DEPRESJON: Et kjennetegn på depresjon kan være vansker med å komme i gang med aktiviteter, alt fra dagligdagse gjøremål til skole og jobb
DEPRESJON: Et kjennetegn på depresjon kan være vansker med å komme i gang med aktiviteter, alt fra dagligdagse gjøremål til skole og jobb NTB Scanpix/Pa Photos, Dominic Lipinski

Depresjon

- Man kan ikke bare ta seg sammen og komme seg ut av det. Depresjon er en sykdom, sier psykiater.
Oppdatert dato: Mandag 14. November 2016

- Man pleier å stille spørsmålet: Har du følt deg nedfor de fleste dagene de siste to ukene? Det er vanlig å føle seg nedfor iblant, men hvis du har vært nedfor de fleste dagene og mesteparten av dagen de siste to ukene, kan det tyde på en depresjon under utvikling, sier Anne Kristine Bergem, psykiater og leder av Norsk psykiatrisk forening. 

Bergem forteller at depresjon er svært vanlig. Hun forteller at en depressiv episode ofte varer i 4 til 6 måneder uten behandling.

LES OGSÅ: Alle kan utvikle en psykose

Symptomer på depresjon

- Det å ha dårlige dager, føle seg trist og lei over ting som skjer, er helt naturlig. Det er når det går utover evnen til å fungere i hverdagen, at det handler om sykdom. Klarer man å ivareta alt man holder på med, er man ikke deprimert. Men mister man konsentrasjon, ikke spiser og har en indre uro, da begynner man å snakke om sykdom, forklarer Bergem. 

PSYKIATER: Anne Kristine Bergem, psykiater og leder av Norsk psykiatrisk forening.
PSYKIATER: Anne Kristine Bergem, psykiater og leder av Norsk psykiatrisk forening. Paal Audestad

Mennesker med depresjon kan ifølge Helsenorge føle at de ikke er i stand til å takle hverdagen.

Hovedsymptomene på depresjon er:

  • Tristhet mesteparten av tiden
  • Nedsatt interesse for ting du vanligvis liker
  • Følelsen av å være veldig trett

Hvis du er deprimert, har du hatt noen av disse symptomene mesteparten av tiden, i minst to uker.

Du kan også ha noen av følgende symptomer:

  • Problemer med å sove, eller for mye søvn
  • Vansker med å konsentrere deg eller å ta avgjørelser
  • Lav selvtillit
  • Enten lite matlyst, eller økt apetitt
  • Grunnløs skyldfølelse
  • Følelse av å være enten "giret", eller at alt går sakte
  • Selvmordstanker

- Dersom man har opplevd disse symptomene uten spesiell grunn de siste to ukene, kan det være lurt å ta en tur til fastlegen. Det er viktig å finne ut hvilken årsak symptomene har. For eksempel er det andre sykdommer, som lavt stoffskifte, som gir samme symptomer som en depresjon, sier Bergem.

LES OGSÅ: Angst og depresjon - hva er forskjellen?

Tre grader av depresjon

Depresjon er ifølge Bergem en psykisk sykdom som påvirker tanker og følelser.

- Primært tenker og føler vi hele tiden, derfor preger en depresjon enkelt forklart i stor grad hele hverdagen. De fleste depressive episoder vil gå over av seg selv, men det vil gå raskere med behandling. Dessuten har man økt risiko for nye episoder hvis man har hatt det en gang. Derfor kan behandlingen bestå av å forebygge nye episoder, sier psykiateren.  

Depresjon deles inn i tre hovedgrupper.

  • Mild
  • Moderat
  • Alvorlig

- Ved alvorlig depresjon blir ofte personen sittende fast. Pasienten kommer seg ikke i gang med ting. Det er en sykdom som medfører selvmordstanker. Mange mennesker tar sitt eget liv hvert år, en del av disse er deprimerte, forteller Bergem.

Dystymi, et personlighetstrekk

I tillegg er det noen personer som får en type depresjon som er mer varig. Dette kalles dystymi.

- Dystymi er mer en type personlighetsbetinget, at man er en depressiv person. Altså, at man er litt deprimert hele tiden. Det varer lengre og sitter mer fast, fordi det er vanskeligere å endre på personlighet enn å behandle enn sykdom, forklarer Bergem.  

