Lommelegen tekst
Søk blant 45,046 spørsmål og svar.

Blodtrykksmedisiner: Vanndrivende

Hjerte og kar:

Blodtrykksmedisiner: Vanndrivende

Denne store gruppen medisiner kalles på fagspråket diuretika. De vanndrivende midlene hjelper kroppen med nettopp: å drive ut vann, væske og salter som den har for mye av. Dette fører til mindre væske i blodet; mindre blodvolum, og blodtrykket faller. Hjertet får mindre arbeidsbyrde.
Generelt om diuretika:
Vanndrivende medisiner fører ofte til at kroppen kvitter seg med mer av sporstoffet kalium enn det som er ønskelig. Derfor er enkelte medisiner tilsatt ekstra kalium. Et annet alternativ er å ta kaliumtilskudd ved siden av.

Alle medisiner kan gi bivirkninger. Vanndrivende gir oftest milde og forbigående bivirkninger, de viktigste bivirkningene er tørste, slapphet og smerter i leddene.

De vanndrivende midlene kan deles inn i flere undergrupper, etter hvor i nyrene medisinen virker:

Tiazider
Tiazider er den viktigste gruppen vanndrivende medisiner, og ofte det første legen vil prøve på dersom høyt blodtrykk er påvist. Tiazidene virker langsomt, og hjelper kroppen til å kvitte seg med overflødig væske og salt.

Selges som:
Tiazidene selges blant annet under navnene Centyl, Dichlotride og Natrilix

Bivirkninger:
Som regel er det få og milde bivirkninger med tiazidene. Dersom du over lengre tid skiller ut for mye kalium og evt. magnesium, kan du oppleve svimmelhet, tørste, kvalme og impotens. For å få best mulig virkning og minst mulig bivirkninger, bør du ta de vanndrivende medisinene om morgenen.

Nivået av de forskjellige saltene kan kontrolleres gjennom blodprøver. Dersom du mangler kalium, eller magnesium, kan dette fås som tillegg. Et alternativ er å bruke et vanndrivende medikament som samtidig sparer på kalium (se nedenfor)

Hos noen kan tiazidene føre til at nivået av fettstoffer i blodet øker. Dette har særlig betydning hos dem som er overvektige.

Tiazidene kan også føre til at man får lavere toleranse for glukose, og de som har tendens til sukkersyke kan få forsterket denne tendensen. Disse bivirkningene ses sjelden ved lave doser, som er det mest vanlige å gi.

Slyngediuretika eller loop-diuretika
Dette er vanndrivende medisiner som virker både kraftigere og raskere enn tiazidene.

Denne typen vanndrivende er det mest aktuelt å bruke dersom du har hjertesvikt, fått vann i kroppen, enten i lungene eller større hevelser i bena.

Selges som:
Slynge- eller på engelsk loop-diuretika selges blant annet under navnene Diural, Furix, Furosemid, Lasix og Burinex.

Bivirkninger:
Bivirkningene er omtrent de samme som for tiazidene. Ettersom slyngediuretika virker såpass fort, er det større fare for at blodtrykket skal falle plutselig, og føre til problemer med blodsirkulasjonen. Dette gjelder særlig når denne typen medikament blir gitt som injeksjon i blodåren.

Nivået av salter og sporstoffer i blodet må kontrolleres regelmessig hos legen.

Kaliumsparende diuretika
Dersom bruken av vanndrivende midler fører til at kroppen taper for mye kalium, er det et alternativ å benytte et vanndrivende medikament som samtidig sparer på kalium.

Selges som:
Kaliumsparende diuretika selges blant annet under navnene Moduretic og Normorix.

Bivirkninger:
Det er en fare for at kroppen får for mye kalium, særlig dersom kaliumsparende diuretika kombineres med kaliumtilskudd eller ACE-hemmere (se dette).

Kombinasjoner
I tillegg finnes det flere typer vanndrivende som er kombinasjoner av gruppene over.

Dokumentert effekt av blodtrykksmedisiner?
Det finnes etter hvert en stor mengde forskjellige blodtrykksmedisiner.

De første som ble tatt i bruk for behandling av høyt blodtrykk, var vanndrivende medisiner og betablokkere. Ettersom disse blodtrykksmedisinene har vært lengst i bruk, er det derfor dem man har best dokumentasjon på at virkelig minsker risikoen for at det høye blodtrykket skal gi komplikasjoner som hjerneslag og nyresvikt. De har likevel ikke så god effekt når det gjelder å forebygge hjerteinfarkt, og dette er en mye hyppigere komplikasjon enn hjerneslag og nyresvikt.

Derfor velger mange leger å bruke noen av de mer moderne medisinene mot høyt blodtrykk. De fleste leger tror at de moderne blodtrykksmedisinene kan forebygge hjerte- og karsykdom, men dette er ikke så godt dokumentert som for vanndrivende og betablokkere, ettersom de er nyere.

Det foregår i dag mange langtidsstudier for å se nøyere på effekten av de nyere blodtrykksmedisinen, og bedre dokumentasjon på effekten vil komme etter hvert som disse studiene blir ferdige.
Vi gjør oppmerksom på at innholdet i denne artikkelen er mer enn to år gammel. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet. Du bør derfor vurdere å skaffe deg et oppdatert svar fra en av våre leger, eller din egen fastlege.

Spør en av våre erfarne leger og fagfolk

Vi tilbyr informasjon om symptomer, sykdommer, skader, samliv og seksualitet. Dersom du ønsker det, kan du velge 100% anonymitet.