MAT VED CØLIAKI: Det blir stadig lettere å finne glutenfrie alternativer i butikken.
MAT VED CØLIAKI: Det blir stadig lettere å finne glutenfrie alternativer i butikken. NTB Scanpix/Science Photo Library

Cøliaki: Symptomer, diagnose og behandling

En som har cøliaki tåler ikke gluten. Langt flere har cøliaki enn man trodde tidligere, og mange går rundt uten å få den riktige diagnosen. Riktig mat er viktig i behandlingen.
Oppdatert dato: Fredag 13. januar 2017

Cøliaki er en autoimmun sykdom som skyldes en overfølsomhet overfor gluten, et protein som finnes i hvete, rug, bygg og spelt. Når en som har cøliaki spiser mat som inneholder gluten, skjer en reaksjon fra immunsystemet som til slutt ødelegger tarmtottene som befinner seg i tynntarmen. Tarmtottene er ansvarlige for å suge til seg næring av ulikt slag, og folk som går rundt med cøliaki uten å vite det, har ofte både jern-, kalsium- og vitaminmangel på grunn av nedsatt opptak av disse stoffene i tarmen.

Cøliaki skal ikke selvdiagnostiseres

Hvor mange har cøliaki?

Cøliaki forekommer hos 1 av 100 personer. Men mange mennesker med sykdommen vet ikke at de har den. Man antar at bare 1 av 8 personer med sykdommen har blitt diagnostisert, i følge helsenorge.no.

Oppstår oftest hos voksne

De fleste får diagnosen er voksne og i alderen 40 til 50 år, men den kan oppstå i alle aldre. Noen merker det hos barn når de begynner å spise mat som inneholder gluten.

Cøliaki og arvelighet

Cøliaki er arvelig. Hvis noen i familien din har cøliaki, er sjansene 1 til 10 for at du kan få sykdommen. Har du ingen i familien med cøliaki er sjansene 1 til 100 for at du får det, iføgle helsebiblioteket.no.

Annen sykdom kan utløse cøliaki

I tillegg til arv, er det ofte annen sykdom som utløser cøliaki. Det kan være en magesjau eller stressende hendelser som et større kirurgiske inngrep.  

Hvorfor får man cøliaki?

Man vet ennå ikke hvorfor noen reagerer på gluten og andre ikke.

CØLIAKI: Autoimmun sykdom som angriper tarmtottene. Ved glutenfri kost kan de vokse ut igjen.
CØLIAKI: Autoimmun sykdom som angriper tarmtottene. Ved glutenfri kost kan de vokse ut igjen. NTB Scanpix/Shutterstock

Symptomer på cøliaki

Sykdomstegnene kan dukke opp i 2-3 års alderen, men noen blir ikke syke før i voksen alder eller er symptomfrie hele livet, selv om de er født med sykdommen.

Det kan være vanskelig å finne sikre kjennetegn på at man har sykdommen. Mange cøliakere har plager fra mage og tarm i mange år før de får en diagnose, mens andre aldri har hatt disse symptomene. Det er likevel noen fellestrekk som er vanlige:

  • Magesmerter. Du kan føle deg oppblåst og ha luftsmerter.
  • Problemer med avføringen; både forstoppelse og diaré. Avføringen kan være fettete og lukte vondt.
  • Vekttap (men ikke nødvendigvis).
  • Barn med cøliaki vil ofte ha diare. De kan få redusert vekst fordi de blir underernærte (selv om de spiser nok). De kan være matleie, apatiske og irritable.
  • Noen barn med cøliaki kommer sent i puberteten
  • Mangeltilstander, som for eksempel anemi. "Krigføringen" mellom gluten i tarmen og kroppens eget forsvar fører til en betennelsesreaksjon slik at overflaten til tynntarmen skades. Dette gjør at det er vanskelig å ta opp næring og man kan få jernmangel, vitaminmangel og forstyrrelser i væskebalansen.
  • Tretthet.
  • Beinskjørhet (osteoporose)
  • Barn med cøliaki kan i tillegg ha laktoseintoleranse
  • Om lag 1 av 10 personer med cøliaki får et kløende utslett (dermatitis herpetiformis), som regel over albuene, knærne, baken, skuldrene og hodebunnen.

