Avventende sykemelding

Hver eneste dag blir mellom 4.000 og 5.000 arbeidstakere sykemeldt. Staten betaler årlig ut 30 milliarder kroner i sykepenger, i tillegg til kostnadene arbeidsgiver har de første 16 dagene.

1. september 2008 ble en ny sykemeldingsblankett innført. Legene skal nå vurdere såkalt ”avventende sykemelding”, som betyr at de skal se om det er mulig å tilrettelegge pasientens arbeid på en slik måte at man kan unngå sykemelding.

Erfaring viser nemlig det ofte er mulig å finne alternative arbeidsoppgaver hvis man bare leter etter muligheter. Kanskje kan noen av de belastende arbeidsoppgavene fjernes i en periode, eller kanskje man kan gjøre det man pleier å gjøre så lenge man får lov til å jobbe langsommere.

Målet med den nye sykemeldingsblanketten er å:

Redusere sykefraværet ved å styrke kommunikasjonen mellom lege og arbeidsgiver. Den nye blanketten åpner nemlig for toveiskommunikasjon gjennom arbeidstakeren, i motsetning til den gamle blanketten, som var en enveis informasjonskanal.

Se på muligheten for å tilrettelegge arbeidet slik at sykemelding kan unngås (”avventende sykemelding”).

Sammen finne løsninger som gjør at arbeidstakeren kan være helt eller delvis i arbeid.

Gjøre arbeidsgiver trygg på at det er helsemessig forsvarlig å la arbeidstakeren være i tilrettelagte jobber.

På den nye sykemeldingsblanketten vil legen gi klare meldinger om det medisinsk sett er mulig å være jobb, og gi råd og veiledning om hva slags avlastning som eventuelt kan gjøres. Arbeidstakeren tar med seg blankettens ulike deler mellom lege og arbeidsgiver, og deltar selv aktivt i dialogen begge steder.

Ordningen med avventede sykemelding gjelder kun for de 16 første dagene av en sykemelding (arbeidsgiverperioden).

”Gult kort”
Avventende sykemelding har vært gjennomført som et prosjekt kalt ”Gult kort” i Sogn og Fjordane, og erfaringene herfra var gode. Prosjektet viste at avventende sykemelding har en effekt på sykefraværet.

Blant dem som deltok i ”Gult kort” var 90 prosent i aktivitet uten sykemelding i arbeidsgiverperioden, og 80 prosent av dem som deltok i prosjektet mente at det hadde vært en positiv opplevelse.

95 prosent av arbeidsgiverne som deltok i ”Gult kort” fant måter å legge forholdene til rette for arbeidstakeren på. Arbeidsgiveren har også økonomisk sett stor nytte av å finne måter å tilrettelegge arbeidet på, da ordningen gjelder for den delen av sykefraværet de betaler selv.

Forsøksprosjektet antyder at rundt ett av ti tilfeller egner seg for avventende sykemelding. Dette kan være muskel- og skjelettlidelser, lettere psykiske problemer og lettere skader.

Ideen til og drivkraften bak ”Gult kort” kom fra Kjartan Olafsson, som jobber som fastlege i Sogn og Fjordane. Forsøksprosjektet hans blir dermed nå et permanent, nasjonalt system.

De fleste vil jobbe i en sykdomsperiode
En spørreundersøkelse utført på oppdrag fra Arbeids- og velferdstilsynet viser at

80 prosent av arbeidstakerne er villige til å endre på arbeidsoppgavene sine for å unngå å bli sykemeldt

67 prosent tror at arbeidsgiveren deres vil tilrettelegge arbeidsforholdene slik at sykemelding kan unngås

75 prosent av arbeidstakerne tror at en bedre dialog mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og lege kan bidra til å redusere sykefraværet i Norge

50 prosent tror at avvente sykemelding vil bidra til å redusere sykefraværet på egen arbeidsplass

10 prosent tror at en avventende sykemelding ville ha gjort at de unngikk sin siste sykemelding

Sistnevnte punkt samsvarer også med resultatene fra prosjektet ”Gult kort”.

Undersøkelsen ble utført i august 2008 blant et landsrepresentativt utvalg på 1.000 personer.

”Raskere tilbake”
Den nye sykemeldingsblanketten er en del av en NAV-kampanje kalt ”Raskere tilbake”. Kampanjen er en oppfølging av Sykefraværsutvalget (Stoltenberg-utvalget), og gir sykemeldte arbeidstakere tilbud om raskere sykehusbehandling via fastlegen eller raskere rehabilitering gjennom NAV.

I tillegg til den nye sykemeldingsblanketten omfatter kampanjen tilbud om individuell oppfølging, avklaring og arbeidsrettet rehabilitering, tilbud om behandling hos spesialisthelsetjenesten og lovendringer som sikrer tettere oppfølging av sykemeldte.

Du kan lese mer om kampanjen hos NAV.

Har du et spørsmål til Lommelegen? Klikk her