Den vanligste formen for hudkreft

Basaliomer er den vanligste formen for hudkreft, og blir ofte omtalt som den «snille» typen. På fagspråket omtales basaliomer som basalcellekarsinom. Det er en kreftform som ikke sprer seg til andre steder i kroppen, men som allikevel må behandles da den vil fortsette å vokse og forårsake skade lokalt i huden.

Hvem får basaliomer?
Forekomsten av basaliomer har økt jevnt over de siste 50 år. Personer med lys hud har høyest risiko, og det er en viss overhyppighet hos menn. Basaliomer er vanligst i en alder mellom 60-80, men kan også forekomme i yngre alder. Livstidsrisikoen for et basaliom er estimert til 33-39 prosent hos menn, og 23-28 prosent hos kvinner.

Hvorfor får man et basaliom?
Både genetiske og miljøfaktorer er medvirkende i utvikling av basaliomer. De viktigste risikofaktorene for basaliom er:

1. Soleksponering: Den viktigste risikofaktoren for all hudkreft er eksponering til sollys. Ultrafiolette stråler påvirker arvematerialet i huden. Total soleksponering igjennom et liv og episoder med solbrenthet er av betydning. Både vanlig sollys og solarier øker risikoen for basaliomer.
2. Strålebehandling: Strålebehandling øker risikoen for basaliomer i bestrålt område. Det er ikke uvanlig å se utvikling av hudkreft i områder som har fått strålebehandling. Det er dog en latens periode på opp til 15-20 år.
3. Immunforsvaret: Alle faktorer som hemmer immunforsvaret øker risikoen for hudkreft. Dette kan være medikamenter, infeksjon (HIV) eller andre kreftformer. Vanligst er bruk av medisiner som hemmer immunforsvaret. Pasienter som tar slike medikamenter har en økt risiko for hudkreft.
4. Arsenikk: Eksponering til arsenikk øker risikoen for basaliomer. Dette er ikke en veldig aktuell problemstilling i Norge, men et større problem i enkelte utviklingsland.

Hvordan ser et basaliom ut?
Basaliomer vokser sakte, og har ofte vedvart over lengre tid før man reagerer på dem som noe unormalt. Vi deler basaliomer opp i ulike grupper avhengig av deres utseende (i huden og under mikroskop) og deres vekstmønster:

Vanlige basaliomer: Disse begynner som en liten rød utvekst (papel) i huden. De ses som en liten «prikk» eller «kul» i huden. De har ofte en skinnende overflate, og hos enkelte kan man se synlige blodkar i hudforandringen. De vokser seg sakte større over måneder/år. Det kan danne seg sår som ikke gror (ulcerasjon), skorper (kruster) og de kan blø. Med tid danner det seg ofte en større kul (nodulus), og tilstanden kalles da nodulært basaliom. Disse utvekstene har som regel mer opphevde ytterkanter, og et «krater» i midten.

Pigmentert basaliom: Denne varianten av basaliomer produserer pigmentet melanin. De ser derfor noe annerledes ut enn vanlige basaliomer. De ses som utvekster i huden med en gråblå eller mørk farge. Pigmenterte basaliomer kan være vanskelig å skille fra føflekker, føflekk kreft eller seborreiske keratoser.

Morfea basaliom: Dette er en ofte oversett variant av basaliomer som er vanskeligere å diagnostisere og behandle. Her danner hudkreftcellene bindevev som ved et arr. Hudforandringen ser derfor ofte ut som et arr i huden med eller uten synlige blodkar.

Overfladisk (superfisielt) basaliom: Denne varianten ses som røde skjellende flekker (plakk) i huden som gradvis blir større. De varierer i størrelse fra noen få millimeter til flere centimeter. Denne varianten er vanligst på kroppen, armer og ben.

Hvilken del av kroppen rammes oftest?
Det er mulig å utvikle basaliomer hvor som helst på huden. Allikevel er det ansiktet som vanligvis rammes. En regner med at 80 prosent av basaliomer er i ansikt, og av disse er 30 prosent på nesen.

Har noen høyere risiko for basaliom enn andre?
En liten andel av befolkningen har genetiske faktorer som øker risikoen for å få et basaliom. Det genet som er involvert i de fleste tilfeller kalles PTCH og finnes på kromosom 9. Det er en lang rekke syndromer og arvelige tilstander som øker risikoen for å få basaliom. Av disse er de mest utbredte Gorlin syndrom, Bazex syndrom, Rombo syndrome og xeroderma pigmentosum.

