DRIKK NOK VANN: Drikker du for lite kan kroppen bli uttørret. Symptomer på dehydrering kan være tørste, hodepine, tretthet og konsentrasjonsvansker.
DRIKK NOK VANN: Drikker du for lite kan kroppen bli uttørret. Symptomer på dehydrering kan være tørste, hodepine, tretthet og konsentrasjonsvansker. NTB Scanpix/Shutterstock

Dehydrering: Årsaker, symptomer og behandling

Dehydrering er vanlig blant syke spedbarn, eldre, og personer med diaré, oppkast eller feber. Hvis de ikke klarer å ta til seg nok væske selv, vil alvorlig væsketap kunne utvikle seg relativt raskt.
Oppdatert dato: Torsdag 10. August 2017

Dehydrering er den medisinske betegnelsen for uttørring, en tilstand med mangel på vann og natrium i kroppen. Kroppen vår består av 60 prosent vann, som fordeler seg mellom blodet og vevet utenfor blodårene. Når kroppen har for lite vann, blir den dehydrert. 

Hvor mye væske trenger vi?

– For et friskt voksent menneske er det ikke vanlig uten videre å bli alvorlig dehydrert i et normalt hverdagsliv, selv om selgere av vann på flaske vil ha det til å være annerledes. Kroppen klarer helt fint å regulere de ulike tapene man har i løpet av en dag ved at man balanserer inntak av mat og væske selv for å fylle dagsbehovet på 1,5-2,5 liter væske, sier Trond Nordseth, overlege på Klinikk for Anestesi og Intensivmedisin på St. Olavs Hospital i Trondheim.

Vi har ikke et daglig behov på 1-2 liter flaskevann i tillegg til vårt normale inntak, ifølge legen. 

– De fleste av oss veksler antakelig mellom å være normalt hydrert og lett dehydrert i løpet av en uke, uten at det har noen konsekvenser av betydning. Man skal imidlertid være observant på at små barn og eldre ikke uten videre kan balansere dette selv, og ved økt væsketap hos disse må omgivelsene være observante på allmenntilstand og urinproduksjon. For både voksne og barn vil hete, spesielt kombinert med fysisk aktivitet, bidra til økt væsketap som må erstattes aktivt, påpeker Nordseth. 

LES OGSÅ: Kvalme og oppkast - hva kan årsaken være?

Trond Nordseth er lege, spesialist i anestesiologi og førsteamanuensis ved Fakultet for Medisin og Helsevitenskap, NTNU. Han jobber som overlege på Klinikk for Anestesi og Intensivmedisin på St.Olavs Hospital HF i Trondheim.
Trond Nordseth er lege, spesialist i anestesiologi og førsteamanuensis ved Fakultet for Medisin og Helsevitenskap, NTNU. Han jobber som overlege på Klinikk for Anestesi og Intensivmedisin på St.Olavs Hospital HF i Trondheim. Privat

Årsaker til dehydrering

– Diaré og oppkast er de vanligste årsakene til at barn kan bli dehydrert, sier barnelege Jenny Ringnes. Hun jobber ved et barnesykehus i Seattle, USA og er blant Lommelegens svarleger. 

Diaré og oppkast er de vanligste årsakene

– Sykdommer som halsbetennelse, munnsår, kvalme eller astmaanfall og andre sykdommer som gir pustebesvær, kan også føre til dehydrering. Ekstrem varme der man mister kroppsvæske gjennom å svette er en annen årsak. Ved diabetes kan man også utvikle dehydrering, forklarer Ringnes. 

Det finnes flere årsaker til uttørring:

1) Væsketap

​– Man skal være spesielt observant på oppkast og diaré som årsak til væsketap, da man mister salter i tillegg til å miste vann. Om dette er uttalt og man ikke klarer å ta til seg nok væske selv, vil alvorlig væsketap kunne utvikle seg relativt raskt, sier Nordseth. 

2) For lite inntak av væske

  • Et sykt barn kan miste lysten på å drikke, mens et sykt spedbarn kan miste kraften til å suge nok. Smerter i halsen kan også gjøre at barnet ikke vil ta til seg væske.

