ANGSTANFALL:  Hjertebank, pusteproblemer, intens frykt og panikk er vanligse symptomer ved et angstanfall. Ofte varer et slikt anfall fra noen minutter, opp til en time.
ANGSTANFALL: Hjertebank, pusteproblemer, intens frykt og panikk er vanligse symptomer ved et angstanfall. Ofte varer et slikt anfall fra noen minutter, opp til en time. NTB Scanpix/Shutterstock

Angstanfall

Plutselig innsettende hjertebank, smerter i brystet og følelsen av å ikke få puste. Det kan være symptomer på et angstanfall.
Oppdatert dato: Tirsdag 8. August 2017

Angstanfall, også kalt panikkangst og panikkanfall, kan oppleves svært skremmende. Anfallet varer ofte kun noen minutter og er helt ufarlig. Særlig første gang det skjer, er man gjerne redd for at det dreier seg om alvorlig hjerte- eller lungesykdom og mange er redde for at de kommer til å dø. Det finnes heldigvis god behandling for lidelsen. 

Lommelegen har tidligere skrevet at angst er et ord som rommer både normale reaksjoner og det kan også være et symptom på en psykisk lidelse.

FÅ HJELP: Ved symptomer på angstanfall bør man kontakte lege.
FÅ HJELP: Ved symptomer på angstanfall bør man kontakte lege. NTB Scanpix/Shutterstock

Når blir angstanfall en sykdom?
Alle kan oppleve angst og panikk. Men når blir dette en sykelig tilstand?
  • Når anfallene er tilbakevendende og uventende
  • Følges av frykt for å få nye panikkanfall, samt frykt for følgene av anfallene.
  • Det oppstår betydelig endring av adferden i forbindelse med disse anfallene.

LES MER: Panikklidelse

Hvordan arter et angstanfall seg? 

Et angstanfall kommer gjerne helt uten forvarsel med plutselig innsettende hjertebank, smerter i brystet og følelsen av å ikke få puste. Dette gjerne samtidig som man føler intens frykt og panikk. Man kan oppleve å bli svimmel, få vondt i magen og hodepine. Ofte varer et slikt anfall noen minutter, men det kan også vare i opptil en time. Det varierer fra person til person hvilke av symptomene som dominerer og hvor lenge det varer, men de fleste opplever en voldsom frykt for å dø eller miste kontrollen. 

I et slikt angstanfall er det mange som begynner å hyperventilere, det vil si puste raskt og overfladisk. Det som skjer når man puster slik er at man puster ut for mye karbondioksid. Når man hyperventilerer kan man oppleve å få øresus, prikking i ansiktet, i fingre og tær og svimmelhet. Man er kanskje ikke engang klar over at man hyperventilerer. 

Ofte får slike anfall konsekvenser i form av at personen som opplever et angstanfall vil forsøke å unngå liknende opplevelse igjen ved å unngå situasjonen hvor anfallet kom. Dersom for eksempel anfallet kom på en buss, kan det føre til at vedkommende ikke tar buss igjen. Man sitter gjerne igjen med en vedvarende frykt for flere anfall. I verste fall kan dette føre til at man unngår mange situasjoner og isolerer seg. 

Angstanfallet kan både komme i en situasjon hvor det har kommet tidligere, eller som personen vet at han eller hun er redd for. Men kan også komme helt uventet.

Når et angstanfall kommer skjer det en stor aktivering av den sympatiske delen av nervesystemet. Det er denne aktiveringen som gir mange av symptomene.

LES OGSÅ: Sosial angstlidelse

Adrenalin og angst
- De fysiske reaksjonene ved angst kommer på grunn av stresshormonet adrenalin, som er et "fight or flee"-hormon. Kroppen settes i alarmberedskap når farlige situasjoner oppstår og vi blir redde, for å enten kunne slåss eller flykte. Alarmberedskapen i kroppen består blant annet i at pulsen går mye raskere, slik at mer blod kan sendes til musklene slik at vi kan løpe vekk fra faren. Setter man en injeksjon med adrenalin på et menneske, så får man også mye av de samme reaksjonene. 
LEGE BRYNJULF BAREXSTEIN FORKLARER MER: - Angst for angsten

 

Lurer du på noe?
Spør en av våre leger.
Psykisk helse
Friederike Rieger

Kan det være noe annet enn et angstanfall? Og hvordan vite forskjellen?

