CYSTER I EGGSTOKKENE: Folikkelcyster er den vanligste typen cyste i eggstokk. De forsvinner ofte av seg selv.
CYSTER I EGGSTOKKENE: Folikkelcyster er den vanligste typen cyste i eggstokk. De forsvinner ofte av seg selv. NTB Scanpix/Shutterstock

Cyster på eggstokkene - årsaker, symptomer og behandling

Godartede svulster på eggstokkene er som regel cyster. For noen kan dette gi symptomer i form av smerter. Det finnes behandling for de som er plaget.
Oppdatert dato: Fredag 20. januar 2017

Cyster er vanlige å finne på eggstokkene hos kvinner i fertil alder, og kalles folikkelcyster. En cyste er en lukket sekk som har en distinkt membran eller avskåring fra vev rundt, og cyster kan oppstå hvor som helst i kroppen.

Årsakene til cystedannelse i eggstokk

Eggstokkenes jobb er å produsere et befruktningsklart egg hver måned. I løpet av denne prosessen dannes det en blære som kalles en follikel. Inne i denne ligger det ene egget som skal slippes ut. Når follikelen er moden, brister den, og det klare egget slippes ut for å vandre nedover egglederne. Det som blir igjen av follikelen danner noe som kalles corpus luteum (betyr det gule legemet). Dersom kvinnen ikke blir gravid, går dette corpus luteum vanligvis i oppløsning og blir absorbert av kroppen. 

Men noen ganger skjer ikke denne prosessen helt slik den skal, og det kan dannes cyster. Dette kalles funksjonelle cyster. 

Cyster på eggstokkene skyldes ofte hormonelle endringer. Tilstander som kan påvirke hormonnivået og gi en godartet cyste kan være:

(Kilde: Helsebiblioteket

Ulike typer cyster i eggstokk

En lang rekke forskjellige svulster kan oppstå i eggstokkene. De fleste av disse er godartede cyster. De vanligste er follikelcyster, såpass vanlige er de at at det må anses for å være normalt. Follikelcyster gir sjelden noen symptomer, og forsvinner vanligvis i løpet av to eller tre menstruasjonssykluser. De finnes sjelden hos kvinner etter overgangsalderen, siden kvinner da ikke lenger produserer egg hver måned. (Derfor skal cyster hos kvinne som er ferdig med overgangsalderen undersøkes grundig.)

Såkalte corpus luteum-cyster er sjeldnere, disse kan produsere hormoner, og gi symptomer som forsinket menstruasjon etterfulgt av langvarig blødning. Dersom cysten sprekker og innholdet lekker ut i bukhulen, kan det gi plutselige og sterke smerter.

Andre cyster i eggstokkene kan være:

  • Dermoid cyster: disse cystene kan være fylt av forskjellige vev, inkludert hår og hud.
  • Endometrie-cyster: Disse kalles også sjokoladecyster. De består av vev som ligner på det som normalt finnes på innsiden av livmoren, og fremstår som eggstokk-cyster når de fester seg til overflaten av eggstokkene. Sjokoladecyster kan også forekomme på mange andre steder i kroppen. Det kalles da endometriose.
  • Cystadenom-cyster: Dette er cyster som dannes fra celler fra eggstokkenes ytre lag. De kan inneholde klar væske eller slim, og må som regel fjernes ved operasjon.
  • Polycystisk ovarialsyndrom (PCO): Dette er en tilstand der follikkelcystene istedenfor å forsvinne hoper seg opp og gjør eggstokkene store. Det danner seg et tykt ytre lag på eggstokkene som kan hindre egget i å slippe ut ved eggløsning. Ufrivillig barnløshet er et vanlig problem hos kvinner med PCO.

Når cyster på eggstokkene er PCOS

– Cyster på eggstokkene kan komme og gå, men hos enkelte kvinner «hoper de seg opp» og kan forstyrre hormonproduksjon og menstruasjon. Dette kan være symptom på PCOS - polycystisk ovariesyndrom, som er en vanlig hormonell lidelse hos kvinner, har Ida Almenning, stipendiat ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk ved NTNU, tidligere fortalt Lommelegen.

Cyste på eggstokkene: Det er vanlig å ha cyster på eggstokkene.
Cyste på eggstokkene: Det er vanlig å ha cyster på eggstokkene. NTB Scanpix

På en vanlig gynekologisk undersøkelse kan en gynekolog se om cystene ser små og «normale» ut, eller om den/de er store, voksende eller misfarget. Da er det behov for videre utredning med blodprøver og noen ganger MR.

Stipendiat ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk: Ida Almenning
Stipendiat ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk: Ida Almenning Privat

– Hvis man får smerter i mage og underliv, samt feber og menstruasjonsforstyrrelser, bør man oppsøke lege eller gynekolog, sier Almenning.

