Lommelegen tekst
Søk blant 44,246 spørsmål og svar.

Feber

Organovergripende tilstande:

Feber

Feber vil si at kroppstemperaturen, målt i endetarmen, har steget til over 38,0 ºC. Temperaturen i armhulen ligger 0,6 ºC lavere enn temperaturen i endetarmen.

Normalt ligger kroppstemperaturen rundt 37ºC, men den varierer litt i løpet av døgnet. Kroppstemperaturen er lavest om morgenen og høyest om kvelden.

Feber er en del av kroppens forsvar mot infeksjoner. Den økte kroppstemperaturen bidrar til å hemme og drepe bakterier og virus. Det er likevel usikkert om feber alltid er hensiktsmessig. Når temperaturen stiger, øker også kroppens behov for oksygen (surstoff) og væske. Feber kan dessuten føre til plager i form av muskelsmerter, mareritt, uro og feberkramper.

Feber er i seg selv ikke farlig, men noen av infeksjonene som gir feber, kan være farlige. Meningokokksykdom er en av de farligste infeksjonssykdommene i vår del av verden.

Årsaker
Infeksjoner. Nylig oppstått feber skyldes oftest en infeksjon med bakterier eller virus. Det kan dreie seg om influensa, forkjølelse, vannkopper, ørebetennelse, halsbetennelse, lungebetennelse, urinveisinfeksjon eller mage- og tarminfeksjon. Ofte kan du få et godt inntrykk av hva slags infeksjon du har ved å vurdere symptomene dine. Ved uklare febertilstander må en vurdere muligheten for alvorlige infeksjoner, som blodforgiftning, hjernehinnebetennelse, hjerteklaffbetennelse, beinbetennelse og nyrebekkenbetennelse.

Andre sykdommer. Feber kan også skyldes andre sykdommer, blant annet heteslag, muskelblødning, hjerteinfarkt, hjerneslag, blodpropp i lungene, blodpropp i en vene eller arterie i beina, en allergisk reaksjon, reumatiske sykdommer, en legemiddelreaksjon og noen ganger kreft.

Sykdomstegn
I tillegg til økt kroppstemperatur kan feberen føre til muskelsmerter, hodepine, slapphet, dårlig søvn og vonde drømmer. De andre symptomene på sykdommen som har gitt deg feber, kommer i tillegg.
Faretegn ved feber:



  • Slapphet. Hvis en person med feber er veldig slapp, ikke orker å bevege seg og knapt orker å svare på spørsmål, kan hun ha en alvorlig infeksjonssykdom.

  • Omtåkethet. Hvis den febersyke er surrete eller bare snakker tull, kan tilstanden være alvorlig.

  • Tung søvn. Hvis det er vanskelig å vekke en person med feber, er tilstanden alvorlig.

  • Bevisstløshet. Hvis den syke ikke reagerer når du roper navnet hennes, rister forsiktig i skuldrene hennes eller klapser henne i ansiktet, er hun bevisstløs. Tilstanden er alvorlig.

  • Utslett som ikke lar seg trykke bort. Personer som har meningokokksykdom, kan få en spesiell type utslett. Utslettsprikkene forsvinner ikke hvis du trykker på dem med et glass. Ved de fleste andre utslett vil utslettsprikkene blekne når du trykker på dem.

  • Nakkestivhet. Hvis en person er så stiv i nakken at hun ikke greier å sette haka mot brystkassa, kan hun ha meningokokksykdom eller en annen form for hjernehinnebetennelse.

  • Kvalme og oppkast. Kvalme og oppkast kan skyldes mange sykdommer, men også alvorlige infeksjoner.

  • Lysskyhet. Hvis en febersyk person synes det er vondt å se mot lys, kan hun ha meningokokksykdom eller en annen form for hjernehinnebetennelse.

  • Hodepine. Det er vanlig å få hodepine av feber. Kraftig hodepine kan være tegn på meningokokksykdom eller annen alvorlig infeksjon.

Behandling



  • Pass godt på den som er syk. Som nevnt er feber vanligvis tegn på en ufarlig sykdom. Siden feber også kan skyldes farlige infeksjoner, er det viktig å passe godt på den som er syk. Overvåk BLÅ og let etter faretegn jevnlig (også om natten) dersom årsaken til feberen er uklar. Ring lege hvis du er i tvil.

  • Gi drikke. Alle som har feber, trenger å drikke mye for ikke å tørke ut. Det er særlig viktig å passe på at barn som har feber, drikker nok.
    Avkjøl den syke. Dersom den syke er plaget av feberen og føler seg dårlig, bør hun ha lite på seg og eventuelt ligge uten dyne. Reduser temperaturen i rommet, gjerne helt ned til 16-17 grader.

  • Febernedsettende medisin? Du bør ikke gi febernedsettende medisin uten videre. Husk at feber hjelper til med å drepe bakterier og virus. Hvis feberen ikke er høy eller gir store plager, trenger du ikke å gi febernedsettende medisin. Hvis den syke har feber over 39-40ºC og har det vondt, kan du gi febernedsettende tabletter, stikkpiller eller mikstur. Barn som har hatt feberkramper før, kan få febernedsettende også før feberen blir høy, eller hvis feberen stiger fort. Gi for eksempel paracetamol. Ikke gi mer medisin enn angitt på pakken. Acetylsalisylsyre anbefales ikke til barn med vannkopper eller influensa.
Vi gjør oppmerksom på at innholdet i denne artikkelen er mer enn to år gammel. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet. Du bør derfor vurdere å skaffe deg et oppdatert svar fra en av våre leger, eller din egen fastlege.

Spør en av våre erfarne leger og fagfolk

Vi tilbyr informasjon om symptomer, sykdommer, skader, samliv og seksualitet. Dersom du ønsker det, kan du velge 100% anonymitet.