Lommelegen tekst
Søk blant 44,773 spørsmål og svar.

Blodpropp

Hjerte og kar:

Blodpropp

Hvis blodet størkner og blir til en propp inne i en blodåre, kalles det en blodpropp. En blodpropp kan tette igjen blodårer som pumper blod til eller fra hjertet. En blodpropp i en dyp vene i kroppen kalles dyp venetrombose; den kommer oftest i leggen.

Artikkelen er hentet fra boka "Kan røde hunder få ørebetennelse?"; en bok om sykdommer for barn og unge.

Hva er en blodpropp?
Hvis blodet størkner og blir til en propp inne i en blodåre, kalles det en blodpropp. En blodpropp kan tette igjen en av blodårene som fører blod fra hjertet og ut i kroppen (en arterie), eller en av blodårene som bringer blodet fra kroppen til hjertet (en vene).

Tett arterie
Når en arterie blir tett, kan det få alvorlige følger for det området i kroppen som skulle hatt blodet. I noen deler av kroppen finner blodet fort andre veier å gå, men andre steder er det ikke slik, og området som ikke får nok blod dør.

Tett vene
Hvis en vene blir tett, kan det hope seg opp blod som ikke kommer fram. Det fører til hevelse. Blodet finner etter hvert andre veier å gå.

Trombose
En blodpropp som sitter fast i blodåreveggen, kalles en trombe, og sykdommen kalles trombose. Men en slik trombe kan løsne og seile med blodet til et annet sted hvor den stenger veien helt for blodet. En blodpropp som løsner slik og ender med å tette igjen en blodåre et annet sted, kalles en emboli.

Overfladisk blodpropp
En blodpropp kan også sitte i en blodåre like under huden. En slik overfladisk blodpropp er ikke farlig. Den kan verken løsne eller tette igjen blodtilførselen til et viktig område. Men den kan føre til betennelse rundt blodåren og i huden. En overfladisk blodpropp som forårsaker betennelse, kalles tromboflebitt.

Årsaker til blodpropp



  • Røyking

  • røyking samtidig som man tar p-piller

  • graviditet og kreftsykdom gjør at blodet lettere størkner og lager blodpropper.

  • Hvis man har vært syk og ligget lenge stille, flyter blodet langsommere og blodet kan lettere klumpe seg sammen til en propp.

  • Hvis man har gjennomgått en operasjon, er det også større risiko for å få blodpropp. Kroppen lager stoffer som får blodet til å størkne der kirurgene har skåret. Dessverre kan disse stoffene få blodet til å størkne også inne i blodårene.

  • Særlig operasjoner i lårbeinet og bekkenbeinet kan føre til blodpropp. De som har gjennomgått slike operasjoner, får medisiner som skal forhindre blodpropp.

  • Noen får blodpropp flere ganger. Da kan årsaken være en medfødt feil i blodet. Blodet levres når det ikke skal.

  • En overfladisk blodpropp kan skyldes at man har fått medisiner sprøytet inn i blodåren, eller at legen har tatt en blodprøve fra åren. All irritasjon i åreveggen kan føre til at blodet klumper seg sammen til en propp.

Tegn på blodpropp
En blodpropp i hjernen fører til hjerneslag. Hjerneslag kan du lese om på her. En blodpropp i blodårene inne i hjertet fører til hjerteinfarkt. Hjerteinfarkt kan du lese om her.
En blodpropp i en arterie i beinet (arteriene er årene som bringer blodet fra hjertet, ut i kroppen) kan i verste fall føre til koldbrann. Koldbrann kan du lese om her. Blodpropp i en vene dypt i kroppen, og blodpropp i en blodåre i lungene kan du lese om nedenfor.

Dyp venetrombose
Dypt inne i armer og bein ligger venene. Det er blodårene som fører blodet fra kroppen, tilbake til hjertet. Hvis en av de store venene tettes igjen av en blodpropp, kommer ikke blodet så fort frem til hjertet som ellers. Blodet finner andre veier å gå, men det går saktere. Armen eller beinet hovner opp, fordi blodet blir liggende og vente på å komme fram. Armen eller beinet bli rødt og vondt. Slik blodpropp kalles dyp venetrombose. Den kommer oftest i leggen.

