Lommelegen tekst
Søk blant 44,430 spørsmål og svar.

Fedmeoperasjon

Overvekt:

Fedmeoperasjon

En siste mulighet for dem som er svært overvektige kan være slankeoperasjon. Operasjonen gjøres ved å minske magesekkens volum (gastrektomi) samt å sjalte ut deler av tynntarmen (gastric bypass).

Bakgrunn
De siste årene har operasjon for kronisk overvekt blitt mer vanlig. Slik kirurgi, også kalt fedmekirurgi, vurderes i tilfeller der pasienten har gjennomgått kostholds- og livsstilsveiledning og slankekurer/treningsopplegg over flere år uten å ha oppnådd ønsket resultat. Mens man tidligere forlangte at pasienten skulle ha 40 eller mer i BMI (Body Mass Index - se nedenfor), er det nå vanlig å sette grensen ved 35 dersom pasienten har sykdommer som kan settes i sammenheng med overvekten. Målsetningen med operasjon er selvsagt varig vektreduksjon, men det er også betydelige tilleggsgevinster ved operativ behandling: Tilstander som har sammenheng med overvekten bedres gjerne betraktelig, slik som høyt blodtrykk, diabetes og belastningsplager fra rygg, hofter og knær og ofte kan pasienten bli helt kvitt disse tilstandene. Dessuten gir vektreduksjonen som regel økt livskvalitet og man kan lettere bli i stand til å mosjonere.


Slik regner du ut din BMI:
Body Mass Index er et forhold mellom pasientens vekt og høyde, og verdien beskriver hvor overvektig pasienten er. Jo høyere verdi, jo større grad av overvekt. Fedme defineres som BMI over 30.
Denne formelen benyttes: Vekt delt på (høyde X høyde). Eksempel: En pasient som er 160 cm høy veier 100 kg. BMI blir hos denne pasienten: 100 / (1.60 X 1.60) = 39
Her er nettside hvor du kan få regnet ut din BMI ved å taste inn din høyde og vekt:
http://nhlbisupport.com/bmi/bmi-m.htm


Operasjonsmetoder
To hovedprinsipper benyttes ved fedmekirurgi, og det er vanlig å kombinere de to prinsippene. Det første er å minske magesekkens volum ved å gjøre magesekken mindre (gastrektomi). Dermed blir man mye raskere mett når man spiser. Det andre prinsippet er å sjalte ut et segment av tynntarmen, slik at mindre mengde næringsstoffer tas opp. Å sjalte ut et tarmsegment kalles også gastric bypass, i det man -bypasser- et avsnitt av tarmen. Det siste har vist seg å være effektivt for å oppnå varig vektreduksjon. Det er ulike varianter av hvordan gastrektomi og gastric bypass utføres. Her er en link til et meget anerkjent sykehus (Mayo-klinikken, Minnesota), hvor en variant av gastric bypass vises og forklares: http://www.mayoclinic.com/health/gastric-bypass/HQ01465
Ved noen sykehus gjøres operasjonen ved kikkhulls-teknikk (laparoskopisk kirurgi), mens man andre steder gjør operasjonen åpent. Det er ikke påvist at det er noen forskjell på resultatene mellom åpen og laparoskopisk kirurgi.


Komplikasjoner ved fedmekirurgi
Etter fedmekirurgi regner man i dag med at mer enn 99% av pasientene overlever den operative behandlingen, og at større komplikasjoner opptrer sjeldnere enn i 5% av tilfellene. Med alvorlige komplikasjoner menes lekkasje i skjøtene mellom magesekk og tarm eller mellom tarmavsnitt, samt hjerte- og lungekomplikasjoner og blodpropp.
Mindre komplikasjoner opptrer noe hyppigere, og det er sårinfeksjon som er vanligst (ca. 5% av tilfellene). Selv om komplikasjonstallet er lavt, kan det være alvorlig for den som rammes. Det er derfor særdeles viktig at fordeler og ulemper ved behandlingen er nøye gjennomgått og diskutert med pasienten på forhånd, og at fedmekirurgi representerer siste utvei for pasienten.