LES OGSÅ: Egglederbetennelse trenger rask behandling

Cyster på eggstokker som regel ufarlig, men kan føre til kreft

Selv om cyster på eggstokkene er vanlig og oftest ufarlig, kan de i noen tilfeller vokse seg store og gi problemer. En gynekolog kan fjerne cyster ved en kikkhullsoperasjon.

– Størrelsen på cystene skyldes ofte hormonelle endringer. I noen tilfeller kan en cyste utvikle seg til kreft. Det er vanligst i overgangsalderen, forklarer Almenning.

For enkelte kvinner som har spesiell disposisjon for noen typer kreft, anbefales det ofte å fjerne begge eggstokkene, og i noen tilfeller livmoren, for å forebygge ondartede tumorer, slik som eggstokkreft.

Gir cyster på eggstokkene noen symptomer?

Ofte er det ingen symptomer på dette i det hele tatt. Hvis det er symptomer, er de ofte litt ukarakteristiske; en dump, uklar smerte eller følelse av oppfylning. Smerter i bekkenområdet, for eksempel ved samleie kan også være et tegn på eggstokkcyster. Oppblåsthet og luftsmerter, hyppig vannlating og endringer i menstruasjonssyklus er også mulige symptomer.

Smerte fra cystene kan ha flere årsaker:

  • Dersom den er stor, kan den presse på organene rundt seg
  • Den kan blø eller sprekke, og innholdet kan irritere vevet i bukhulen.
  • Noen cyster har en "stilk" der de henger fast i eggstokken, og dersom den blir vridd slik at den stenger av blodtilførselen til cysten, gir dette plutselige smerter.
  • Cyster kan også være opphav til forsinket, uregelmessig eller uvanlig smertefull menstruasjon.

Hvordan kan diagnosen stilles?

Vanligvis oppdages cyster tilfeldig, for eksempel ved rutine-underlivsundersøkelse. Cyster er godt synlig på ultralyd, som er den beste metoden for å påvise cyster.

ULTRALYD: En gynekolog kan påvise cystene ved hjelp av en ultralydundersøkelse.
ULTRALYD: En gynekolog kan påvise cystene ved hjelp av en ultralydundersøkelse. NTB Scanpix/Shutterstock

Behandling av cyster på eggstokkene

Behandling kommer an på hvilken type cyste du har. Funksjonelle cyster som ikke gir symptomer kan observeres for å forsikre seg om at de forsvinner i løpet av noen måneder. Det er vanlig å ta kvinnen tilbake til ultralydkontroll etter ca. 3 måneder for å se om cysten har skrumpet eller blitt borte. Blir den ikke borte av seg selv eller du opplever smerte eller ubehag, kan du få den fjernet, i følge Helsebiblioteket.

Har du passert overgangsalderen og har en enkel cyste, er det vanlig med en ultralyd og blodprøver hver andre til tredje måned, for å se om den blir borte av seg selv. Skjer ikke dette og du opplever smerte og ubehag, kan du få den fjernet. Dette gjelder også hvis cysten virker kompakt eller hvis den blir større.

En cyste kan fjernes kirurgisk, enten ved laparoskopi eller laparotomi. Ved laparoskopi, (kikkhullskirurgi), skjærer kirurgen et bitte lite kutt under navlen, og fører et lite kamera på et rør frem til eggstokkene. Oppdages det en cyste, vil kirurgen sannsynligvis fjerne den under inngrepet. Operasjonen tar omtrent en halv time, og mange reiser hjem fra sykehuset samme dag.

Hvis legen mistenker at cysten kan være tegn på kreft, eller den er svært stor, trenger du kanskje en åpen kirurgi (laparotomi). Kirurgen gjør da et større kutt for å få bedre oversikt over de indre organer. Cysten vil bli fjernet og videre sjekket i laboratoriet om den inneholder kreftceller. 

LES OGSÅ: Myomer - muskelknuter på livmoren

 

Prognose

Funksjonelle cyster på eggstokkene er svært vanlig og de fleste kvinner som har cyster på eggstokkene kommer seg igjen uten problemer. Men det er alltid en mulighet for at nye cyster oppstår. 

En sjelden gang kan det dannes en cyste på eggstokken i forbindelse med eggstokkreft. Dette må fjernes kirurgisk. 

Denne artikkelen ble opprinnelig skrevet av lege av: Cecilie Arentz-Hansen, lege, 2006. Kilder: -Bergsjø P, Maltau JM, Molne K, Nesheim B-I. Obstetrikk og gynekologi. Gyldendal Akademisk, 2004

Saken ble i sin helhet oppdatert 28.12.2016 av sykepleier og redaktør Elisabeth Lofthus. Kilde: Helsebiblioteket.