DEPRESJON: Opplever du tristhet mesteparten av tiden, kan du ha en depresjon.
DEPRESJON: Opplever du tristhet mesteparten av tiden, kan du ha en depresjon. NTB Scanpix

Forebygge depresjon

Depresjon kan ofte utløses av stor belastning over tid. Både fysisk og psykisk. Ifølge Bergem kan depresjon forebygges ved:

  • Å få nok søvn.
  • Spise regelmessig.
  • Dagslys. Bare 30 min i daglys om vinteren har en forebyggende effekt på depresjon.
  • Nettverk. Hold kontakt med andre mennesker.
  • Trivsel. Holde på med noe du trives med. Mistrivsel i jobb over tid er en stor belastning, og kan etter hvert føre til utvikling av depresjon.

- Ta tak i det før man blir deprimert, oppfordrer Bergem.

Det er registrert flere tilfeller av depresjon hos kvinner enn hos menn, men Bergem er ikke sikker på at tallene stemmer.

- Kvinner er flinkere til å oppsøke hjelp. Hvor store tallene egentlig er for menn, er vanskelig å vite. Menn er også deprimerte, men det kan ofte gi symptomer som sinne, irritasjon og misnøye.

De fleste vil oppleve angst

Utsatt fra barndom

- Hvis man har opplevd belastning tidlig i livet, har man økt risiko for depresjoner, forteller Bergem.

Hun forklarer at barn som vokser opp med syke foreldre har økt risiko for depresjoner.  

- Det gir en økning i sårbarhet, men ikke alle utvikler depresjoner, sier hun.

Hun mener det derfor er viktig å forebygge for de utsatte barna.

- Barna som har syke foreldre, trenger informasjon. Barn får med seg at noe skjer, og kan skape fantasier og bekymringer hvis de ikke får informasjon, sier Bergem.

Hun anbefaler å forklare hva som skjer, og hvem sitt ansvar det er at mamma eller pappa skal bli bedre.

- Barn tar på seg ansvar, og noen kan tenke at det er deres skyld. Man må fortelle at slik er det ikke, sier Bergem.

LES OGSÅ: Dette er bipolar lidelse

HJELP VED DEPRESJON: Kvinner er flinkere til å oppsøke hjelp enn menn.
HJELP VED DEPRESJON: Kvinner er flinkere til å oppsøke hjelp enn menn. NTB Scanpix

Pårørende - hva kan de gjøre?

Ifølge Bergem regner man med at 6-12 prosent har en depresjon til enhver tid i Norge.

- Mange mennesker er plaget med dette.

- Det har ikke noe med moral å gjøre, man kan ikke bare ta seg sammen og komme seg ut av det. Det er en sykdom, og er ikke noe man kan noe for.

Hvis du som pårørende er bekymret, gir psykiateren følgende råd:

- Det lureste er å snakke med vedkommende. Gi uttrykk for din bekymring, for eksempel ved: - Jeg kjenner en uro over at du ikke har det bra, råder Bergem.

Hun anbefaler ikke å konfrontere personen med depresjon, men du kan stille spørsmål rundt symptomer.

- Hvordan sover du? Hvordan spiser du? Har du mange triste tanker?

- Det er grunn til tro at folk vil svare. De fleste folk liker at andre bryr seg.

Bergem presiserer at man ikke kan «snakke folk ut av» en depresjon. Det er lite vits i å si ting som ”du som har så mye leve for”.

Bergem anbefaler å bidra med tilrettelegging og praktisk hjelp til å komme i gang.

- Det beste er å si ”jeg forstår at du har det vanskelig, la oss sammen bestille en time hos fastlegen. Så kan jeg komme å hente deg og kjøre deg dit”.

- Du kan med trygghet si ”jeg vet du har det vanskelig, men det vil bli bedre. Depresjon går over, særlig hvis du tar imot litt hjelp”.

LES OGSÅ: Dette er bipolar lidelse - depresjon og mani

Behandling

I hovedsak går behandling av depresjon ut på samtaleterapi og medisinering.

Ifølge Folkehelseinstituttet kan samtalebehandling og medisiner hjelpe ved å korte ned tidsperioden man er deprimert, eller behandlingen kan mildne symptomene inntil depresjonen letter av seg selv. Alvorlig depresjon er i noen tilfeller forbundet med selvmordsfare, da er behandling særlig viktig.

Legemidler benyttes ved moderate og alvorlige depresjoner som har vart en tid eller som stadig vender tilbake.

En type samtalebehandling er såkalt kognitiv behandling der pasienten lærer å bli bevisst på og ta tak i sine negative tankestrømmer.

- Noen mennesker har også vist god effekt av elektrostimulering. Dette benyttes ikke så ofte i dag, men ved alvorlige tilfeller kan dette ha god effekt, legger Bergem til. 

Har du spørsmål om angst eller depresjon? Send inn ditt spørsmål til Lommelegens psykiater