Briller

Det store flertallet av de som trenger synskorreksjon i Norge velger briller, noe som er et enkelt og trygt valg for de fleste.

Fordeler:

Enkelt

Sikkert

Veldig lett tilgjengelig

Som regel det rimeligste alternativet

Minimal risiko (ingen infeksjonsrisiko)

Har et element av mote/trend

Ulemper:

Kan dugge - for eksempel når man beveger seg fra kulda ute til varmen inne, når man spiser varm mat eller trener

Kan være sjenerende og irriterende – i visse tilfeller som for eksempel ved trening, eller som et generelt ubehag med ”gnaging bak ørene” og ”merker på nesen” (hvis brillene for eksempel er tunge eller sitter feil)

Man har ikke fullt sidesyn

Kan mistes, glemmes eller ødelegges

Hvis sola skinner, trenger man ”ekstrautstyr” (dersom man ikke har fargeskiftende glass) – enten en egen solbrille med styrke eller solbrilleglass tilpasset brillen

Når det gjelder briller kan de generelt skaffes i et svært stort spenn med hensyn til pris, kvalitet, merke, design, materialer og så videre. Videre kan de fleste korreksjonsglass lages av ulike typer materialer med hensyn til blant annet optiske egenskaper, lysbrytning, farger, overflatebehandling og hardhetsgrad.

Her er en mer detaljert oversikt over ulike brilletyper:

Enstyrkebriller
Brukes som regel av barn, ungdom eller unge voksne som er nærsynte (myope), langsynte (hypermetrope) og/eller har skjeve hornhinner (astigmatisme). Vanlige ”lesebriller” for middelaldrende/eldre havner også i denne kategorien.

Her blir altså ”avstandsbriller” (som for eksempel ”kjørebriller” eller ”TV-briller”) og ”lesebriller” undergrupper.

Unge mennesker (opp til ca. 40-45 år) vil som regel kunne korrigere synet sitt ved hjelp av en slik brille – som oftest en ”avstandsbrille”, fordi de selv klarer å fokusere godt på vanlige næravstander.

Eldre mennesker (over ca. 40-45 år) som har sett godt på avstand tidligere i livet, vil før eller senere også få behov for briller, da i form av en ”lesebrille”– uten briller vil det være svært problematisk, anstrengende og etter hvert umulig å se skarpt på nært hold.

Disse brilletypene har alle forholdsvis enkle optiske glass ved at de har en og samme styrke i hele glasset – minusstyrker for nærsynte og plusstyrker for langsynte/alderssynte, eventuelt i tillegg til en såkalt sylinderstyrke for korreksjon av skjeve hornhinner (astigmatisme).

Fordeler:

Korrigerer synet på en enkel og fullverdig måte
Fordeler for langsynte er at de da kan se skarpt uten å anstrenge øynene – langsynte ser ikke nødvendigvis uskarpt uten briller
Fordeler for nærsynte er at de ser skarpt – uten briller er alt på mellomavstander og langt hold ute av fokus (avhengig av grad av nærsynthet)

Brukt som lesebriller er en stor fordel at man ser skarpt på nært hold i hele brilleglasset; man har et stort, skarpt synsfelt

Rimeligere enn flerstyrkebriller

Ulemper:

For middelaldrende med fokuseringsproblemer på nært hold vil en enstyrkebrille ikke kunne korrigere synet både for langt hold og for mellom- og næravstander. Dette vil med andre ord føre til at man må bytte mellom to par briller, eller ta lesebrillene av og på – med lesebrillen på vil alt på langt hold se uklart ut. Her vil en flerstyrkebrille kunne være løsningen.

Flerstyrkebriller (generelt)
Brukes som regel av middelaldrende og eldre mennesker for å se godt både på langt og nært hold. Her er ”bifokale briller” og ”progressive briller” viktige undergrupper. Disse har litt mer kompliserte glass som korrigerer for syn på både kort og langt hold, og brukes for det meste av middelaldrende og eldre mennesker (men det hender også at barn og unge bruker slike briller hvis de har problemer med samsyn eller fokusering på nært hold). Eldre mennesker (over ca. 40-45 år) som allerede har en synsfeil før de får svekket fokuseringsevne for nært hold får vanligvis behov for en slik brille, som kan korrigere synet både for nære og fjerne avstander.

