VARSLER OM STORT ANTALL IKKE-DIAGNOSTISERTE LUNGESYKDOMMER: Olav Kåre Refvem er spesialist i lungesykdommer og indremedisin. Han er dessuten leder av Nasjonalt kolsråd og har mangeårig erfaring med utredning.
VARSLER OM STORT ANTALL IKKE-DIAGNOSTISERTE LUNGESYKDOMMER: Olav Kåre Refvem er spesialist i lungesykdommer og indremedisin. Han er dessuten leder av Nasjonalt kolsråd og har mangeårig erfaring med utredning privat

- Flere hundre tusen nordmenn har lungesykdommer de ikke vet om

Tidlig diagnose av kols gjør det mulig å hindre videre utvikling av sykdommen. Dermed kan liv bli spart, og mange flere vil kunne få et bedre og mer aktivt liv, forteller lungelege.
Oppdatert dato: Onsdag 1. February 2017

- Hvis vi tar utgangpunkt i folkesykdommene kols og astma, er det grunn til å tro at et stort antall mennesker går rundt med lungesykdommer som ikke er diagnostisert, sier overlege på lungesykdommer, Olav Kåre Refvem ved LHL-klinikkene Glittre. - Nærmere 250-350 000, kanskje helt opp mot 400 000 nordmenn har Kols, så mange som 50-75% av disse vet ikke at de har det.

Refvem forteller at disse tallene brukes i Regjeringens NCD-strategi. Disse bygger i hovedsak på tall fra befolkningsundersøkelser fra Universitetet i Bergen, (1) og at disse tallene er på linje med det som er påvist i svenske studier.

Antallet nordmenn med lungesykdommer øker, men det er mange som ikke selv er klar over hva de lider av. 

500 000 nordmenn kan gå rundt med kols og andre lungesykdommer, uten at de er klar over det.

- Det finnes ikke lignende sikre tall for underdiagnostiserte astmatilfeller, men vi antar at flere hundre tusener, kanskje så mye som 500 000 nordmenn går rundt med kols og andre lungesykdommer, uten at de er klar over det, sier Refvem som også er leder av Nasjonalt Kolsråd.

- De fleste tilfeller av kols er lette, og av de alvorligste tilfellene vil jeg anslå at ca. 50 000 personer har en kols som trenger sykehusinnleggelser. I tillegg til dette er det flere som bruker medisiner fast, men som ikke trenger sykehusinnleggelser. De fleste blir fulgt opp av fastlegen, mens de som har en mer krevende sykdom henvises til lungespesialist, forteller Refvem.

LES OGSÅ: Sarkoidose rammer ofte lungene

MANGE HAR KOLS: - De fleste tilfeller er så lite uttalt at de lett går "under radaren", sier lungelege Refvem.
MANGE HAR KOLS: - De fleste tilfeller er så lite uttalt at de lett går "under radaren", sier lungelege Refvem. privat

"Dårlig kondis" og alder er ikke alltid årsaken

KOLS er en forkortelse for kronisk obstruktiv lungesykdom og er en fellesbetegnelse for lungesykdommer som har endret luftveiene slik at pustekapasiteten er varig redusert. Røykere er spesielt utsatt. Sykdommen er økende på verdensbasis, og siden 2010 har det i Norge blitt 40% økning i antall sykhusinnleggelser for kolsbehandling, ifølge Dagens Medisin.

- Kols utvikler seg som regel ganske langsomt, og dessuten blir tilstanden synlig først etter fylte 40 år, og særlig etter fylte 60 år. Da aksepterer folk gjerne noe dårligere kondisjon, samtidig som mange mennesker ikke er så aktive fysisk at de utfordrer lungefunksjonen. De fleste tilfeller er så lite uttalt at de lett går "under radaren". Det er årsaken til at så mange går med udiagnostisert og ikke-behandlet KOLS, sier Refvem.

En undersøkelse av lungefunksjonen (spirometri) må til for at man kan stille diagnose og sette i gang nødvendig behandling. 

Bronkitt eller lungebetennelse kan være kols

- En kanskje viktigere årsak er at vi som leger ikke er årvåkne nok i de tilfeller hvor det ville vært naturlig å tenke på muligheten for kols, for eksempel hos røykere som kommer på grunn av bronkitt eller lungebetennelse, eller hos mennesker som har etablert hjertesykdom og er tunge i pusten. Kombinasjonen av hjertesykdom og kols er ganske vanlig. Mennesker i målgruppen kjenner ikke til de signaler som burde føre til besøk hos lege for å få gjort en spirometri. 

- I tillegg er kols forbundet med det mange oppfatter som selvforskyldt sykdom. Da er det viktig å ta med at arvelige faktorer spiller sterkt inn og avgjør om man er disponert for å utvikle kols eller ikke. Mange tror det er dødsdom å få diagnosen, mens realiteten er at tidlig diagnostikk kan gi mulighet for både klart økt livslengde og god livskvalitet. 

Økt fare for å utvikle kols er til stede ved:

 

KOLS RAMMER IKKE BARE RØYKERE: En stor andel kols-pasienter er røykere, men astma og arbeid med luftforurensing kan også disponere for kols.
KOLS RAMMER IKKE BARE RØYKERE: En stor andel kols-pasienter er røykere, men astma og arbeid med luftforurensing kan også disponere for kols. NTB Scanpix /Solum, Stian Lysberg

Behandling av KOLS kan bremse sykdommen
Har man først utviklet kols, kan ikke medikamenter eller annen behandling reparere den tapte lungefunksjonen. Røykestopp og fjerning av annen skadelig påvirkning, for eksempel i yrkessammenheng, kan bremse eller stoppe en videre utvikling av sykdommen og tap av lungefunksjon. Legemidler og trening kan lindre symptomene. Den som er rammet kan således selv bidra til å forsinke sykdomsutviklingen.  Kilde: Helsenorge​ og Refvem.

Andre lungesykdommer som blir underdiagnostisert

Refvem forteller at lungekreft er en diagnose som ofte stilles sent, og da så sent at operativ behandling ikke lenger er mulig som kurativ behandling. 

- Flere sykdommer kan ligne på astma eller kols eller hjertesvikt fordi de kan gi nedsatt pustekapasitet ved anstrengelser. Lungefibrose kan også komme langsomt og dermed bli oppdaget først på et sent stadium. Dessuten tilstander som gir pulmonal hypertensjon (høyt blodtrykk i lungekretsløpet), men astma og kols topper nok statistikken.

Hvilke symptomer bør få deg til å oppsøke lege

Lungespesialisten mener disse varselsignalene bør få deg til å oppsøke lege:

Din fastlege kan henvise deg til utredning hos lungelege ved behov.

Lurer du på noe?
Spør en av våre leger.
Lungemedisin
Odd-Magne Fjeldstad

- For å kunne bidra til at flest mulig unngår å utvikle alvorlig grad av kols er det nødvendig å påvise tilstanden tidligst mulig. Da må det skje en endring i rutinene i helsevesenet, ikke minst i kommunehelsetjenesten som får den første kontakten med personer som står i fare for å utvikle kols, sier Refvem.

Han påpeker samtidig er det viktig med god informasjon som når ut til flest mulig.

- Tidlig diagnose av kols gjør det mulig å hindre videre utvikling av sykdommen. Dermed kan liv bli spart, og mange flere vil kunne få et bedre og mer aktivt liv. 

Kilder: 1. Pubmed