Kan basaliomer spre seg?
Bakgrunnen for at basaliomer anses som en «snill» form for hudkreft er at de så å si aldri sprer seg til andre steder i kroppen. Det er beskrevet svært sjeldne tilfeller hvor basaliomer har spredd seg, men det er svært uvanlig. I tilfellene som er rapportert har de i hovedsak dreid seg om store basaliomer som har gått ubehandlet.

Hvordan stiller man diagnosen basaliom?
Diagnosen stilles ved en undersøkelse av huden, og ved å ta en liten hudprøve (biopsi). Hudleger er mest erfarne i å stille diagnosen basaliom. En erfaren hudlege kan ofte stille diagnosen ved kun en enkel undersøkelse av huden.

Hvordan behandles basaliomer?
Det er flere tilgjengelige behandlinger. Hvilken behandling man velger vil avhenge av alder, hvor på kroppen forandringen er, ønske om kosmetisk resultat og type basaliom.

Kirurgi: Gullstandarden for behandling av basaliomer er å skjære de vekk kirurgisk. De fjernes vanligvis med en 3-5 mm margin rundt hudforandringene, og hudresektatet sendes inn til undersøkelse på et laboratorium (hos en patolog). Da får man svar tilbake om hva slags type basaliom det er, og om alt er fjernet. Kirurgi etterlater seg naturligvis også et arr.

Frysebehandling: Dette er en enkel, rask og mye brukt metode. Det brukes særlig ofte på basaliomer utenfor ansiktet. Basaliomet fryses her ned (kryobehandling), og man dreper derved kreftcellene. Ulempen med behandlingen er at man ikke med sikkerhet kan vite om alt er borte, og man er ofte etterlatt med et arr.

Fotodynamisk behandling (PDT): Behandlingen tilbys av hudleger og på hudavdelinger. Fotodynamisk behandling består av at man påfører en krem på basaliomet. Kremen inneholder et virkestoff som selektivt tas opp av kreftceller i huden. Etter 3 timer belyses området med et rødt lys som aktiverer kremen. Reaksjonen som skjer dreper kreftcellene. Det kosmetiske resultatet er vanligvis svært bra.

Aldara: Overfladiske og små nodulære basaliomer kan behandles med en krem man bruker hjemme. Aldara er en krem som stimulerer immunforsvaret til å angripe hudkreftcellene i et basaliom. Kremen påføres 5 ganger i uken (f.eks. mandag til fredag) før sengetid. Dette skal man gjøre i totalt 6 uker. Effekten bedømmes vanligvis 12 uker etter avsluttet behandling. Det kosmetiske resultatet blir som regel svært bra.

Strålebehandling: Strålebehandling brukes mindre i dag enn tidligere, men er et alternativ for visse typer og i visse situasjoner. Det er spesielt egnet for basaliomer rundt øyne og kroppsåpninger.

Kan basaliomer være farlige?
Da basaliomer ikke sprer seg er det heller ikke noen vanlig dødsårsak. Ubehandlet kan basaliomer vokse lokalt og forårsake stor vevsskade på omliggende strukturer. Det er derfor tilrådelig å komme til behandling så tidlig som mulig.

Er det nødvendig med kontroll etter behandling?
Tilbakefall kan forekomme etter behandling. Ved tilbakefall er ny behandling nødvendig. Hvis du har fått behandling bør du selv følge med området om det dukker opp nye hudforandringer. Vi vet videre at de som har hatt et basaliom har 30 prosent høyere risiko for å få et nytt basaliom et annet sted på kroppen enn de som ikke har hatt et basaliom. Det er ingen retningslinjer som krever kontroller, men mange ønsker at en lege ser over huden periodevis.

Er det noe jeg kan gjøre for å unngå å få flere basaliomer?
Den viktigste risikofaktoren for basaliomer er soleksponering. Soling øker også risikoen for andre typer hudkreft. Hvis du har hatt et basaliom er det lurt å unngå for mye sol i ansikt, bruke solkrem og følge generell solvett!

Har du et spørsmål til Lommelegen? Klikk her