Det finnes ingen test som kan konkludere med at en person har et angstanfall. Men en lege vil kunne samle all informasjon fra både samtale, observasjon, undersøkelse og eventuelle tester, slik som EKG på legekontoret og således mene noe om hva det ikke er. Dersom man ikke finner holdepunkter for at det er hjertesykdom, lungesykdom eller annen akutt sykdom, kan ofte både lege og pasient være tryggere på at det er et angstanfall. Kanskje må man legges inn på sykehus for å observeres hvis man har brystsmerter, for eksempel, fordi noen blodprøver må tas i flere sett med timer mellom for å kunne si noenlunde sikkert at det ikke dreier seg om for eksempel hjerteinfarkt.

Brystsmerter, kvelningsfornemmelse og hjertebank kan i seg selv ha flere andre årsaker enn angstanfall. Noen av årsakene kan være hjerteinfarkt, akutt astmaanfall eller annen lungesykdom, blodpropp i lungen, sykdom i hovedpulsåren, refluks av syre opp i spiserøret, og mange flere. Hyperventilering kan også skyldes en del av de nevnte tilstandene over, men også diabetisk ketoacidose (akutt tilstand ved diabetes 1), forgiftninger, forhøyet stoffskifte med flere. 

HYPERVENTILERING: Hvis man hyperventilerer, kan det hjelpe å puste i en papirpose.
HYPERVENTILERING: Hvis man hyperventilerer, kan det hjelpe å puste i en papirpose. NTB Scanpix/Shutterstock

Hva kan man gjøre selv dersom man har et angstanfall?

Hvis man vet at det er et angstanfall, kanskje fordi man kjenner det igjen fra tidligere opplevelser, kan det være man klarer å mestre det på en bedre måte enn tidligere. Hvis man hyperventilerer, kan det hjelpe å puste i en papirpose (må huske å også puste i vanlig luft, så man ikke bare puster inn gammel luft) , eller å holde pusten noen sekunder etter at man har pustet inn og noen sekunder etter at man har pustet ut. 

Hvordan kan man hjelpe en som har et angstanfall?

Dersom det er første gang noen opplever disse symptomene, og særlig dersom det dreier seg om brystsmerter og kvelningsfølelse, bør man ringe legevakt eller 113, fordi det kan være vanskelig å vite at det faktisk dreier seg om et angstanfall.

Uansett hva som feiler vedkommende, er det viktig å oppføre seg rolig mot den som opplever angstanfallet, og hjelpe til med å ringe etter hjelp. Ved et angstanfall kan det dessuten hjelpe å påpeke at dette har skjedd før, det var ikke farlig da heller. Å påpeke hvordan pusten er, dersom personen med angstanfallet hyperventilerer, og oppfordre til å puste roligere, kan også hjelpe. Eventuelt oppfordre til å holde pusten noen sekunder etter hvert innpust og noen sekunder etter hvert utpust. 

Når personen har roet seg, kan man snakke om hvilke følelser og tanker personen hadde før anfallet og hvordan man kanskje kan unngå fremtidige anfall. 

Hvordan oppsøke hjelp og få behandling? 

Lommelegen har tidligere skrevet om behandling for ulike angstformer.

Ved symptomer på angstanfall bør man kontakte lege. Både for å utelukke mer alvorlige sykdommer, men også for å få hjelp til å mestre angstanfallene. For det finnes hjelp å få, heldigvis. Kognitiv atferdsterapi er et av behandlingsalternativene. Det finnes også medikamenter som man kan bruke mot angst og depresjon. Disse er reseptbelagte og må startes i samråd med lege.

Kognitiv atferdsterapi betyr at man prater med en psykolog, en psykiater eller en interessert fastlege. Man ser gjerne på hva slags tankemønstre personen har og hvordan hun eller han reagerer på tankene sine. Denne teknikken lærer en hvordan man skal håndtere angstsykdommen. Man kan også bruke pusteteknikker for å håndtere anfallet når det kommer. Andre teknikker som brukes er eksponeringsterapi, der man øver på å være i situasjoner som man frykter vil utløse angstanfall. Kognitiv atferdsterapi har best dokumentert effekt. 

Denne artikkelen er ikke ment å erstatte kontakt med lege. Skrevet 07.06.17 av Katharina Eimind, lege

kilder: Legemiddelhandboka.no (T5.1.1.2 Panikklidelse) 07.06.17.helsebiblioteket.no 07.06.17, uptodate.com (patient education:panick disorder) 07.06.17 lvh.no (hyperventileringsanfall) 07.06.17, lvh.no (panikkangst) 07.06.17

LES OGSÅ PÅ KK.NO: Kjenner du angsten kommer snikende på?