Betaglukaner mot kroniske sykdommer?

Skrevet av lege og ekspert på plantemedisin, Alf Kristoffer Ødegaard.

Betaglukaner er en bestanddel i flere kornsorter. Studier har vist gunstig effekt av fullkorn sammenlignet med siktet mel.

Det reduserer kolesterolnivået og senker blodsukkeret, men reduserer det risikoen for kroniske sykdommer, som hjerte-og karsykdommer og diabetes? Og hva med den immunstimulerende effekten? Kan den virkelig beskytte mot infeksjoner?

Våre immunforsvar

Immunforsvaret vårt består av det medfødte immunforsvar og det ervervede, også kalt spesifikke immunforsvar. Det medfødte immunforsvaret består av flere forskjellige immunceller, blant annet makrofager og nøytrofile granulocytter. Dette tar seg av 99 prosent av alle angrep kroppen blir utsatt for.

Det ervervede eller spesifikke immunforsvaret er mer komplisert og består blant annet av spesifikke antistoffer. Dette reagerer derfor seint ved førstegangsinfeksjon, men ved en annengangsinfeksjon virker det derimot umiddelbart med produksjon av spesifikke antistoffer.

Det spesifikke immunforsvaret deles ofte opp i Th1-celler og Th2-celler. En balansert immunreaksjon er avhengig av et korrekt forhold mellom disse. Forenklet kan man si at Th1-cellene aktiveres ved en akutt respons, mens Th2-cellene er aktive i en kronisk respons. Det er også Th2-cellene som produserer IgE, den typen antistoff som er ansvarlig for allergireaksjoner.

Trenger stimulering

Immunforsvaret trenger jevnlig stimulering og trening for å fungere godt. I slimhinner, tarm og luftveier finnes det masse ”vaktceller”, bl.a. makrofager. Disse fanger opp spesielle signalmolekyler som finnes i mikroorganismene. Når makrofagen har oppdaget et slikt stoff sender det beskjed til resten av immunforsvaret, og vi får en immunrespons på stoffet.

Et slikt signalstoff er betaglukan. Det finnes i veggen til forskjellige bakterie- og sopparter. Makrofagene har glukanreseptorer på overflaten, som gjør at betaglukanet kan binde seg. Stimulering av glukanreseptorene er viktig for å utvikle normal immunfunksjon, samt opprettholde og modulere denne seinere.

I den industrialiserte verden er vi i dag veldig beskyttet mot mikrobiell påvirkning. Immunforsvaret får dermed ikke en naturlig bakteriell stimulering, og mulighet til å utvikle seg. Betaglukan kan muligens kompensere for den manglende stimuleringen, og bidra til utviklingen av et godt og effektivt immunforsvar. Men dette er fortsatt ikke helt kartlagt.

Signaler fra makrofager vil også styre forholdet mellom Th1 og Th2-celler. Det kan derfor tenkes å beskytte mot utvikling av kroniske infeksjonssykdommer og allergi?

Betaglukaner

Betaglukan, eller β-glukan, er en type vannløselige fibre. De finnes i flere korntyper, men hovedsakelig i bygg og havre, hvor mesteparten sitter like under skallet. Forskning har vist at personer som spiser mye fullkorn har mindre risiko for flere typer kroniske sykdommer, spesielt hjerte- og karsykdommer og diabetes. Dette skyldes hovedsakelig at de som spiser mye fullkorn istedenfor siktet mel generelt har bedre kosthold, trener mer og røyker mindre.

Men selv om man korrigerer for livsstilsforskjellene viser det seg at dødeligheten synker ved inntak av fullkorn. Her antar man at betaglukaner kan spille en medvirkende årsak.

Inntak av fullkorn har også i noen studier vist redusert risiko for enkelte krefttyper, men dette er ufullstendig belyst, og her trengs mer forskning for å kunne trekke en endelig konklusjon.

Betaglukaner er som nevnt vannløselig fibre, og kan derfor i en vannløsning danne en gele. I tarmen kan denne gelen binde gallesalter og hjelpe til med å transportere disse ut av kroppen. Gallesalter produseres i leveren, blant annet av kolesterol fra blodet. På denne måten kan betaglukanene bidra til å senke kolesterolnivået. Dette er vist i store studier, og jo høyere kolesterolnivå jo større reduksjonsmulighet.

Siden denne gelen binder vann, forsinker den også opptaket av sukker fra tarmen. Dette gjør at blodsukkeret ikke stiger så fort, og at man ikke trenger et like kraftig insulinsvar for å holde jevnt blodsukker.

Dermed kan man unngå at bukspyttkjertelen blir helt ”utslitt”, og muligens forebygge sukkersyke?

Har du et spørsmål til Lommelegen? Klikk her