Lommelegen tekst
Søk blant over 37.000 spørsmål og svar.

Forhandlingsoppdragelse

Hverdagspsykologi:

Forhandlingsoppdragelse

- Produserer vi egoister? I den senere tid har det i ulike sammenhenger blitt reist spørsmål om hvorvidt barns økte innflytelse over egen oppvekst gjør dem selvopptatte og usosiale. Er disiplin tross alt et bedre virkemiddel for å lære barna å bli solidariske, enn forhandlingsfamiliens fokus på kjøp og salg av individuelle rettigheter?
Tanker omkring barneoppdragelse skifter ettersom samfunnet forandrer seg. Barna har fått en mer sentral plass i familiesystemet enn tidligere. Vi er fremdeles opptatt av grensesetting, og av at barn trenger tydelige voksne som har det overordnede ansvaret. Mens det tidligere kanskje var et større poeng at barna lærte seg å innordne seg i et familieliv styrt og eid av de voksne, er vi i våre dager mer opptatt av å lære dem å stå opp for seg selv. Disiplin er ikke det eneste overordnede prinsipp i barneoppdragelsen.

Dagens foreldre er opptatt av å ta barna på alvor og ivareta barnas behov for å bli hørt. Vi gir dem valg fremfor instrukser, vi tar dem med på råd og lærer dem å forhandle. Vi forbereder dem på et liv hvor de skal kunne hevde seg i konkurranse med andre, og stå opp for sine rettigheter. Gjennom en mer demokratisk organisering av familien, ønsker vi å bidra til at barna våre utvikler seg til å bli tydelige, selvstendige og selvhevdende mennesker.

For mye på tilbudssiden?
Noen foreldre er engstelige for at dette kan føre til at barna blir mer selvsentrerte, egoistiske og bortskjemte. Stiller vi for mye opp for dem? Er vi for opptatt av ivareta deres behov? Er vi for mye på tilbudssiden?

Foreldre som er aktive i barnas hverdag, støtter og hjelper dem, er en uvurderlig ressurs i oppveksten. Så lenge foreldrene ikke overlater den overordnede styringen i forhandlingene til barna, men evner å sette grenser, er det lite som tyder på at barna tar skade av å få innflytelse. Samtidig er det ikke slik at barn fødes som "tomme krukker" som skal fylles av andre. Barn er utstyrt med samhandlingsevner, og læring skjer i samspill med omgivelsene. På den måten er de selv er med å påvirke sin egen utvikling. Med et slikt utgangspunkt er det naturlig at barns stemme blir hørt.

Positiv selvhevdelse
Å være selvhevdende i positiv forstand, innebærer videre at vår atferd ikke skal gå på bekostning av andre; at man ikke skal mobbe, undertrykke eller oppføre seg bøllete. Dette betyr at vi i tillegg til å lære barna positive og gode måter å hevde seg selv på, også bør være opptatt av å hjelpe dem til å se sin egen rolle når det er flere ulike behov å ta hensyn til. Det er viktig lærdom for at barna våre skal fungere i venneflokken, bli likt av andre og delta i det sosiale samspillet. De trenger veiledning for å forstå hvordan deres egen atferd påvirker andre. Gjennom spørsmål som - Hvordan tror du det ville det føles hvis andre gjorde slik mot deg? kan vi øve barn opp i å innta andres perspektiv. Samtidig kan vi gripe barna i å gjøre gode ting mot andre. Det var fint det du gjorde nå.

Selv om det til tider er på sin plass å korrigere barna når de oppfører seg uakseptabelt, kan det ofte ligge vel så mye kraft i å gi ros når de deler med andre, viser omsorg eller gir trøst.

Har du et spørsmål til Lommelegen? Klikk her

Siste fra forumet

For fem dager siden klemte jeg fingeren...
05/04/2012 - 17:07
<font color=blue></font id=...
29/03/2012 - 07:06
Hei, Jeg er ei jente på snart 21 år og...
01/04/2012 - 23:01
ADHD / politiet jeg bare lurer på...
01/05/2012 - 22:36
:cry: Hei fikk diagnosen ADHD for ca 8...
01/05/2012 - 23:48