller innvendig)
  2. Mer sjeldent - syndemoseskade. 

LES OGSÅ: Knesmerter - hva kan være årsaken?

Det ser rimelig ut, spesielt hvis mobilisering er smertefull og etterlevelse sannsynligvis vil være vanskelig, å tilby en kort periode (10 dager) immobilisering i et støp for pasienter med alvorlige ankelforstuinger.
VRIDNING AV FOTEN: Forstuelse av utvendige leddbånd i foten er den vanligste skaden. NTB Scanpix/Shutterstock

Overtråkk

Overtråkk er den vanligste type forstuvning i ankel og kalles overtråkk eller "Ankle sprain". Dette gir smerter på utsiden eller innsiden av foten.

Skade på utsiden av foten (lateralt): Skaden skjer når foten vris som på bildet over (inversjon). Da vil leddbåndene på den utvendige siden av foten bli skadet.

De tre utvendige leddbåndene på ankelen heter: det fremre talofibular bånd, det kalkaneofibulære bånd og det bakre talofibulære bånd. Det fremre talofibulære leddbåndet er det første eller eneste ligamentet som skades i de fleste ankelforstuinger. Sterkere krefter fører til kombinert brudd på det fremre talofibulære båndet og kalkanofibulærbåndet, noe som kan resultere i en svært ustabil ankel.  Isolert skade på kalkanefibulær ligament er uvanlig. Enda sterkere krefter resulterer i skade på alle tre ligamentene. Slike skader er mer uvanlig, og kan medføre betydelig nerveskade. (1,2)

Skade på innsiden av foten (medialt) : Leddbåndene på innsiden av foten (Medial deltoid-ligamentkomplekset) er de sterkeste av leddbåndene i ankelen og blir sjelden skadet. Denne skaden kan oppstå ved eversjon (se bildet over) (2)

LES OGSÅ: Bruskskade i ankelen

Syndemoseskade

Du har også flere leddbånd som ligger over ankelen som forbinder de to leggbeina dine (Fibula og tibia). Skade av disse leddbåndene er også sjeldent, og krever ofte kirurgi. Syndemoseskade kalles også "High ankle sprain". (2) 

Lurer du på noe?
Spør en av våre leger.
Ortopedi
Gard Kristian Anderssen

Differensialdiagnoser - hva annet kan det være?

Beinbrudd: Mistenker legen at ankelen er brukket vil det bli tatt røntgenbilde av ankelen.

LES OGSÅ: Stressfraktur - vanlig hos løpere og militærrekrutter

Når kontakte lege?

Kontakt lege hvis du har vondt for å trå på foten, ved tydelig hevelse eller hvis det er slark i leddet. Legen vil gjennomføre flere undersøkelser som gir indikasjoner på hvilken skade du har i ankelen.

UNDERSØKELSE: Ved ankelforstuelse i grad 2 og 3 bør du oppsøke lege. Legen vil undersøke ankelen og gi deg råd.
UNDERSØKELSE: Ved ankelforstuelse i grad 2 og 3 bør du oppsøke lege. Legen vil undersøke ankelen og gi deg råd. NTB Scanpix/Shutterstock

Behandling

  • Førstehjelp: Ved forstuet ankel er det viktig å så snart som mulig igangsette RICE-prinsippene. Les mer om førstehjelp ved overtråkk her. 
  • Avlastning: Krykkeavlastning i opptil en uke
  • Legemidler: Det kan være lurt å ta betennelsesdempende legemidler, såkalte NSAID'er i en kort periode på tre-fire dager. Disse reseptfrie legemidlene reduserer både betennelsen og smerter. Vær obs på at langvarig bruk kan irritere magen eller i verste fall gi magesår. (2)
  • Kirurgi: Kirurgi kan være aktuelt ved instabilitet og tilbakevendende overtråkk lateralt av ankel. Det er sjelden at en forstuet ankel må opereres, men noen sliter med en svak og smertefull ankel lenge etter skaden, spesielt etter en kraftig forstuing. Opplever du smerter, og at ankelen stadig glipper eller gir etter, seks måneder etter skaden, kan kirurgisk reparasjon av avrevne leddbånd være til hjelp. 

    Ved kronisk syndemoseskade, som gir smerter i ankel og spreng oppover forsiden av leggen vil det være aktuelt med kirurgi.