3) Fysisk aktivitet

  • Intens fysisk aktivitet, spesielt i varmt klima kan føre til uttørring

– Dehydrering som skyldes tap via svette vil vanligvis utvikle seg over mange timer samtidig som tørsteresponsen utløses, og i seg selv vil begrense aktivitet og bidra til økt væskeinntak. Her vil mange av varselssymptomene oppstå mens man selv har mulighet til å hente seg inn. Om man taper mye vann på kort tid, for eksempel svetter, vil tørsteresponsen raskt utløses, forklarer Nordseth. 

LES OGSÅ: Diaré hos barn - hva kan årsaken være?

MEDISINER I VARME STRØK: Enkelte medisiner, som blodtrykksmedisiner og vanndrivende medisiner, påvirker det daglige væsketapet direkte. Da er det viktig å rådføre seg med lege før man reiser til varmere strøk.
MEDISINER I VARME STRØK: Enkelte medisiner, som blodtrykksmedisiner og vanndrivende medisiner, påvirker det daglige væsketapet direkte. Da er det viktig å rådføre seg med lege før man reiser til varmere strøk. Shutterstock

Symptomer på dehydrering

De vanligste symptomene hos voksne er: 

– Urinen vil typisk være mørk, som tegn på at nyrene forsøker å holde mest mulig vann tilbake, sier Nordseth. 

Urinen vil typisk være mørk.

Barn blir lettere dehydrert enn voksne fordi de er små, og har mindre kroppsvæske i reserve enn en voksen. Barn under ett år er spesielt utsatte for hurtig dehydrering, ifølge Legevakt håndboken.

– Mindre barn som ikke kan snakke kan ikke uttrykke at de er tørste eller gjøre det tydelig at de er i ferd med å bli dehydrert. Veldig små barn kan miste mye kroppsvæske gjennom svetting sammenlignet med voksne og har en temperaturregulering som ikke er fullt utviklet, så man skal være ekstra påpasselig med å gi mye kald drikke til små barn i varmen eller ved høy feber, sier Ringnes.

Hudfold-sjekk

Dehydrering kan også vise seg som «nedsatt turgor» i huden ved en enkel undersøkelse. Det vil si hvis du løfter opp en hudfold, gjerne på håndryggen, vil huden på grunn av væsketapet bli stående eller gå langsomt tilbake når man slipper huden. Kalles også "stående hudfolder". Dette er en undersøkelse sykepleiere blir lært opp til å bruke for å vurdere dehydrering hos pasienter.

 

Tegn på dehydrering hos barn:

– Hos små barn med oppkast/diare er tørre bleier, slapphet og redusert allmenntilstand varselstegn på at alvorlig dehydrering kan være under oppseiling, og bør utløse vurdering hos lege, forteller Nordseth. 

Tørre bleier, slapphet og redusert allmenntilstand er varselstegn.

Spedbarn pleier å tisse en gang i timen, mens småbarn tisser hver tredje til fjerde time, ifølge Legevakt håndboken.

Hos spedbarn kan et annet tegn være at fontanellen (skjøten i skallebeinet oppe på hodet hos barn under 1½ år) blir litt innsunken ved dehydrering.

Hvis man mistenker dehydrering, egner papirbleier seg dårlig fordi de holder seg så tørre. I slike situasjoner anbefales det å bruke tøybleie eller bare truse for å gjøre observeringen enklere. 

Treg mage og forstoppelse

Forstoppelse kan også være et tegn på at du får i deg for lite væske over tid, men det finnes også andre, og mer vanlige årsaker til forstoppelse.