Fordeler:

Man trenger ikke mer enn én hovedbrille, og slipper dermed (under normale forhold) å bytte mellom to par briller

Ulemper:

Krever vanligvis litt tilvenning

Et litt uklart område ”nede” i brilleglassene (som kan virke litt forstyrrende i for eksempel trapper og ulendt terreng

Dyrere enn enstyrkebriller

Bifokale briller

Fordeler:

Korrigerer synet både for langt og nært hold

Man ser skarpt i et stort felt øverst og et noe mindre felt nederst i brilleglasset

Ulemper:

Synlig ”nærfelt” i brilleglassene (…andre kan se at man har blitt gammel)

Progressive briller
Brukes som regel av middelaldrende og eldre mennesker for å oppnå godt syn på både langt og nært hold., og i mange tilfeller også på mellomavstander.

Fordeler:

Korrigerer synet for både langt og nært hold (og egentlig for alle avstander).

Man ser skarpt i et stort område i den øvre halvdelen av brilleglasset, og skarpere på mellomavstander og nært hold etter hvert som man ser gradvis lavere/ned i brilleglasset

Glasset ser ut som et vanlig enstyrkeglass (det finnes ingen synlig kant eller nærfelt som ved bifokale briller)

Ulemper:

Avhengig av type progressivt glass finnes det begrensninger i størrelsen og bredden på områdene i glasset man ser skarpt gjennom på mellomavstander og nært hold

Ser man på skrå gjennom glasset utenfor disse sonene man ser skarpt gjennom, blir det man ser uklart

På grunn av overstående krever slike briller svært nøyaktig tilpassing, god informasjon om bruk og litt tilvenning

Verdt å vite:
De fleste middelaldrende og eldre mennesker, særlig de som tidligere i livet har brukt en avstandsbrille, vil dra fordel av å ha flere par briller:

Ingen form for synskorreksjon kan konkurrere med det ”perfekte” synet vi har som unge. Selv om for eksempel progressive briller gjør at man ser brukbart på alle avstander, har de også sine begrensninger. For eksempel ser man bare skarpt i et begrenset område nederst i brilleglassene, og da vanligvis på en næravstand på rundt 40 cm. Dermed passer slike briller ikke så godt til for eksempel jobbing foran en datamaskin, der avstanden gjerne er på 60-70 cm. De aller fleste middelaldrende og eldre mennesker som driver med skjermarbeid, vil derfor ha nytte av å anskaffe seg en egen ”databrille”. Er du i tillegg avhengig av å se skarpt på nært hold også i den øvre delen av synsfeltet, vil du måtte bøye hodet ditt veldig mye bakover. Dette kan gå greit, men det kan også skape en del problemer hvis du har et yrke eller en jobbsituasjon hvor du må kunne se skarpt også i den øvre delen av synsfeltet (hvis du for eksempel er bibliotekar, pilot, elektriker eller rørlegger).

Hvis du driver med mye nærarbeid, som for eksempel at du leser mye eller har en hobby der du trenger ekstra skarpt syn på nært hold (som for eksempel frimerkesamling, fluebinding, modellbygging eller brodering), er en vanlig progressiv brille sjelden nok. Da vil en lesebrille, gjerne med litt ekstra plusstyrke, gjøre at man ser skarpt i hele brilleglasset på nært hold (med en slik brille vil man imidlertid se svært uskarpt på langt hold).

Hellands beste råd for alle med synsproblemer, det være seg i jobbsammenheng eller for hobby/fritidsaktiviteter, er å få synet sjekket og diskutere synsmessige ønsker og behov med optikeren. En synsundersøkelse der det ikke avdekkes hva man konkret bruker synet til og i hvilke situasjoner en blir sliten og trøtt i øynene vil sjelden kunne føre til korreksjoner som gir en optimal utnyttelse av synsfunksjonen, god synskomfort og gode synsergonomiske forhold.

Kilder:

Magne Helland, optiker og førstelektor ved Avdeling for optometri og synsvitenskap, HiBu (Høgskolen i Buskerud)

Har du et spørsmål til Lommelegen? Klikk her