Slik testes du for cøliaki

Legen din kan i første omgang ta en blodprøve for å undersøke om du har cøliaki. Denne blodprøven måler antistoffer mot et enzym i tarmen. Lave nivå av vitaminer i blodet kan gi mistanke om cøliaki. 

Avhengig av symptomene dine og resultatet av blodprøven, må du kanskje også ta en gastroskopi. Legespesialist i mage og tarm, vil da utføre en gastroskopi for å ta en prøve fra selve tarmen (biopsi) som så kan gi deg en endelig diagnose.

Det er svært viktig at man ikke selv starter med glutenfri diett før diagnosen er stilt! Da risikerer du at tarm-biopsien og blodprøvene blir (tilsynelatende) normale og du får ikke vite med sikkerhet om du har cøliaki eller ikke.

Behandling av cøliaki

Det finnes ingen kur mot cøliaki - tarmen vil alltid reagere på gluten. Den eneste behandlingen er å spise glutenfri kost.

Når du har fått diagnosen, blir du henvist til en klinisk ernæringsfysiolog som vil gi deg informasjon om hva det betyr å følge en glutenfri diett, i følge helsenorge.no. Den kliniske ernæringsfysiologen vil gi deg en liste over matvarer som er naturlig glutenfrie.

Etter noe tid vil sykdomsplagene forsvinne og tynntarmen repareres (tarmtottene vokser ut igjen), men det er viktig at du ikke skeier ut. Det vil si at du må holde seg unna kornslagene med gluten i, men kan spise alt annet, som for eksempel mais, hirse og ris.

Det viser seg at de fleste med cøliaki tåler havre, så lenge man passer på at havren ikke er blandet med andre kornsorter. Flere matvarebutikker og restauranter begynner nå å tilby gluenfrie produkter. Å ha cøliaki betyr ikke at man må kjøpe mange dyre produkter! Man kan leve både sunt, godt og rimelig også når man har cøliaki. 

Vitamintilskudd for cøliakiere

Fordi cøliaki kan føre til dårlig opptak av næringsstoffer, vil cøliakere ha større risiko for å utvikle osteoporose. Noen opplever også å reagere på melk- og melkeprodukter, men dette vil oftest forsvinne når cøliakien kommer under kontroll.

Prognose

Med glutenfri diett vil du bidra til å fjerne symptomene og å helbrede tarmen din, men det kan variere mellom ulike personer hvor lang tid det tar. 

Hvis du føler deg frisk, og blodprøvene er i bedring, er det vanligvis ikke nødvendig å gjenta gastroskopi. Det er viktig å holde seg til en glutenfri diett. Personer med cøliaki som fortsetter å spise gluten, har litt økt risiko for å få enkelte helseproblemer, deriblant beinskjørhet, en type tarmkreft og autoimmune sykdommer.

Grunnstønad for cøliakere

Alle som har cøliaki (diagnose påvist ved tynntarmsbiopsi) kan få grunnstønad. Du må fremlegge dokumentasjon fra legen din. 

Les mer på NAV om kriteriene for å få grunnstønad og hva satsene er. 

Norsk Cøliakiforening

Norsk Cøliakiforening (NCF) er en interesseorganisasjon for deg som har cøliaki eller som har et familiemedlem med sykdommen.

Opprinnelig skrevet av lege Siri H. 2005, oppdatert 10.11.08 av: Cecilie Arentz-Hansen, lege

Saken ble oppdatert i sin helhet 11.01.2017 av: Elisabeth Lofthus, redaktør og sykepleier: Oppdatert tall over forekomst, arvelighet, diagnostisering og behandling i følge helsenorge.no. Lagt til bilder.