TEGN PÅ FORSTØRRET PROSTATA: Hyppig vannlatning eller andre problemet med å late vannet bør du ta opp med legen
TEGN PÅ FORSTØRRET PROSTATA: Hyppig vannlatning eller andre problemet med å late vannet bør du ta opp med legen NTB Scanpix/Shutterstock

Forstørret prostata

Prostatakjertelen vokser gjennom hele livet. Den forstørrede prostataen kan gi problemer hvis urinrøret blir avklemt.
Oppdatert dato: Tirsdag 6. desember 2016

Prostata er en kjertel hos menn, også kalt blærehalskjertelen. Den ligger rundt urinrøret, rett under blæren. Prostatakjertelen produserer den væsken som sædcellene svømmer i. 

Hvorfor vokser prostata?

Prostata vokser gjennom hele livet. Dette er normalt og skjer hos alle menn, men i ulik grad og med ulik hastighet.

Hva skjer hvis prostatakjertelen blir for stor?

Urinrøret går tvers igjennom et hull i prostata. Hvis kjertelen blir for stor, kan den klemme sammen urinrøret slik at det blir vanskelig å tømme urinblæren.

PROSTATAKJERTELEN: Illustrasjon av forstørret prostata. Problemene oppstår når prostataen klemmer av urinrøret som går gjennom kjertelen.
PROSTATAKJERTELEN: Illustrasjon av forstørret prostata. Problemene oppstår når prostataen klemmer av urinrøret som går gjennom kjertelen. NTB Scanpix / Science Photo Library

Hva er symptomene på forstørret prostata?

  • Du må tisse ofte, kanskje også om natten.
  • Det kan være vanskelig å komme i gang, slik at du må stå og vente en stund før strålen kommer.
  • Det kan være svak kraft på strålen
  • Problemer med at det fortsatt renner urindråper etter at du er ferdig. ("etterdrypp").
  • Å føle at blæren ikke er blitt helt tom etter at du har tisset. 
  • Kjenne sterk vannlatingstrang, synes det er vanskelig å utsette urinering
  • Lekkasje av urin (urininkontinens) hos menn kan være tegn på forstørret prostata. 

Hva er forskjell på godartet og ondartet forstørret prostata?

Forstørret prostata er altså i de fleste tilfeller en helt normal aldersforandring. Godartet forstørret prostata blir omtalt som BPH- benign prostatahyperplasi eller LUTS- lower urinary tracts symptoms.

Men forstørret prostata kan også skyldes prostatakreft. Dette er den vanligste kreftsykdommen blant norske menn, og forekommer som regel sent i livet. Hvis kreft er årsaken til forstørret prostata, kan man si at det er en ondartet forandring i prostata. Det er sjelden at man får prostatakreft før fylte 50 år, og gjennomsnittsalderen er rundt 70 år. Plagene kan være de samme som ved godartet prostataforstørrelse, eller det er ingen plager i det hele tatt. Blod i urinen kan også være et tegn på prostatakreft. Vil du lese mer om undersøkelse og behandling av prostatakreft - les her.

LES OGSÅ: Forskjell mellom en godartet og ondartet svulst

VANNLATNINGSPROBLEM: Forstørret prostata, eller prostatakreft, kan skape problemer med vannlating.
VANNLATNINGSPROBLEM: Forstørret prostata kan skape problemer med vannlating. NTB Scanpix/Shutterstock

Bør jeg oppsøke lege?

- Menn bør rutinemessig sjekke prostataen fra de er 50 år. Dersom de har nære slektninger som far, bror, eller onkel med prostatakreft, bør de starte tidligere, for eksempel fra 40 år, har Anders Debes, spesialist i urologi og overlege ved Bærum sykehus kirurgisk avdeling, tidligere sagt til Lommelegen.no.

Hvis du har symptomer på forstørret prostata bør du oppsøke lege for denne og flere undersøkelser.

Hvordan undersøker legen din prostata?

En prostataundersøkelse foregår ved at legen undersøker prostata ved å kjenne med en finger i endetarmen. Prostata ligger noen få centimeter innenfor lukkemuskelen i endetarmen, og der kan man lett kjenne på prostatakjertelen. Legen kjenner etter om overflaten er jevn, om begge sider av prostata er like store, om det er kuler eller hardere områder. LEgen kan også bedømme størrelsen på din prostata ut fra denne undersøkelsen.