    Ved et kirurgisk inngrep er det en liten risiko for komplikasjoner, som for eksempel at nervene i foten kan bli skadet. Noen få pasienter pådrar seg en infeksjon, får en blødning eller utvikler slitasjegikt. (2)
  • Treningsprogram: Oppstart med trening hos fysioterapeut der det er nødvendig. Etter 48 timer er det viktig at du kommer i bevegelse. Forskning viser at tidlig innsatt bevegelsestrening og tøyninger påskynder tilhelingen. (3)
  • Andre behandlinger: Noen fysioterapeuter bruker elektromagnetisk energi for å øke blodforsyningen i ankelen. Det er ingen dokumentasjon for at denne behandlingen reduserer hevelse. Bruk av ultralyd har heller ingen dokumentert effekt for tilhelingen. (2)

 

Leddbånd reparerer seg selv
Når leddbånd ryker, kan man fort se for seg at man trenger en operasjon for å reparere leddbåndet. Men det er sjeldent nødvendig. Kroppen vår har ofte en utrolig evne til å reparere seg selv, og det gjelder også leddbåndene. Enkelt forklart danner de avrevne leddbåndene "fangarmer" som vokser inntil de to endene når hverandre og leddbåndet igjen blir helt. Det finnes riktignok unntak. Det fremre korsbåndet i kneet klarer sjeldent å reparere seg selv på denne måten, og må ofte sys sammen under en operasjon.

Trenger jeg krykker og bandasje?

Når den verste smerten og hevelsen er borte, bør du du gradvis begynne å belaste foten. Spør legen hvor lenge du bør unngå å belaste foten en periode, og om du trenger krykker. Krykkeavlastning i opp til en uke er vanlig.

Ved konstatert syndesmoseskade, vil immobilisering i gips i 4-6 uker være aktuelt

En tilpasset belastning vil dempe hevelsen og hjelper tilhelingen av skaden. Det kan være lettere å gå om du støtter ankelen med en elastisk bandasje. Dette kan du kjøpe på apotek. Tidlig tilpasset belastning kan også beskytte ankelen mot nye overtråkk.

Ved alvorlig overtråkk grad 2 eller 3, kan du bli anbefalt å bruke en ankelortose eller en annen type hard støtteinnretning som holder ankelleddet immobilisert. Legen vurderer hvorvidt dette er nødvendig, ut fra skadeomfang og alvorlighet. (1, 2)

LES OGSÅ: Muskelsmerter - vanlige årsaker

Treningsøvelser

Uansett hvilken skadegrad du har, vil øvelser og trening bli viktig og gjøre at du kommer raskere tilbake i form. Et intensivt treningsprogram, gjerne to ganger daglig, som starter med lette tøyninger (bøying opp og ned i ankelleddet) er gunstig. Sykling er en god startøvelse - det gir lett belastning.  Teip eller ortose kan være fornuftig å bruke under trening.(3)

Den beste øvelsen er ledd-sans-trening på balansebrett. Det kan vanligvis starte 1-3 uker etter skaden. Treningen bør gjennomføres i 10 minutter 5 ganger per uke i 10 uker. Stå på et ben på et vippebrett med det andre benet løftet og med rett vinkel i kneleddet, mens armene holdes i kors over brystet.  (3)

LES OGSÅ: Har du smerter under fot eller i hælen? Det kan være plantar fascitt

Prognose

Du vil mest sannsynlig bli helt bra igjen – selv etter en kraftig forstuing. Jo større skaden er, dess lengre tid trenger ankelen for å bli bra igjen. Etter en mild forstuing kan de fleste gå greit igjen etter én til to uker. Etter en kraftig forstuing kan det ta opptil seks uker. Over halvparten klarer å begynne å jobbe i løpet av tre uker. Opptil én av tre personer har fremdeles litt vondt etter ett år.

De fleste kan trene like godt som før skaden skjedde, innen tolv måneder. Det er likevel viktig å beskytte ankelen så du ikke forstuer den igjen; spesielt de første seks ukene etter skaden. Du kan blant annet teipe ankelen slik at den blir mer stabil ved utøvelse av idrett. (2)

Dersom du fortsatt har plager fra ankelen etter 2-4 måneder, bør du kontakte legen på nytt. 

Kilder: 1) Helsebibilioteket 2) Uptodate 3) Nhi.no. Saken er medisinsk faktasjekket av ortoped Gard Kristian Anderssen.