Autisme hos barn

Ulike typer autisme
Autisme er en samlebetegnelse for ulike undergrupper av såkalte "gjennomgripende utviklingsforstyrrelser". Ulike autismeformer er: Aspergers syndrom, Retts syndrom, infantil autisme og atypisk autisme. Hos barn finner vi rundt 3-4 pr. 1000 som har autisme (alle former). I denne artikkelen omtaler vi infantil autisme, som man finner hos 4-5 av 10 000.

Oppstår tidlig
Tilstanden oppstår i de aller første leveår (tydelig før 3-års alder) og er kjennetegnet ved avvikende fungering/skjevutvikling på områdene sosialt samspill og kommunikasjon, samt en begrenset gjentagende (repetitiv) adferd.

Symptomer

• Kontaktsvikten (selve autismen) er mest uttalt i småbarnsårene. Det lille barnet rekker ikke opp armene, viser ikke gjensynsglede, søker ikke trøst og stabber ikke etter voksne slik som toåringer har for vane. Blikkontakten er forstyrret (granskende blikk som ikke brukes til kommunikasjon eller avverger å gi blikkontakt). Etter 5-års alder er ikke kontaktforstyrrelsen så uttalt lenger, tilknytningen til foreldre og søsken blir sterkere. De deltar ikke i samlek med jevnaldrende og forstår ikke andres følelsesliv.
  
• Man kan se tegn til språkforstyrrelsen svært tidlig ved at det lille barnet ikke pludrer, ikke imiterer og mangler mimikk og gester. Språkutviklingen kan både være forsinket og forvridd. De gjentar ofte det andre sier mekanisk (ekkolali) og skjønner ikke reglene for spørsmål og svar eller bruken av -jeg- og -du-. Grov regel for normal språkutvikling: Fra 2-års alder kommer to-ords setninger og fra da av øker ordforrådet i rasende fart. Barn på 2,5 år bruker ca 200 ord og forstår langt mer enn de kan uttrykke. NB hørsel! Barn med gjentatte ørebetennelser kan få en forsinket språkutvikling.
  
• Den gjentagende/ritualistiske adferden kan arte seg på mange måter. I stedet for å ta lekene i bruk, stiller autistene dem opp i lange rekker, samme leker og samme rekkefølge hver gang. Det er vanlig at de har en sterk tilknytning til et spesielt objekt (vanligvis IKKE et mykt kosedyr), og denne må være med overalt. Det er også typisk at de blir overopptatt av noe, for eksempel togtabeller, datoer, elektriske ledninger etc.
  De viser sterk motstand mot forandringer som f eks å flytte på møbler hjemme eller endre rutiner. Det skal være på den samme måten hele tiden.
  
• I tillegg har de ofte andre problemer som ikke er spesifikt for autisme som frykt, fobier, søvnforstyrrelse og sinneutbrudd.

Utvikling videre
Spontanforløpet viser relativt markerte endringer gjennom barne- og ungdomsårene, særlig omkring 5-års alder. Så det er vanskelig å forutse hvordan utviklingen blir, og dette må man ha med i betraktningen når man setter i gang tiltak. Enkelte autister kan være høyt begavede. De kan greie pensum på skolen godt, men være helt ute av stand til å bli en deltager i andre barns sosiale liv.

Hvordan stilles diagnosen?
Det er enten BUPA (barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling) eller Habiliteringstjenesten for barn ved de lokale sykehus som stiller diagnosen (noe ulik organisering i de forskjellige fylkene). Ring gjerne til den lokale BUPA og spør om det er de som utreder autisme. Man trenger en henvisning fra helsestasjonslege eller fra fastlegen. Foreldrene vil bli intervjuet (begge to) for å få tak på utviklingshistorien, ofte ved et standardisert intervju som kalles ADI (autisme diagnostisk intervju). Barnet blir undersøkt og observert. Ofte brukes video i hjemmet eller i barnehage for å fange opp detaljer. Det er viktig å utelukke andre årsaker, derfor bestilles ofte både blodprøver , MR av hodet, hørselsundersøkelse, nevrologisk undersøkelse osv. En samlet vurdering av alle symptomer og atferd gir diagnosen.

Hjelp videre
Man setter i gang tiltak for å hjelpe både barnet og familien. Dette er en funksjonshemning, og det trengs allsidig hjelp. Behandlingsprogrammet bør innebære et nært samarbeid med foreldrene med rikelig informasjon og kunnskap. Barna må få et individuelt tilrettelagt læringsprogram, og det er behov for veiledning til barnehage/skole og spesialpedagogisk oppfølging. Det finnes gode læringshjelpemidler som er spesielt rettet mot autisme. Noen trenger også avlastningstiltak; økonomisk hjelp får man gjennom trygdekontoret.

Individuell plan
Det blir ofte opprettet ansvarsgrupper der representanter fra skole/barnehage, fagfolk, fastlege/helsesøster møter sammen med foreldre. Det skal lages individuell plan som skal forankres i kommunen der alle tiltak og behov kartlegges.

Hva gjør vi nå?
Ta kontakt med helsestasjon eller fastlegen. Ta gjerne med denne artikkelen. Det kan ta tid å etablere de nødvendige tiltaksordninger. Man må være på forskudd og begynne planlegging tidlig. De finnes ikke noen spesifikk behandling, men en rekke tiltak på mange områder.

Har du et spørsmål til Lommelegen? Klikk her