Legen kan også rekvirere en blodprøve (prostata-spesifikt antigen; PSA). Verdien av denne blodprøven kan gi en indikasjon på om kjertelen inneholder kreftceller. Ved behov kan han henvise deg til flere undersøkelser, som ultralyd, MR og/eller cystoskopi - en undersøkelse med et smalt kikkerør som føres opp til urinblæren, eller biopsi (vevsprøve) fra prostata.  

Normalverdier for PSA, er ifølge Onkolex:

  • 40 - 49 år  < 2,5 ng/ml
  • 50–59 år  < 3,5 ng/ml
  • 60–69 år  < 4,5 ng/ml
  • 70 - 79 år  < 6,5 ng/ml

LES OGSÅ: Hva er nyrestein, og hvordan behandles det?

Finnes det medisiner som kan hjelpe mot godartede prostataproblemer?

Det finnes flere medisiner for behandling av plagsomme symptomer ved forstørret prostata. Hvis én type legemiddel ikke hjelper deg, kan du behandles med flere enn én type medikament, ifølge Helsebiblioteket.

  • Alfa-blokkere virker ved å slappe av musklene i prostata og blære. Dette gjør det enklere for deg å urinere. Mulige bivirkninger av alfa-blokkere omfatter tretthet, følelse av svimmelhet når du står opp og hodepine. De kan også hindre sædutløsning ved sex (du ejakulerer ikke når du får orgasme), men dette kan gå over etter en stund.
  • 5-alfa-reduktase-hemmere virker ved å blokkere hormoner som stimulerer prostata i å vokse. Etter at du har tatt et av disse legemidlene i noen måneder, kan prostata bli om lag en tredjedel mindre. Dette gjør det enklere for urinen å passere. Bivirkninger kan inkludere problemer med å få ereksjon, for tidlig utløsning og manglende sæduttømming. Tablettene skal ikke brukes ved barneønske. 
  • Betennelsesdempende legemidler (NSAIDS) kan dempe hevelse om prostata er betent. Ibuprofen og naproxen er et par eksempler.
  • Fosfodiesterase 5-hemmere har i lave doser nylig blitt godkjent til behandling. Dette er legemidler som vanligvis brukes ved ereksjonssvikt.  Mulige bivirkninger kan være hodepine, urolig mage og ansiktsrødme. Sjeldne alvorlige bivirkninger kan være plutselig synstap eller hørselstap, brystsmerter eller at man blir tungpustet.

Kan en operasjon hjelpe mot godartede prostataproblemer?

Noen pasienter er legen nødt til å operere. Det kan være i tilfeller hvor medisinsk behandling ikke har tilstrekkelig effekt, hvor medisinen ikke tåles, eller hvor pasienten foretrekker operasjon. 

Den vanligste operasjonen brukt for å skjære bort deler av prostata kalles transuretral reseksjon av prostata, eller TUR-P. Det fjerner blokkeringen som skyldes din forstørrede prostata, slik at du kan late vannet raskere og enklere. Symptomer bedres for 9 av 10 menn som får denne operasjonen. Men det er en alvorlig bivirkning; Rundt 7 av 10 menn mister evnen til sædutløsning under orgasme, ifølge Helsenorge.

Men det finnes andre alternativer, og mindre omfattende operasjoner. De har færre bivirkninger og fører til mindre blødning enn TUR-P, men vi vet ikke om fordelene med disse nyere operasjoner varer så lenge som ved TUR-P. Opphold på sykehus vil vanligvis være kortere.

Hvilken operasjon du vil få tilbud om vil variere fra sykehus til sykehus.

Lurer du på noe?
Spør en av våre leger.
Allmennlegen
Brynjulf Barexstein

Hvordan vil det utvikle seg videre?

Ifølge Helsenorge.no kan ingen fortelle deg med sikkerhet om symptomene dine vil bli verre over tid. Godartede prostataproblemer utvikler seg vanligvis ikke raskt til å bli verre, så du trenger ikke å forhaste deg med hensyn til behandling. Noen menn opplever til og med at symptomene blir bedre av seg selv. 

Et mindretall vil kunne få komplikasjoner av forstørret prostata. For eksempel kan et svært trangt urinrør gjøre deg ute av stand til å urinere i det hele tatt. Dette heter urinretensjon. Det må behandles raskt på sykehus. Men slike alvorlige komplikasjoner inntreffer bare for om lag for 1 av 10 menn som har forstørret prostata og vannlatingsproblemer.

Opprinnelig skrevet 2005, oppdatert 14.10.07 av Cecilie Arentz-Hansen. Saken ble i sin helhet oppdatert av sykepleier/redaktør Elisabeth Lofthus, basert på kildene: Helsebiblioteket/BMJ, Helsenorge, Felleskatalogen.no, Onkolex