Dissosiative lidelser

Forekomst
Det er ikke noen sikre tall på forekomsten av dissosiative lidelser i befolkningen. Den alvorligste formen, dissosiativ identitetsforstyrrelse (DID), antar man er like hyppig som schizofreni, 0,2-0,5 % av befolkningen. Forekomst av mildere former kan variere da det antas å være en økt opphoping i områder preget av krig, konflikter og katastrofer.

Årsak

Dissosiative lidelser skyldes gjentatte langvarige psykiske påkjenninger. Det er ikke påvist en biologisk årsak til lidelsen. Påkjenningene kan være i form av langvarig mishandling, seksuelt misbruk eller tortur.

Symptomer

Symptomene avspeiler personens behov for å flykte fra situasjonen "drømme seg vekk", psykisk rømme vekk eller benekte det som skjer. Det antas at det ikke er noen spesiell medfødt sårbarhet for å få lidelsen, men at alle kan rammes dersom påkjenningene blir store nok og vedvarende nok.

Fem sentrale symptomer oppleves periodevis:
Hukommelsestap, amnesi som har psykisk årsak og kan ha forskjellig varighet, fra minutter til år. Det oppleves som huller i hukommelsen.

Fremmedfølelse, depersonalisering er en følelse hvor ens egen kropp, eller deler av denne føles uvirkelig, fremmed, underlig. Man kan ha robotaktige eller utenfor-kroppen-opplevelser.

Uvirkelighetsfølelse, derealisasjon hvor omgivelsene oppleves som fremmedartet og ukjente, forvridd i størrelse, endret i farge, skarphet og konturer.

Identitetsforvirring. Oppleves av personer som en forvirring på "hvem er jeg?", "hva har jeg vært?", "hva er det som er meg i meg?" osv.

Identitetsskifter der både en selv og andre opplever personen i så forskjellige perioder at det er som om de er forskjellige personer, tidligere kalt multippel personlighet. De ulike delpersonlighetene kan ha ulik alder og kjønn, ulik stemme, ulike symptomer, ulikt ganglag og håndskrift. Dette er den mest alvorlige dissosiative lidelsen.

Behandling

Behandlingen av lidelsen kan i enkelte tilfeller være svært komplisert. Det er ingen medisiner som hjelper mot lidelsen, men medisiner kan i en periode være til noe støtte. Det er viktig at pasienten og omgivelsene får kunnskap om lidelsen, og om behandlingsmetodene. Hovedtilnærmingen er tilpasset samtalebehandling. Man kan og benytte seg av hypnose og lignende teknikker, men dette krever spesialkompetanse.

Ulike former for støttebehandling er virksomme, som for eksempel kroppsbevissthetsterapi for å lære pasienten om egne kroppsgrenser og få bevissthet om kroppen. Billedterapi kan være en nyttig måte å uttrykke følelser på, fordi det ofte er vanskelig å finne ord for tidlige opplevelser. Det samme gjelder for musikkterapi.

Prognose

Det er svært varierende forløp. Alt er avhengig av alvorlighetsgraden av lidelsene, omfanget av traumene og alderen disse satte inn. Forløpet er og avhengig av pasientens støtte i omgivelsene.

Konklusjon

Dissosiative lidelser kan være svært alvorlige lidelser. De blir ofte forvekslet med schizofreni eller andre former for psykoser, og gitt feil behandling. Mange av disse alvorlig traumatiserte pasientene, med hukommelsestap, lærer seg måter å leve på som kan oppfattes som løgnaktig når hullene skal tettes igjen. Dette kan føre dem opp i ubehagelige situasjoner. Vi finner mange med dissosiative lidelser, som ikke er blitt diagnostisert, i fengsel, barnevern og rusomsorgen.