En Chronisk tarmsykdom

Chroniske plager?
Vi har tidligere omtalt cøliaki som en autoimmun tarmsykdom. En annen gruppe tarmsykdommer kalles -inflammatoriske tarmsykdommer- og inkluderer Crohn og ulcerøs kolitt. Disse sykdommene har trolig også en autoimmun årsak og har en del likhetstrekk.

Burill Chron
Selv om sykdommen første gang ble beskrevet på 1700-tallet var det allmennpraktikeren Burill Crohn som ble opphavet til diagnosen. I 1932 publiserte han sammen med 2 kirurger et materiale som påviste likhetstrekk mellom flere slike pasienter med tarmplager.

Betent tarm
Når immunsystemet angriper tarmveggen får man mange og plagsomme symptomer. Ved Crohns sykdom vil immunforsvaret angripe tarmveggen og gi en betennelse i hele tarmveggens tykkelse. Slike betente områder kan gi blødning og smerter. Det spesielle med Crohns sykdom er at slike betente områder kan finnes i alle deler av tarmen, fra munnhulen til endetarmen. Imidlertid er det typiske stedet overgangen fra tynn- til tynntarm. Dette er til forskjell fra ulcerøs kolitt som bare angriper tykktarmen.

Hvorfor får man Crohns sykdom?
Vi vet pr i dag ikke hvorfor Crohns sykdom oppstår. At autoimmune mekanismer er involvert er det lite tvil om. Den utløsende årsaken kan være et stoff som immunforsvaret utsettes for i tarmen, og her er det store mengder bakterier, virus, stoffer og næringsmidler å velge mellom. Imidlertid er det ikke nok å bli utsatt for et spesielt stoff, man må også ha disposisjonen for denne sykdommen. 10 til 15 % av personer med Crohns sykdom har en familiehistorie med Crohns sykdom, og ytterligere 7-10% har ulcerøs kolitt i familien. For disse med sykdommen -i familien- vil en tidlig debut av symptomer (før 20-årsalderen) være vanlig, men 90% av pasientene får symptomene sine før fylte 40 år.

Symptomer
Blod i avføringen som kan arte seg som friskt blod eller som seig, tjæreliknende avføring. Diaré, magesmerter, uforklarlig feber, hyppige munnsår og manglende vekst hos barn er vanlige symptomer. Betennelsen i tarmen kan -grave seg ned- og gi små kanaler fra tarmveggen til blæren, til skjeden, til andre tarmslynger og ofte til huden rundt endetarmsåpningen. Dette gir lekkasje og infeksjon og kan være svært plagsomt for pasienten. En slik sykehistorie vil ofte føre pasienten til legen.

Hos legen
For å stille diagnosen Crohn bestilles ofte en røntgenundersøkelse av tynntarmen eller en koloskopi, hvor en spesialist ser opp i tykktarmen ved hjelp av en slange med fiberoptisk kikkert. På røntgenbildene kan man i overgangen fra tynn- til tykktarmen typisk finne et område som er trangt og hovent, typisk for en slik infeksjon. Ved koloskopien kan legen ta vevsprøver av betente områder, prøver som senere kan analyseres i mikroskop for å stille diagnosen og for å skille den fra ulcerøs kolitt.

Vitaminmangel
En pasient med utbredte betennelsesforandringer i tarmen kan få dårlig opptak av næringsstoffer og komme i en mangeltilstand. Både proteiner, vitaminer og kalorier kan komme i underskudd. Dette kan også legen påvise ved hjelp av blodprøver. Selvfølgelig er det fornuftig å utelukke andre sykdommer ved hjelp av diverse blodprøver.

Kosthold
Kronisk diaré kan gi et betydelig væsketap over tid. Dessuten kan som nevnt betente områder føre til at kroppen ikke tar opp tilstrekkelig med næringsstoffer. Kostholdet bør være variert og væskeinntaket høyt. Flere mindre måltider vil være bedre for tarmen enn få store, bananer er rike på kalium og kan erstatte en del av det som tapes ved diaré. Det anbefales å unngå eller begrense inntaket av matvarer som er vanskelige å fordøye; popkorn, små korn og nøtter, sterk mat, koffein, alkohol og mat som inneholder laktose kan irritere tarmveggen.

Hvilken behandling er mulig?
Underskudd av næringsstoffer må korrigeres med tilførsel av riktige mengder næring og væske. Noen ganger kan det være nødvendig å gjøre dette intravenøst. Pasienter med Crohns sykdom kan også oppleve leddsmerter, hudproblemer, galle- eller nyresteiner og disse plagene må behandles for seg.

Operasjon
Noen ganger er infeksjonene så kraftige og gir så mye plager at det kan være aktuelt å fjerne deler av tarmen. Siden betennelsen kan komme igjen er man forsiktig med å fjerne tarmavsnitt før det er absolutt nødvendig. I enkelte tilfeller fjernes tykktarmen og pasienten får en stomi (pose på magen). Også kanaler fra tarmen til endetarmsområdet - fistler - kan kreve kirurgisk behandling.

Medisiner
De siste årene har behandling med medisiner blitt mer og mer viktig. Disse medikamentene demper betennelsen i tarmveggen og hemmer immunforsvarets aktivitet. Disse medisinene (salazopyrin, dipentum, pentasa og flere) skrives gjerne ut av en spesialist i magetarmsykdommer. Også kortison er en effektiv medisin i perioder hvor Crohn er spesielt hissig. Bivirkningene av denne gjør at kortison sjelden er fornuftig å bruke over lengre tid.

TNF-hemmer
Infliximab er en relativt ny medisin (kalt Remicade i USA) som kan vise seg å være effektiv mot Crohn. Dette er en medisin som hemmer et spesielt stoff som er viktig i tarmbetennelsen, TNF. Interleukiner, antibiotika, methotrexat og budesonid er andre medisiner som det forskes mye på i forbindelse med Crohns sykdom.