DEHYDRERING: Barn under ett år er spesielt utsatte for hurtig dehydrering.  Hos spedbarn med høy feber, oppkast og vandig diaré kan væsketapet bli alvorlig i løpet av kort tid, ifølge Legevakt håndboken.
DEHYDRERING: Barn under ett år er spesielt utsatte for hurtig dehydrering. Hos spedbarn med høy feber, oppkast og vandig diaré kan væsketapet bli alvorlig i løpet av kort tid, ifølge Legevakt håndboken. Shutterstock

Behandling av dehydrering

  • Observasjon - jevnlig vurdering av barnets allmenntilstand.
  • Kontakt lege - barn eller eldre med tegn på uttørring skal undersøkes av lege.
  • Gi drikke - barn med oppkast, diaré eller høy feber trenger mer drikke enn vanlig. 
  • Sykehusinnleggelse: Hvis det ikke er mulig å dekke væsketapet med drikke, blir barnet lagt inn på sykehus.

De fleste av oss er antakelig periodevis lett dehydrert i løpet av en normal uke, og vi henter oss inn uten at det har noen konsekvens, ifølge Nordseth. 

Alvorlig dehydrering som medfører sykehusinnleggelse er mer vanlig blant eldre og multisyke, som grunnet akutt sykdom eller hete ikke klarer å hente seg inn selv. Dette gjelder også for barn som har oppkast/diare, men som ikke får til å erstatte godt nok.

– Eldre og multisyke pasienter som bruker mange medisiner bør rådføre seg med fastlege før de eksempelvis reiser til varme strøk, da enkelte medisiner (blodtrykksmedisiner, vanndrivende medisiner) påvirker det daglige væsketapet direkte. Det samme gjelder om sterk varme opptrer innenlands, påpeker Nordseth. 

LES OGSÅ: Feil mat og drikke ved diaré og omgangssyke kan forverre tilstanden

KROPPEN REGULERES: De fleste av oss er antakelig periodevis lett dehydrert i løpet av en normal uke, og vi henter oss inn uten at det har noen konsekvens, ifølge Nordseth.
KROPPEN REGULERES: De fleste av oss er antakelig periodevis lett dehydrert i løpet av en normal uke, og vi henter oss inn uten at det har noen konsekvens, ifølge Nordseth. Shutterstock

Forebygging av dehydrering

– Ved en dehydrering som skyldes moderat svette, eventuelt økt tap via urin grunnet alkoholinntak, vil økt inntak av vann korrigere det meste. I varme omgivelser kan det være greit å være føre var med å drikke ekstra, men så lenge urinproduksjonen er god og aktivitetsnivået lavt, trenger man ikke overdrive. Det kan også være farlig å drikke for mye vann om dette ikke står i forhold til tapet, opplyser Nordseth. 

Barnelegens tips til å få små barn til å drikke mer:

  • Ha drikke tilgjengelig i en drikkeflaske 
  • Minn barnet på å drikke
  • Gi barnet noe å drikke som du ikke må tvinge i dem
  • Det kan være kald, varm eller romtemperert drikke avhengig av hva de ønsker
  • Dersom de ikke vil drikke fra kopp, prøv med sugerør
  • Dersom ikke kopp eller sugerør virker, prøv med teskje eller en sprøyte 

Lurer du på noe?
Spør en av våre leger.
Barnelegen
Jenny Ringnes

Salt er viktig

– Har man store tap via svette, som skyldes varme og/eller aktivitet eller oppkast/diaré, bør væsketapet erstattes aktivt. Eventuelt bør man ha tilskudd av saltholdige væsker, som fås på apotek. Det finnes også ulike oppskrifter for å blande ut salter selv på internett, råder Nordseth. 

Et normalt dagsbehov for salt er cirka 1-2 gram, men er større ved større væsketap.

ORS (Slike oral rehydration solutions) eller GEM (glucose electrolyte mixtures) kan kjøpes reseptfritt på apoteket, men en enklere, hjemmesnekret løsning er å blande like deler Farris og eplejuice. 

– Farris og eplejuice gir omtrent riktig nivå av sukker, salt og vann. Det man mister ved omgangssyke er både salt og vann, og det kan man ikke erstatte ved bare vann. Det er ingen kroppsvæsker som ikke inneholder salt, har Jørgen Valeur, lege og forsker ved Klinikk for medisin ved Lovisenberg Diakonale Sykehus, tidligere uttalt til Lommelegen.