Sykdommer
Røykeslutt:
Forskriften som dreper
I Norge i dag finnes det rundt 800.000 dagligrøykere. Omtrent halvparten av disse vil dø som følge av uvanen sin.
De færreste bruker legemidler for å slutte
Personer med kort utdanning og lav inntekt har lenge vært overrepresentert i røykestatistikken, og røyking er ifølge Lund og Heggen derfor den største enkeltårsaken til dagens sosiale ulikheter i helsestatus.
Mange røykere har prøvd å slutte å røyke opptil flere ganger, men under 15 prosent av dem har tatt i bruk legemidler, som øker sjansen for at røykeslutten blir vellykket og endelig.
Ifølge Lund og Heggen kan den store barrieren her være kostnadene ved disse legemidlene, som blir ekstra vanskelig å overkomme for mange av dem som fortsatt røyker. Kronikkforfatterne mener derfor at politikerne bør vurdere om det er hensiktsmessig å beholde Legemiddelforskriftens forbud mot refusjon av legemidler mot nikotinavhengighet.
- Meningsløst
Lund og Heggen trekker fram behandlingen av KOLS-pasienter som et eksempel på hvor meningsløs forskriften er. Mens KOLS-rammede får dekket alle behandlingsutgifter etter at egenandelstaket er nådd, får de ingen økonomisk støtte til røykesluttpreparater.
Resultatet er at over halvparten av KOLS-pasientene fortsetter å røyke etter at de har fått diagnosen – selv om røykeslutt er den definitivt mest effektive metoden for å stanse sykdomsutviklingen.
- Dette er ganske meningsløst, og forskriften bør endres, sier Lund og Heggen.
Selv om en endring i forskriften selvsagt vil koste penger, vil samfunnet på sikt spare mye større summer, mener de.
Røykere vil slutte – men får ikke hjelp
Andre tiltak for å få røykere til å stumpe røyken, som avgifter, informasjon og restriksjoner, er i stor grad allerede iverksatt i Norge. Likevel tar røyking fortsatt 6700 liv i året.
- I en situasjon hvor økte priser, strengere røykelov og fryktvekkende kampanjer har økt lysten på å slutte hos alle røykere, kan refusjon av legemidler bidra til røykeslutt i befolkningsgrupper hvor et økt sluttemotiv i seg selv er utilstrekkelig, mener Lund og Heggen.
Myndighetene har altså sørget for at mange røykere har fått lyst til å slutte å røyke – men de får foreløpig ingen hjelp til å faktisk gjennomføre røykeslutten. Ifølge Lund og Heggen er et første skritt da å fjerne nikotinavhengighet fra Legemiddelforeskriftens § 14-14.
Legemiddelforeskriftens § 14-14 sier at et legemiddel ikke kan innvilges forhåndsgodkjent refusjon hvis det ”hovedsakelig skal benyttes i behandlingen av nikotinavhengighet”. Paragrafen omfatter også medisiner mot blant annet hårtap og impotens – som i motsetning til røyking ikke fører til alvorlig sykdom og død.
Karl Erik Lund er forskningsleder ved SIRUS (Statens institutt for rusmiddelforskning), mens Eli Heggen er lege ved Klinikk for forebyggende medisin på Ullevål Universitetssykehus.
Kilde: ”Urimelig forskrift” i Bergens Tidende mandag 21. september 2009