Noen ganger finner blodet raskt fram til andre vener, og armen eller beinet blir ikke hovent. Da kan man ikke vite at man har en dyp venetrombose.

Undersøkelser ved mistanke om venetrombose
Hvis det er mistanke om at en person har dyp venetrombose, må blodårene undersøkes nærmere. En røntgenlege sprøyter kontrastvæske inn i blodet, og tar så røntgenbilde. Kontrastvæske er et flytende stoff som vises på røntgenbilder. Den vil strømme inn i alle blodårene som er åpne. Der blodproppen sitter kommer ikke kontrastvæsken gjennom, og det vises på røntgenbildet. Da vet legen at det er en blodpropp der.

En annen måte å undersøke om det finnes blodpropper på, er ved å bruke ultralyd. Ultralyd virker som et ekkolodd. På samme måte som man kan se en fiskestim langt nede i sjøen med ekkolodd, kan ultralyd «se» blodstrømmen i en dyp blodåre. Er det ingen blodstrøm, er det en blodpropp. Ultralyd kan du lese mer om her.

Medisiner ved venetrombose
Den som har en dyp venetrombose, får behandling med medisiner rett inn i blodet. Medisinene fortynner blodet slik at det ikke skal levre seg mer. Forhåpentligvis vil de også gjøre blodproppen mindre. Senere kan man få blodfortynnende tabletter. De fleste bruker tablettene i noen måneder, men noen må bruke dem resten av livet. Det kommer an på årsaken til venetrombosen. Pasienten må gå regelmessig til den faste legen sin. Legen vil sjekke at blodet holder seg passe tynt så lenge pasienten bruker medisiner.

Lungeembolisme
En dyp venetrombose kan løsne. Da seiler den med blodet til hjertet, inn i høyre del av hjertet og derfra ut til lungene. Blodåren fra hjertet til lungene deler seg opp i stadig tynnere blodårer for å spre seg ut til alle deler av lungene. Til slutt blir det for trangt for blodproppen. Den setter seg fast. Det kalles lungeembolisme.
Det gjør nødvendigvis ikke så stor skade, fordi det bare blir litt blod som ikke kommer fram til lungene for å få nytt oksygen. Er blodproppen stor, er lungeembolisme livsfarlig: Proppen kan blokkere hele lungepulsåren slik at alt blodet til lungene stopper opp. Blodet får ikke nytt oksygen, og blir ikke kvitt karbondioksid CO2. Hjertet pumper og pumper for å få blodet videre, men greier det ikke. Kroppen får ikke blod og personen dør.

Symptomer på lungeembolisme



  • vondt i brystet og

  • vondt for å puste.

  • han/hun blir svimmel

  • kan besvime

En liten blodpropp i lungene kan kjennes som et plutselig stikk eller hold i brystkassen. Det er ikke lett å vite om noen har lungeembolisme fordi det er mange sykdommer, både farlige og ufarlige, som gir samme symptomer.

Hvis noen får tungt for å puste, får plutselig vondt i brystkassen eller besvimer, må du ringe etter hjelp, uansett. Ring 113.

En person med lungeembolisme må fort på sykehus. Der kan han eller hun få medisiner rett i blodet, og oksygen å puste inn. Oksygen framstilles i spesielle fabrikker, og leveres til sykehus og ambulanser i spesielle kolber. Fra kolben føres oksygenet gjennom en slange til en maske som pasienten puster i, eller en skumgummidott som han har i det ene neseboret.

Hvis lungeembolismen er så stor at den stenger for en stor, eller den største blodåren i lungene, kan livet stå i fare. Er blodproppen mindre, hjelper det som regel med behandling.

Vi gjør oppmerksom på at innholdet i denne artikkelen er mer enn to år gammel. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet. Du bør derfor vurdere å skaffe deg et oppdatert svar fra en av våre leger, eller din egen fastlege.

Spør en av våre erfarne leger og fagfolk

Vi tilbyr informasjon om symptomer, sykdommer, skader, samliv og seksualitet. Dersom du ønsker det, kan du velge 100% anonymitet.