Langtidsresultater
Langtidsresultatene ved operativ behandling er gode. En systematisk gjennomgang av publiserte studier av fedmekirurgi sammenlignet med ikke-operativ behandling av fedme konkluderte med at pasienter som ble operert gjennomsnittlig hadde et vekttap på 21 kilo åtte år etter operasjonen, mens pasienter som var behandlet uten operasjon hadde økt vekt etter åtte år. I tillegg fikk de pasientene som ble operert bedre livskvalitet og færre andre sykdommer som var relatert til fedme, slik som diabetes og høyt blodtrykk. Det var imidlertid få av de publiserte studiene som kvalifiserte til å være med i denne systematiske gjennomgangen. De aller fleste publiserte studiene rapporter et vesentlig større vekttap enn det som er nevnt ovenfor. I en oppfølgningsstudie to år etter utført gastric bypass hadde pasientene gjennomsnittlig et vekttap på 55 kilo. De fleste oppnår altså varig vektreduksjon og får økt livskvalitet.


Det er imidlertid en liten gruppe pasienter (under 5%) som ikke får full effekt av operasjonen idet de ikke oppnår den ønskede vektreduksjonen, og disse pasientene kan være vanskelig å identifisere på forhånd. Noen pasienter kan også få mangel på vitaminer og sporstoffer grunnet redusert opptak av dette i tarmen, og får behov for å ta tilskudd. Et lite antall pasienter kan også bli plaget med kronisk kvalme eller tendens til oppkast. I tillegg er det viktig å være klar over at en del pasienter som gjennomgår gastric bypass får kronisk løsere avføring og noen av disse pasientene plages også med lukt i forbindelse med toalettbesøk. Avføringsforstyrrelsene skyldes at maten man tar inn bare delvis er fordøyd når den når endetarmen. For flesteparten av pasienten er disse plagene moderate.


Hvordan bli vurdert for fedmekirurgi?
For å kunne bli vurdert for operasjon må fastlegen henvise pasienten til et sykehus som driver med denne formen for kirurgi. I Norge er kirurgisk behandling for overvekt sentralisert til ett sykehus i hver helseregion. I tillegg utføres behandlingen ved Omniasykehuset i Oslo. Pasienten kan selv velge hvor hun/han vil bli vurdert/behandlet (fritt sykehusvalg). Det er viktig at henvisningen til sykehuset inneholder opplysninger om BMI (se ovenfor), eventuelle sykdommer, og ikke minst hvilke tiltak eller behandlingsopplegg som pasienten har vært igjennom tidligere med tanke på vektreduksjon. Det finnes flere eksempler på pasienter som ikke har blitt henvist av primærlegen eller av lokalsykehuset fordi man har ment at pasienten ikke vil tåle operasjonen men som siden har blitt operert med godt resultat. Vurderingen av hvorvidt pasienten tåler operasjon eller ikke gjøres etter min mening best av den/de som utfører fedmekirurgi. Pasienten har rett til å bli vurdert dersom han/hun fyller kriteriene som er nevnt i innledningen ovenfor.


Fedmekirurgi - god behandling
Resultatene etter fedmekirurgi er godt dokumentert. Fedmekirurgi er god behandling for pasienter som har gjennomgått -alt- med tanke på vektreduksjon, og som har en Body Mass Index på 35 eller mer, dersom overvekten gir redusert livskvalitet og/eller pasienten har sykdommer som har sammenheng med overvekten. Unntaket er pasienter som har tilleggssykdommer i så betydelig grad at risikoen ved operasjon blir uakseptabel. Dette vurderer kirurgen i hvert enkelt tilfelle.


 


Referanser:
1. Suter M, Paroz A, Calmes JM, Giusti V. European experience with laparoscopic Roux-en-Y gastric bypass in 466 obese patients. Br J Surg. 2006 Jun; 93(6):726-32.
2. Colquitt J, Clegg A, Loveman E, Royle P, Sidhu MK. Surgery for morbid obesity. Cochrane Database Syst Rev. 2005 Oct; 19(4):CD003641.
3. Silver HJ, Torquati A, Jensen GL, Richards WO. Weight, dietary and physical activity two years after gastric bypass. Obes Surg. 2006 Jul; 16(7):859-64.

Vi gjør oppmerksom på at innholdet i denne artikkelen er mer enn to år gammel. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet. Du bør derfor vurdere å skaffe deg et oppdatert svar fra en av våre leger, eller din egen fastlege.

Spør en av våre erfarne leger og fagfolk

Vi tilbyr informasjon om symptomer, sykdommer, skader, samliv og seksualitet. Dersom du ønsker det, kan du velge 100% anonymitet.